Idretten har mildt sagt blitt satt under et kritisk søkelys fra pressen det siste året, noe VG fikk SKUP-diplom for i fjor.
Men er sportspressen en kritisk vakthund eller en ivrig supporter?
Det spørsmålet stilte debattleder Ingerid Stenvold fra NRK seg til panelet, som besto av kommentator Leif Welhaven i VG, kommentator Esten O. Sæther i Dagbladet, kommunikasjonssjef Niels Røine i Norges idrettsforbund og fotballekspert og advokat Lise Klaveness.
Debatten ble heftig med ordvekslinger om åpenhet, kritisk journalistikk og mangel på det, om bindinger og dobbeltroller og doping.
- Journalistikkens lettvinte lillebror
Kommentator Leif Welhaven i VG mente at ting har blitt bedre i sportsjournalistikken, men:
- Det er langt igjen til sportsjournalistikken blir kvitt sitt selvpåførte rykte som journalistmetodens lettvinte lillebror, sa han fra scenen og pekte på tre punkter som måtte på plass før man var friskmeldt:
- Den journalistfaglige metoden må legges til grunn for dekningen. Welhaven mente at mange journalister har søkt seg til sportsredaksjoner fordi de er opptatt av sport, men at selve idretten har vært drivkraften - over journalistikken.
- Viljen og interessen til å lete etter viktige saker mangler. Welhaven mente at man må begynne å lete i postlister og mindre på det «hendelsesstyrte hamserhjulet».
- Redaksjonene må jobbe mye mer med å legge til rette for undersøkende og gravende journalistikk - og ikke bare fylle flater og faste innslag.
Welhaven var i heftig debatt med Dagbladets Esten O. Sæther flere ganger i løpet av seansen.
- Prater ned sportsredaksjonene
Dagbladets kommentator uttalte at han ble «nesten forbanna» da han så tittelen på foredraget, som var «Den store sportsdebatten: Supporter eller journalist?».
- Jeg har jobbet som sportsjournalist siden 1984 - har hatt alle mulige redaktørjobber i Dagbladet - og jeg mener at vi i ganske systematisk prater ned sportsredaksjonene våre. Vi kunne tatt nøyaktig samme problemstilling og ført den rundt regional- og lokalavisene og sett de samme utfordringene, sa han og fortsatte:
- Vi har utfordringer når det gjelder nærhet, kjennskap og verdier vi egentlig ønsker å formidle. Dette er en gammel debatt. Jeg tror ikke det fungerer slik at dette er noe kjempeproblem.
Sæther uttalte at han ønsker seg mer kritisk journalistikk - og at han synes det var fantastisk bra at det ble tildelt en SKUP-pris til en sportsredaksjon i fjor.
Samtidig kritiserte han VG for omfanget av saker - og her mente han ikke bare åpenhetsdebatten, men også når det gjaldt dopingsaker.
- Når vi ser på hva som er feil ved idrettsbevegelsen vår, må vi evne å se hvordan vi egentlig står oss på det jeg synes er vesentlig: Verdidelen. Da skal vi passe oss innmari ved å prate og skrive vekk folk som har gode verdier og ønsker å fremme gode verdier, sa han og fortsatte:
- Da jeg kom tilbake til sporten (etter å ha vært borte), hadde norsk idrett forandret seg (2004). Da var det blitt et veldig individualisert samfunn. Dagbladets program har vært å stå opp for fellesverdier.
- Når vi snakker om gravejournalistikk og skal finne ut hvem som fikk lunsjer av hvem, vil jeg mener det er viktigere å sjekke verdiregnskapet. Hvorfor gjør folk dette og hva ønsker de å fremme? spurte han seg.
- Jeg hadde så uendelig lyst til å vise hvor god trener jeg var
- Har dere blitt for opphengt i reiseregninger, bilag og slike ting - og rett og slett glemt verdiene, spurte debattlederen til Welhaven og VG.
- Jeg mener reiseregninger er en del av et lite spørsmål som er prinsipielt. Det er mer journalistfaglig problematisk at Esten O. Sæther gjentatte ganger bruker Dagbladets spalteplass som kommentator til å komme med syrlige stikk mot jobben vi har gjort, sa han og sparket hardt tilbake:
- Bakteppet her er at du har stått på fotballforbundets lønningsliste som fotballtrener for landslaget i futsal, du har vært sponsorrepresentant og en del av dekningen selv osv slike ting. Med hvilken objektivitet klarer du å vurdere noe du selv har vært en del av? sa han til latter fra salen.
Noe Sæther svarte ærlig på:
- Jeg hadde så uendelig lyst til å vise hvor god trener jeg var. Og vi fikk utmerkede resultater. Jeg er ærlig på det. Dette var å ta en jobb for et nytt landslag og det var med omtrent ikke forbundsstøtte i det hele tatt. Jeg hadde ikke gjort det igjen, men nå har jeg gjort det. Jeg sluttet for to år siden, sa han og understrekte at han fikk støtte fra sin sjefredaktør John Arne Markussen, som han sier uttalte at «hans journalister skal få lov til å gjøre en jobb i samfunnet».
Debattleder Stenvold ønsket å få svar på spesielt to ting i løpet av debatten:
- Idretten er profesjonalisert, det er store penger i omløp, idrettsorganiasjonene er blitt en del av næringslivet, men fanger norske sportsredaksjoner opp alt dette?
- Ofte er det tette bindinger mellom mediene og idrettsutøvere/organisasjoner. Er sportsjournalistene supportere eller kritiske journalister, eller er de litt begge deler?
- Begriper ikke hvordan NRK kan bruke deg
Fotballkommentator og advokat Lise Klaveness mente at sportsdekningen i Norge er i økende grad kritisk, noe hun observerer fra utsiden.
- VG og NRK og noen andre mediehus har begynt å satse på det og det merkes. Før var det mer mangelvare. Idretten har gått gjennom en vanvittig profesjonalisering og før var journalistene mer «kompiser». Men pengene har profesjonalisert bransjen - og det er på høy tid at det blir mer kritisk journalistikk, uttalte hun.
Hun fikk selv kritikk fra scenen på grunn av det som kan oppfattes som en dobbeltrolle - når hun kommenterer fotball for NRK - og samtidig behandler saker som medlem av Norges fotballforbunds påtalenemd.
Det var kommunikasjonssjef Niels Røine i Norges idrettsforbund som reagerte særlig:
- Jeg begriper ikke hvordan NRK kan bruke deg som fotballekspert når du sitter i påtalenemda. Du kan kommentere saker på en søndag kveld, og det skjer en stygg takling og rødt kort, - som du har meninger om - og dagen etter skal du sitte med fotballforbundets logo på deg og ta avgjørelser. Det jeg skjønner jeg ingenting av, sa han og ble replisert av Klaveness:
- Det skjønner ikke du noe av nei. Det er et helt uavhengig organ, sa hun til sitt forsvar, men hun innrømte samtidig at det kan være vanskelig og at hun og andre gjør vurderinger rundt sin habilitet der det er nødvendig.
