Politikerne ble nærmest usynlige i mediene etter valget: Jakten på oppmerksomhet og presse er byttet ut med spill og korridorpolitikk

Lederne for de største norske partiene i Norge er omtalt flere titalls tusen ganger så langt i år.

Tar man med en av de aller mest omtalte politikerne i landet, Sylvi Listhaug så er tallet 87.500 presseklipp så langt i 2017.

Det er allerede 1.600 flere presseomtaler enn i hele 2016 - og skyldes nok at det var stortingsvalg i år.

Men det er en vesensforskjell på før og etter valget, viser et søk i medieovervåkningsverktøyet Atekst (etermedier ikke inkludert).

Den viser at flere av politikerne ble nærmest usynlige i spaltene - over natta (se grafikk).

– Prioriterer ikke valgkampen

Politisk kommentator Eirik Bergesen, som i stortingsvalget jobbet med valg for TV 2, sier det er en viktig grunn til at mediene nå holder seg utenfor rampelyset:

– De prioriterer ikke mediene, fordi valgkampen skapte splid mellom Regjeringen og samarbeidspartiene og internt i Arbeiderpartiet - som fortsatt ikke er leget godt inn i budsjettprosessen, forteller han.

Hvis man sammenlikner statsminister Erna Solbergs presseomtale i de to månedene før valget og så langt i oktober, så viser det at hun ble omtalt 226 ganger hver dag i august og september i snitt.

I oktober derimot er hun omtalt 1.747 ganger, noe som viser at statsministeren blir omtalt i snitt 102 ganger hver dag. Det er en halvering fra dekningen før valget.

– Arbeiderpartiet har hatt nok med seg selv

Går man til andre siden av den politiske fløyen og kikker på partileder Jonas Gahr Støre (Ap), så er situasjonen slik at han ble omtalt i 184 presseklipp i snitt de to siste månedene før valget.

I oktobers første 17 dager derimot, er presseomtalen ned 68 prosent - fra et snitt på 184 saker om dagen - til 57,8 saker.

– Arbeiderpartiet har hatt nok med sin egen interne maktkamp og det rotet som dette skapte for tildelingen av komitéverv. Samtidig har Støre løsnet opp retorikken sin. Til eget sentralstyre umiddelbart etter valget var han svært personlig og når han i Stortinget kaller regionreformen «et makkverk», tyder det på en opposisjonsleder som ønsker å være mer offensiv, sier Bergesen.

Han opplever også at det er spesielt stille fra de to utspillspartiene Frp og Venstre.

– Det sier noe hvor sensitiv prosessen omkring ny regjeringsplattform og statsbudsjettet. Det sier også noe om det vanvittige trøkket Listhaug og hennes apparat kjørte i sluttspurten, og hvor dedikert media rapporterte hennes agenda, sier Bergesen og fortsetter:

– Etter valget har hun blant annet brukt tid på å distansere seg fra noe av den retorikken. Det er ikke like spennende for media og har derfor fått langt mindre dekning. På den annen side tyder medierapportene de siste dagene på at sentrale statsråder beveger seg ubemerket omkring i forkledning.

Listhaug er mindre omtalt

Nettopp Sylvi Listhaug - Fremskrittspartiets frittalende innvandringsminister, har for alvor befestet posisjonen sin som en av de mest omtalte politikerne i norske medier.

Siden Listhaug begynte som landbruksminister i 2013 er hun omtalt over 64.000 ganger i norske medier, viser en gjennomgang i medieovervåkningsverktøyet Atekst.

Og naturlig nok ble det mye omtale i forkant av - og under valget.

I august og september ble innvandringsministeren omtalt 6.021 ganger - noe som gir et snitt på over 100 presseomtaler hver eneste dag (etermedier er ikke med).

Når vi nå er halvveis i oktober derimot, har omtalen falt til et daglig snitt på 33 presseklipp. I månedens 17 første dager er hun omtalt 562 ganger, som er en nedgang på 67 prosent.

I fjor var Sylvi Listhaug den mest omtalte politikeren i Norge - nest etter statsminister Erna Solberg.

En annen forklaring på hvorfor det er stillere rundt norske politikere nå, kan være at mange har lagt bak seg en svært krevende valgkamp - og at nå foregår mye politisk spill i kulissene, der man jobber med potensielle regjeringskonstellasjoner og posisjonering.