Nå forklarer han hvorfor han er lei av å se vinklingen i norske medier.
– Det er fordi vinklingen skaper et inntrykk av at noe, som i de fleste tilfeller er totalt usannsynlig, er sannsynlig eller mulig. Den skaper et inntrykk, og i dette tilfellet også frykt, for noe som ikke er realistisk, sier Omdal til Medier24.
– Er det greit å bruke denne typen vinkling om intervjuobjektet faktisk sier at han eller hun ikke vil utelukke det de blir spurt om?
–Nei. Om man vinkler en sak på dette, gjør man det som er i den ene enden av spekteret til det viktige. Å ikke utelukke noe, betyr bare at man tar forbehold om at det kan skje. Man kunne laget en lang liste over alt som ikke kan utelukkes, svarer Omdal og legger til:
– I en så alvorlig situasjon som vi er i nå, er det viktig å ikke gjøre folk unødig engstelige.
– På ingen måte sannsynlig at det skjer
For å illustrere poenget sitt, tegner Omdal opp et tenkt eksempel.
– Journalister kan jo stille spørsmål som «Kan du utelukke at annet hvert menneske i Oslo dør?» og få til svar at ingen kan utelukke det. Men, det er på ingen måte sannsynlig at det skjer, sier han.
Journalist Sven Egil Omdal.Ole Alexander Saue
På spørsmål om bruken av «utelukker ikke»-vinklinger har økt med tiden, er den erfarne mediemannen usikker.
– Jeg har ingen statistikk på det, men det skjer veldig ofte. Om det skjert mer eller mindre i dag enn tidligere, kan jeg ikke slå fast. Men oppslaget fra Twitter-meldingen er ikke det eneste i nyere tid, sier han.
– Som journalist har man ofte dårlig tid, og jakter selvsagt gode vinklinger. Hva gjør man om man får et «utelukker ikke»-svar?
– Her vil jeg sitere Per Thomsen, som var min første redaktør. Han sa at journalistikk handler om å skrive fort og riktig. Enhver idiot kan skrive fort og galt. Yrket vårt består av å skrive hurtig og rett, svarer Omdal.
Han mener journalister har et ansvar for å stille et kontrollspørsmål for å finne ut hvor realistisk et scenario er, om kildene svarer at de ikke vil utelukke det.
Får støtte fra NRK-ledelsen
Redaktør for NRK Direkte, Espen Olsen Langfeldt, er enig i poengene som Omdal trekker fram.
– Dette blir en form for hypotetisk vinkling av saker. Det blir for enkelt å gjøre det, og vi skal unngå slikt i NRK, sier Langfeldt til Medier24.
Han mener sannsynligheten for at scenario som ikke utelukkes kan skje, avgjør om man kan vinkle saker på det eller ikke.
– Et spørsmål av denne typen må komme med oppfølgingsspørsmål, der man spør hvor sannsynlig det er at noe skjer. Er det lite sannsynlig, danner det svært sjelden grunnlag for en slik vinkling, sier han.
– Da vil vi kanskje ikke få se slike vinklinger fra NRK i fremtiden?
– Vi kan ikke utelukke det, men vi skal i alle fall jobbe hardt for å unngå det, sier han spøkefullt.
– Språket er veldig viktig i krisetider
NRKs språksjef, Karoline Riise Kristiansen, sier at mediene må være ekstra bevisst på språket de bruker under en pandemi som den vi opplever nå.
Espen Olsen Langfeldt, redaktør i NRK DirekteErik Waatland
– I krisetider er språket vårt veldig viktig. Da må vi spesielt passe oss for å bruke ord som tradisjonelt og historisk er oppfattet som positive eller negativt ladet, sier Riise Kristiansen til Medier24.
Hun minner også om at mediene har et ansvar som må tas på alvor.
– Mediene har også et generelt ansvar for å ikke spre frykt. Dette handler ikke bare om ord, men også om bilder og på hvilken måte ting slås opp på, sier hun.
Avslutningsvis forteller hun at NRK er opptatt av å ikke ty til de mest tabloide grepene.
– NRK har, som allmennkringkaster, et helt spesielt ansvar for å faktasjekke at det vi melder stemmer, og at det vi formidler ikke er for tabloidisert, men presenteres som nøktern informasjon.
NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen (t.v). Her avbildet sammen med NRKs nyhetsdirektør Helje Solberg.Even Hye T. Barka
