Espen Goffeng, skribent, universitetslektor og forfatter. Han skriver på M24 om mediekritikk.
Espen Goffeng, skribent, universitetslektor og forfatter. Han skriver på M24 om mediekritikk.

KOMMENTAR:

Når pressen gir skjeve bilder, synker tilliten

Gir dere blaffen i forskningen? Er det politiske hensyn som gjør at dere ikke forholder dere til forskningen? Er det klikkmengde? Er det latskap?

Publisert Sist oppdatert

Dette er min første spalte for Medier24. Jeg kommer i stor grad til å bruke den til å påpeke temaer hvor våre medier gir et skjevt bilde av virkeligheten. Dessverre er det mange eksempler på dette, og det er skadelig i en tid hvor såkalte fake news har en viss effekt på vår offentlige samtale.

Fake news er avhengig av flere ting for å fungere og få fotfeste. Det kan være politisk misnøye av forskjellige slag. Eller det kan være en synkende tillit til myndigheter og meningsbærere. Det er her pressen kommer inn. Når pressen gir skjeve bilder, synker tillit. Og dette blir det mest effektive påskuddet og den beste gjødselen for «alternative» medier og «alternative fakta», som en av Trumps å, så mange pressekontakter kalte dem.

Jeg vil begynne med et tema som igjen ble kommentert rett før jul. I en tekst om netthets ble det hevdet at Lan Marie Berg ble hetset på nett fordi hun er ikke-hvit kvinne. Det er sikkert sant til en grad. Hetserne var selvfølgelig «misfornøyde hvite gubber», som det alltid er. Man er alltid på trygg grunn når man legger skylden på slike, uansett hva som er sant og ikke. «Hva om hun var en hvit mann» spør overskriften, og mer enn hinter til at slike ikke blir utsatt for noe som helst. Ja, hva om hun var en hvit mann?

Dette er en av omtrent en halv million lignende tekster som sier det samme. Også her i Medier24 har det vært hevdet at «kvinner og minoriteter hetses ut av debatten» på nærmest unikt vis. Forholder man seg bare til våre mediers fremstilling av dette, så er omtrent 95% av hetsen rettet mot kvinner, helst ikke-hvite. 95% av hetsen utføres av hvite gubber, som selv aldri blir utsatt for noe. Jeg har ikke funnet noen grundig kvantitativ undersøkelse som går gjennom hva slike tekster faktisk sier. Men alle dere som leser denne teksten vet godt at jeg treffer ganske godt med en slik antagelse. Om dere ikke er med på det, gjør et søk og se hva som dukker opp.

Problemet ligger jo her i at folk faktisk lever i samfunnet vårt. De opplever ting. De prater med folk. Og deres opplevelser stemmer ikke alltid overens med dette voldsomt ensidige bildet. Og det bør det heller ikke gjøre. Dette voldsomt ensidige bildet stemmer nemlig ikke overens med forskningsresultater.

For eksempel gir Fritt Ord jevnlig ut resultater på dette. Jeg kommer her til å bruke resultatene til Institutt for samfunnsforskning, som etter å ha forsket på ytringsflaten vår i fire år med midler fra nettopp Fritt Ord, ga ut boken Boundary Struggles. Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over resultatene de kom frem til. Og det tok meg ikke lang tid å forstå at min overraskelse hadde grobunn i at pressen jeg egentlig skal kunne stole på, hadde gitt meg et feil bilde.

Hva viste så deres fire år lange undersøkelse? Den viste små forskjeller på hvor mye hets forskjellige grupper blir utsatt for. Kvinner rapporterer noe mer hets og hat. Men forbausende lite, om man har tatt sin tidligere virkelighetsoppfatning fra avissider.

Det er noen forskjeller på hvordan hetsen fortoner seg. Kvinner utsettes for mer kjønnet hets. Menn for mer voldstrusler. Og det er forskjell på hvordan grupper selv reagerer på hets og hat.

Det samme gjelder for majoritet og minoritet. En gjennomgang av tekster i media ville tilsi at forskjellene rett og slett er enorme. Nærmest ensidige. Men forskningen viser ikke dette. Tvert imot viser de også her små forskjeller. Og resultatene her i Norge speiles i lignende forskning i andre vestlige land. Det er nok faktorer og nok aspekter ved dette til at jeg ikke vil forsøke å summere opp undersøkelsen her. Jeg vil bare fremholde denne påstanden, og håpe at flere i mediene våre leser forskningen.

Det er rett og slett slik at det inntrykket avisene gir den vanlige leser er nærmest uten kontakt med virkelighet, om det er faktisk forskning man forholder seg til som «virkelighet». Så da spør jeg dere i media: hva kommer dette av? Kjenner dere ikke forskningen? Gir dere blaffen i forskningen? Er det politiske hensyn som gjør at dere ikke forholder dere til forskningen? Er det klikkmengde? Er det latskap? Er det bare det at tekster som gir et skjevt bilde av virkeligheten flommer inn til dere, og at dere ikke klarer å motstå dem? Eller er dere redde for negative konsekvenser om dere ikke støtter opp om et politisk korrekt men akk så feilaktig bilde av hva netthets går ut på?

Uansett er dette alvorlig. Mediene våre skal være forvaltere av noenlunde troverdig informasjonsspredning. Og som tidligere sagt, så er det sjokkerende mange temaer som gir det samme inntrykket som jeg har beskrevet her.

Denne spalten – som jeg er fristet til å gi navnet «Skeivt Inntrykk» - kommer dessverre ikke til å gå tom for inspirasjon med det første.

Powered by Labrador CMS