Erna Solberg foran landets politiske journalister: - En fordel om Resett var underlagt presse­etikken

Onsdag inviterte Stortingets presselosje til seminar om tilliten til den politiske journalistikken – og statsminister Erna Solberg stilte på grilling fra NRKs Fredrik Solberg. 

Et av temaene som kom opp er diskusjonen rundt statsråder og statssekretærers frihet til å ytre seg – ikke som representanter fra regjeringen, men som samfunnsdebattanter, i lys av Sveinung Rotevatns støtte til annonsørboikott av Resett. 

– Hvor går grensa?, spurte Solvang. 

– Rotevatn har ikke gjort dette som statssekretær, men som politisk engasjert medlem i Venstre. Regjeringen har ikke noe standpunkt rundt diskusjoner om hvilke blogger enkelte skal annonsere eller ikke annonsere på, sa Solberg og fortsatte: 

– Tyngden fra regjeringen skal ikke vi legge inn i denne typen spørsmål, sa hun videre. 

Solvang spurte videre om når man skal se på Twitter-kontoen til Rotevatn som en kanal for regjeringens offisielle politikk – og når man skal se på det som noe han skriver som Venstre-medlem og engasjert samfunnsdebattant. 

– Det er bare hvis man vil mene at Twitter-kontoen til Rotevatn alltid representerer regjeringens meninger, sa Solberg. 

Resett underlagt presseetikken?

I spørsmålsrunden i etterkant av diskusjonen spurte NRKs Magnus Takvam om hvor stor frihetsgrad Solberg egentlig mener statsråder og statssekretærer har, når det kommer til å uttale seg om saker som ikke er regjeringens politikk. 

– Hvor stor frihetsgrad har de? Og kan ikke dette gjøre velgerne forvirret, spurte Takvam. 

– Jeg tror velgere av og til er klokere enn vi tror de er, sa Solberg og fortsatte:

– I utgangspunktet mener jeg at statssekretærer og statsråder, ikke minst på sine områder, skal representere regjeringens politikk. Men i spørsmålet i en allmenn debatt – som Resett-diskusjonen om boikott eller ikke boikott – så mener jeg det ligger utenfor det, det ligger mer i det å være samfunnsdebattant, svarte Solberg. 

Hun fortsatte med å peke på at hun tror det hadde vært en styrke om også Resett var underlagt presseetikken. 

– Det som hadde vært fint hadde vært om Resett var en del av den presseverdenen, sa hun.

– At Helge Lurås var medlem i redaktørforeningen?, spurte Solvang. 

Solberg pekte på at det er det pressen selv som regulerer dette, men at hun mener det hadde vært en god idé om også Resett var underlagt presseetikken. 

– Jeg mener det hadde vært en fordel for oss alle – at de var medlemmer og ble regulert ut fra samme regelverk. Men da må de også følge reglene, understreket Solberg. 

– Min kalender er underlagt sikkerhetslovgivningen

Videre dreide diskusjonen seg inn på offentlighet rundt kalendere – og den langvarige diskusjonen om kalenderinnsyn. 

Her mente Solberg at de har strukket seg langt for å etterkomme Sivilombudsmannens krav om at elektroniske kalenderposter skal være underlagt offentlighetsloven. 

– Vi har åpnet innsyn, som vi også har lagt fram. Innsyn, ikke i selve kalenderen, men i de eksterne aktivitetene, sa Solberg. 

Hun fortsatte med å peke på at det er betydelige sikkerhetsutfordringer knyttet til at for eksempel hennes kalender skal være mulig å be om fullt innsyn i. 

– Min kalender er underlagt sikkerhetslovgivningen i Norge. Den inneholder mye rart – for eksempel hvor og når vi kjører fra – og er et planleggingsinstrument for mitt liv, sa Solberg, som understreket at det vil bli krevende om hun skal føre to parallelle kalendere. 

Hun trakk også fram at hun ønsker seg en bredere debatt rundt vedtaket til Sivilombudsmannen – og tok til orde for at Stortinget burde få si sin mening om det hun omtaler som en betydelig utvidelse av bestemmelsen i offentlighetsloven. 

– Prinsippet må vi ha en diskusjon om, sa Solberg. 

– På grunn av sikkerhet, spurte Solvang? 

– Nei, for det er en stor ny fortolkning av hva som er innenfor og hva som er utenfor offentlighetsloven. 

Solberg understreket også at det er en pågående gjennomgang av offentlighetsloven, men ville ikke si om diskusjonen rundt kalenderinnsyn ville bli behandlet i samme slengen som gjennomgangen av offentlighetsloven. 

Solberg pekte også på at det finnes diskusjoner om andre typer dokumenter som heller ikke er omfattet av offentlighetsloven, blant dem R-notater – altså regjeringens egne interne notater. 

– Det er en del ting mange har lyst til å ha offentlighet om – for eksempel R-notater. Det har alltid vært respektert at de er unntatt offentlighet. Hvis vi ikke får det, hadde vi fått r-notater som ikke inneholder det vesentlige, sa Solberg og understreket at hun mener det hadde gitt dårligere styring av offentlig sektor. 

– Det er forskjell på saker 

NRKs Sigrid Sollund løftet problemstillingen med at det finnes debatter der ingen representanter fra Regjeringen ønsker å stille til – og at samtlige takker nei til å delta, over lengre tid. 

Solberg pekte på at det er stor forskjell på debatter, og at pressen ofte avkrever at man skal stille til debatt lenge før det har kommet en avklaring i en sak. 

– Det er forskjell på saker. Det er saker det er vanskelig å sitte i debatt om – og å stille til debatt i en pågående sak er vanskelig, også for regjeringens representanter, svarte Solberg.

Solberg pekte også på at det finnes debatter man takker nei til fordi man mener premissene for debattene er feil, eller fordi man skal møte deltakere som representerer få andre enn seg selv.