Kontoret til statsminister Erna Solberg jakter nye kommunikasjonsmedarbeidere. Stillingsannonsen bekrefter behovet for god nynorskkompetanse.

Berit Roald, Sxanpix / faksimile

Hvor mange skrivefeil kan statsministerens kontor få plass til i én liten stillingsannonse på nynorsk?

SØNDAGSPOSTEN: Svaret er fem feil, på tre linjer. Til en jobb i kommunikasjonsavdelingen.

Bård Borch Michalsen

Publisert 09.04.2017 - 21:05

Denne artikkelen er over to år gammel.

Statsministeren leverer.

Denne gangen leverer kontoret gode argumenter for at opplæringen i nynorsk må styrkes, ikke svekkes.

Kommunikasjonsseksjonen hos statsministeren trenger nye folk. Det går det an å forstå.

Denne annonsen bød SMK på i Aftenposten og andre aviser i helgen.

For å lokke mulige søkere har seksjonen laget en annonse i kortform, med henvisning til en nettadresse for mer omfattende informasjon.

Annonsen er på nynorsk. Det er hyggelig.

Så ser dessverre selv en trofast bokmålbruker fem feil i den tre linjer lange teksten om den ledige stillingen:

Bård Borch Michalsen:

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Adjektivet mogeleg kan ikke brukes. Det kan derimot adverbene mogelegvis eller kanskje.
Avsenderen vil antakelig si presist hvor lenge vikariatet varer. Derfor er tallordet eitt bedre enn den ubestemte artikkelen eit.
pressehandtering, ikke pressehandering.
vikariat, ikke vikariet.
Publikasjon er et hankjønnsord som skal bøyes slik substantiver i hankjønn oftest blir bøyd. Derfor: publikasjonar, ikke publikasjoner.

Så kunne jeg lagt til:

Når kommunikasjonsfolk skal liste opp fenomener, bør de klare å få til parallellitet mellom det som listes opp. Siste setning bør derfor endres: Vi arbeider bl.a. med pressehandtering, planlegging av reiser og arrangement og publisering på nett og papir.

Nynorskfaget er truet. Mange mener det må være tilstrekkelig at elevene får oppleve gleden ved nynorsk litteratur.

Jeg tror ikke at slike gleder alene vil gjøre elevene i stand til å skrive tekster på nynorsk.

Et av våre departementer annonserte i fjor etter en taleskriver.

I annonsen presiserte departementet at aktuelle søkere måtte beherske begge målfører.

Jeg tror det er viktigere at de som arbeider i staten, behersker begge målformer. Dialektkunnskap får heller være en morsom hobby.