Statsminister Erna Solberg varsler ifølge Pressens offentlighetsutvalg en lovendring for å kunne hemmeligholde kalenderen sin. Dette etter en henvendelse fra Dagbladet om innsyn.
I en uttalelse fra utvalget møter forslaget skarp kritikk. Uttalelsen lyder i sin helhet:
«Statsministeren varsler lovendring for å hemmeligholde kalenderen sin. Alvorlig og oppsiktsvekkende, mener Pressens offentlighetsutvalg.
Etter en klagesak fra Dagbladet har Sivilombudsmannen slått fast at samfunnet har rett til innsyn i statsministerens og offentlig ansattes kalender i Outlook.
Utvalget mener det er lite tillitsvekkende at statsministeren velger å svare på dette med at regjeringen så raskt som mulig vil fremme forslag om lovendring slik at samfunnet ikke lenger skal få tilgang til disse opplysningene.
I uttalelsen viser Sivilombudsmannen til at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, og at innsyn i kalenderoppføringer vil være en mulighet for allmennheten til å kontrollere hvilke møter som gjennomføres og hvem som deltar på møtene og hva som er agendaen på møtene. Dette er viktig for allmennhetens demokratiske kontroll, fastslår Stortingets ombudsmann.
Lovfestet rett til innsyn bygger på et prinsipp om at samfunnet selv skal få velge hvilke opplysninger man ønsker tilgang til fra det offentlige. Ordningen er en forutsetning for at mediene skal kunne drive uavhengig kontroll gjennom innsyn. At statsministeren selv velger ut hvilke møter samfunnet skal vite om, slik praksis er nå, er å snu dette prinsippet på hodet.
Utvalget mener det er alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren i brevet til Sivilombudsmannen sammenligner innsyn i kalenderoppføringer med «overvåking». Slik utvalget ser det avslører dette en grunnleggende svikt i forståelsen for og betydningen av retten til innsyn i et demokratisk samfunn, og en mangel på forståelsen av egen rolle.
Utvalget vil dessuten minne om at offentlighetsloven har unntaksbestemmelser som verner om møter som av legitime grunner ikke skal offentliggjøres, for eksempel av hensyn til Norges forhold til andre land eller av sikkerhetshensyn. Private offentliggjøringer i kalenderen vil ikke være omfattet av innsynsretten. Med andre ord er det type opplysning, og ikke hvor den står, som avgjør retten til innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som bla. hindrer at forvaltningen kan omgå loven ved å føre opp opplysninger et bestemt sted. For kalenderoppføringer vil dette være spesielt aktuelt der man sender over møteagenda og tilhørende dokumenter, i Outlook. Dette er opplysninger som har vært omfattet av innsynsretten i over 40 år.
Pressens offentlighetsutvalg vil derfor be regjeringen tenke seg om en gang til før man fremmer forslag om en lovendring som vil nekte samfunnet tilgang til opplysninger som vi tradisjonelt har hatt innsyn i, og som ifølge Sivilombudsmannen er en viktig del av allmennhetens demokratiske kontroll.
En lovendring vil føre til at det blir vanskeligere for samfunnet å følge med på hva som skjer i forvaltningen, og det vil føre til mer hemmelighold på et område det er nødvendig og viktig med en effektiv uavhengig kontroll.»
