- Vi må ikke bli immune mot hatytringer på nettet, advarer statsminister Erna Solberg

Også likestillingsombud Hanne Bjurstrøm reagerer på omfanget.

– Det er veldig mye, særlig i lys av at dette gjelder en allerede redigert debatt, sier hun til NTB.

Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som står bak rapporten om omfanget og karakteren og konsekvensene av hatefulle ytringer på Facebook. Rapporten, som er den første i sitt slag i Norge, ble tirsdag lagt fram på LDOs årskonferanse, med blant andre statsminister Erna Solberg (H) til stede.

Avdekke debattkultur

Formålet med undersøkelsen er å granske debattkulturen på sosiale medier.

– Vi vet alle at det er veldig mye hat og fordommer der ute, særlig når det gjelder muslimer. Vår undersøkelse bekrefter at det er ganske fæle tall, sier Bjurstrøm.

LDOs har analysert om lag 2.000 kommentarer til like mange nyhetsoppslag fra NRK og TV 2 på Facebook i april og mai i år.

Av disse er 200 kategorisert som hatefulle, det vil si ytringer som er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende, og som rammer et individs eller en gruppes verdighet, anseelse eller status i samfunnet.

Solberg: Må snakkes i stykker

Solberg mener mange av kommentarene er sjokkerende og provoserende. Det må jobbes mot hatefulle ytringer på flere fronter, fastslår hun.

– Regjeringen har satt dette arbeidet høyt på dagsordenen, sa hun i sin tale til årskonferansen og pekte på at nettet bidrar til at de hatefulle ytringene spres raskere og når flere.

– Vi kan ikke tie fordommer i hjel. De må fram i lyset. De må diskuteres, debatteres og bekjempes – snakkes i stykker. Vi må ikke bli immune, advarte hun.

Mandag lanserte regjeringen nettsiden hatytringer.no.

Religiøs og etnisk slagside

I LDOs undersøkelse troner integrering øverst som det temaet som genererer flest hatefulle ytringer. Deretter følger religion og tro, flyktninger, migrasjon og asyl, terror og likestilling.

Nesten to av tre hatytringer retter seg mot grupper som muslimer og innvandrere. Av hatytringene som retter seg mot religion, handler 82 prosent om islam, mens 83 prosent av ytringene har ikke-vestlige etniske grupper som målskive.

Menn er klart overrepresentert: Ifølge rapporten står en mannlig Facebook-profil bak 73 prosent av hatytringene i undersøkelsen.

Kommentarene er samlet inn tidligst tolv timer etter publisering. Dermed har nyhetsmediene hatt mulighet til å redigere debatten i tråd med sine retningslinjer.

Ønsker ikke sensur

Akkurat det gjør omfanget enda mer skremmende, mener Bjurstrøm.

– Dette er jo ytringer som allerede er moderert. Mediene bør kanskje være mer aktive i måten de modererer på, sier Bjurstrøm, som samtidig advarer mot mer sensur.

– Det ønsker vi ikke. Men samtidig utfordrer vi mediene til å se nærmere på hvordan de kan få debatten opp på et annet nivå. Hva risikerer en ung, muslimsk person å møte dersom han eller hun vil følge en debatt på nettet? spør hun.

– Demokratisk problem

LDO har også spurt 1.000 tilfeldig spurte Facebook-brukere hva de mener om debattnivået. Her sier 53 prosent at de ikke orker å delta på grunn av den negative tonen. Et flertall av dem er kvinner.

– Dette er et kjempeproblem. En stor del av dagens meningsutveksling er flyttet over på sosiale medier. Dette er et demokratisk problem, slår Bjurstrøm fast.