Postfaktuell, pokéstopp og parallellsamfunn nådde ikke helt opp: «Hverdagsintegrering» er årets nyord 2016

Oslo (NTB-Mette Estep): Statsministeren snakket i nyttårstalen sin om folks daglige innsats for å inkludere flyktninger og asylsøkere. Hun oppsummerte det i ett ord: hverdagsintegrering.

Hvert år kårer Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøyskole (NHH), årets ord.

Det kan være et nyord eller ord av nyere dato som har preget året.

– Vi hadde hundrevis av kandidater på lista, men det var ikke egentlig et vanskelig valg i år. Hverdagsintegrering ble brukt første gang i år allerede 1. januar. Deretter ble det tatt i bruk av mange ettersom flyktninger og integrering var et tilbakevendende tema, sier seniorrådgiver Ole Våge i Språkrådet til NTB.

Det var statsminister Erna Solberg (H) som introduserte begrepet i nyttårstalen:

– Det ble katapulten for ordet. Det har så vidt blitt brukt før, men det er blitt et 2016-ord. På mange måter er det en videreføring av 2015-ordet flyktningdugnad, som var innsatsen, primært fra kommunenes side, for å få på plass mottak og tilbud i fjor. I år har vi kommet et skritt videre, sier Våge.

Språket utvikler seg

Språket er i konstant utvikling, i takt med samfunn og teknologi. Det dukker opp behov for nye begreper, beskrivende og lettfattelige, i takt med utviklingen.

Lista fra Språkrådet inneholder ytterligere ni ord og fraser som ekspertene mener peker seg ut som betegnende for språkutvikling i 2016.

– Vi har med motsatsen til hverdagsintegrering, parallellsamfunn, som beskriver situasjonen der integrering ikke gjennomføres og en kultur eller etnisitet dominerer et område uten å bli integrert, sier Våge.

Professor Andersen understreker at det er viktig å se hele lista under ett:

– Som helhet gir den et samlet bilde av 2016, en slags komprimert norgeshistorie for året som gikk.

Et annet fenomen som har preget Norge i et par år er ungdomsserien «Skam», som virkelig har tatt av i 2016:

– Uttrykket lø er med. Det er ikke helt nytt blant ungdom, men med «Skam» er ungdomsspråket blitt allemannseie, sier Våge.

– Vi kunne laget en hel ordliste bare basert på «Skam». Men lø ble valgt fordi det er så språklig interessant. Vi vet ikke helt opprinnelsen, trolig er det arabisk, men det kan være noe så sjeldent som et nytt, norsk ord, sier Andersen.

Mørk utvikling

I utvelgelsen brukes dataverktøy utviklet av forskningsselskapet Uniresearch, som fanger opp nye ord fra mange store riks- og regionsaviser.

Noen ord dukker først opp i akademisk og politisk sammenheng, kanskje i kronikker og debattinnlegg, før det sprer seg i dagligtale. Ord som formidlingsøkonomi og postfaktuell havner muligens i den kategorien.

– Så har vi selvsagt nye ord på utviklingsfenomen vi kunne vært foruten, og i år har vi «det mørke nettet» som eksempel på det, sier Våge.

Et spørsmål man må stille seg, er om et ord er kommet for å bli, eller om det er en døgnflue, som pokéstopp, som er på årets toppliste.

– Skremmeklovn kom derimot ikke med fordi vi mener det er et lite vesentlig fenomen, men vi var usikre. Min personlige favoritt i år er fleksitarianer. Det ordet var det behov for. Det er lettfattelig og trenden rundt kommer bare til å vokse, spår Våge.

Ti på topp nyord for 2016:

• Ett av kriteriene for å velge ut årets ord er at det skal være hyppig brukt i år.
• Det skal også være aktuelt, kreativt, levedyktig og ha gode språklige kvaliteter.

1) hverdagsintegrering/kvardagsintegrering

2) lø

3) postfaktuell

4) fleksitarianer/fleksitarianar

5) parallellsamfunn

6) brexit

7) formidlingsøkonomi

8) pokéstopp, pokéstopp

9) burkini

10) det mørke nettet

(Kilde: Språkrådet, Uniresearch)

• For ordens skyld: Denne saken ble sendt ut mandag 12. desember klokken 12.42, med en anmodning om sperrefrist «for publisering på nett» til tirsdag 13. desember klokken 06.00. NTB har ikke opplyst hva som ligger bak dette ønsket, utover at det var et ønske fra Språkrådet. Medier24 har valgt å ikke etterkomme ønsket.

LES MER: Om nyordene på lista, fra Språkrådet

Hverdagsintegrering ble knapt brukt før statsminister Erna Solbergs vektla det i nyttårstalen 1. januar 2016. Siden har mange tatt i bruk sekkebetegnelsen for innsatsen til vanlige folk for å integrere flyktninger og innvandrere. Nyordet viser at integrering først og fremst skjer i hverdagen, ikke i offentlige dokumenter og redegjørelser. Med andre ord er integrering ikke bare et teoretisk begrep, men også en hverdagshandling.

Det er et også godt eksempel på at grunnleggende samfunnsendringer skaper viktige og varige nyord. Det har gode språklige kvaliteter, og vi mener det er kommet for å bli i språket.

I den populære Skam-serien har vi alle blitt kjent med ungdomssjargongen, også utenfor Norges grenser. Blant de mange ungdomsordene utmerker lø seg. Tidligere ble det brukt i betydningen ‘kult’, nå som ‘teit, kjedelig’. Ordet er ikke helt nytt, men det er først nå det har blitt allemannseie og for alvor blitt brukt i skriftspråket. Noen har pekt på at ordet kanskje kommer fra det arabiske ordet for ‘nei’, /la/. Ordet viser oss at språklig kreativitet og danning av nyord ofte skjer blant ungdom i uformelle sammenhenger.

Vi elsker å debattere debatten. Mange mener at samfunnsdebatten er mer preget av følelser og retorikk og i mindre grad saklige argumenter basert på kunnskap og fakta. Vi stiller ikke diagnosen, men har merket oss at nyordet og adjektivet postfaktuell har kommet inn i språket vårt for å beskrive denne tendensen, særlig i tilknytning til folkeavstemninger og valg i Storbritannia og USA. Nå er fenomenet neppe helt nytt, men blant annet sosiale medier har bidratt til at feilinformasjon sprer seg med et langt høyere tempo enn tidligere, mener mange. Ordet blir blant annet brukt i uttrykk som postfaktasamfunn.

Du trenger ikke være vegetarianer for å droppe kjøtt og andre matprodukter. Nye livsstiler og nytt engasjement for miljø og bærekraft har gitt oss fleksitarianere, de av oss som velger bort kjøtt, fisk, melk, og egg innimellom eller nokså ofte. Ordet er dannet over samme lest som vegetarianer, og en slik ordlaging basert på analogi er alltid språklig spennende for språkinteresserte. Vi tror også at ordet slår røtter i språket vårt.

På samme måte som hverdagsintegrering har preget samfunnsdebatten i år, har ordet parallellsamfunn også gjort det. Ordet har blitt brukt i noen år nå med betydningen ‘isolert minoritetsgruppe som lever på siden av majoritetssamfunnet’. Begrepet har vist seg å være ganske fleksibelt og har gått fra å være brukt om islamistiske innvandrermiljø til også å gjelde noen kristne konservative miljø, arbeidsinnvandringsmiljø og andre grupper som står utenfor fellesskapet. Selv om det er omdiskutert om parallellsamfunn overhode eksisterer i Norge i dag, viser bruken av ordet at det har funnet en nisje i språket vårt.

Det har vært flere politiske valg med overraskende resultatet i 2016. Et av dem gjelder Storbritannias utmelding av EU, noe som gav oss nyordet brexit, som har vist en eksplosiv bruk i år. Ordet er laget som en sammentrekning av britisk og exit (British exit), på lignende måte som ordet grexit, som stod på 2012-listen vår.

For to år siden stod delingsøkonomi på årets nyordliste. Nå har vi fått formidlingsøkonomi, som omfatter mer. Det dreier seg om den delen økonomien som baserer seg på utleie og salg, ikke bare deling av produkter og tjenester, gjennom nye teknologiske platfomer som f.eks. apper. Ordet ble så vidt brukt i 2015, men slo igjennom i år.

Mange kommer nok til å huske Pokémon-farsotten som herjet i 2016. Folk gikk mann av huse for å fange Pokémon-figurer utvalgte steder i nabolaget. Disse stedene ble omtalt som pokestopp (også skrevet pokestop). Ordet var helt nytt i 2016, og det spørs hvor lenge populariteten varer. Det er likevel interessant å observere hvordan egennavnet Pokémon har avlet det alminneliggjorte fellesnavnet pokestopp.

Ordet burkini har vært i bruk noen få år, men slo igjennom for fullt i 2016. Det dreier seg om en heldekkende badedrakt og orddanningen avdekker betydningen: ‘burka’ + ‘bikini’. Her har man tatt deler av to ulike ord og smelte dem sammen til et nytt, noe som gjerne kalles teleskopord av språkvitere. Teleskopord er nokså sjeldne i norsk og er oftest importerte fra engelsk. Det er også burkini.

Det mørke nettet har vært et ukjent sted for de aller fleste av oss. Imidlertid har flere politisaker i det siste vist oss at internettet har en kryptert, anonymisert del som blant annet blir brukt til omsetning av narkotika, våpen og barnepornografi. Flerordsuttrykket har dessverre blitt aktualisert i 2016. Samtidig viser det også at det ikke bare er enkeltord som øker ordforrådet vårt, det skjer også ved såkalte substantivfraser som det mørke nettet og – fra fjorårets liste – det grønne skiftet.

Andre viktige og gode nyord som ikke nådde opp på lista, er genredigering, rulleplass, sirkulærøkonomi, faktaresistent, blokkjede, pysjdag, elitemottak og skremmeklovn.