- ERLEND FUGLUM, seniorrådgiver og partner i First House. Kronikken ble først publisert i Trønder-Avisa og gjengitt etter avtale.
Er det virkelig selvutnevnte, millimetermålende overdommere som skal redde det politiske engasjementet?
Landets ledende mediehus har lansert en egen nettside for faktasjekking: Faktisk.no.
Det er fristende å spørre hva journalistene pleier å gjøre til daglig, etter som de trenger en egen uavhengig redaksjon for faktasjekk?
Setter de ut oppgaven for at de faste redaksjonene skal få jobbe i fred uten faktakrav? Det er sikkert godt for dem å få konsentrere seg om å grave videre i dagens avgjørende spørsmål:
Er Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard et par – eller er de ikke ...?!
Intensjonen er god.
Faktisk.no ble lansert som et svar på den voksende utfordringen med «fake news». Gode intensjoner er imidlertid ingen unnskyldning for å gjøre en dårlig jobb.
Men først – hva handler det egentlig om?
Falske nyheter, «fake news», er et reelt og voksende problem. I et forsøk på å påvirke folk, dikter man opp falske historier – løgner – og fremstiller dem som om de er ekte nyhetssaker. Overskrifter, bilder og ingresser spisses for å lure folk til å spre dem på sosiale medier.
Og de spres – av mange.
Slik kan mange påvirkes og få feil inntrykk av en sak. I USA er det dokumentert at til og med ekstreme falske nyheter påvirker folks oppfatning.
Målinger har vist at 9 prosent av velgerne trodde at Hillary Clinton var forbundet med en pedofiliring, en løgn som ble spredt mye på sosiale medier før valget.
I Norge har ikke falske nyheter blitt et betydelig problem enda, selv om vi har sett eksempler på det her på berget også.
Faktisk.no har da så langt heller ikke ettergått noe som ligner en falsk nyhet. Men de har publisert en rekke tradisjonelle faktasjekker – der de tar for seg løsrevne sitater fra politikere, og sjekker faktagrunnlaget for disse.
I mange av tilfellene prøver journalistene å finne «fasit» på saker der det ikke finnes noen fasit, der det ikke er helt opplagt hva som er «riktig eller ikke».
Et eksempel er når de ettergår en påstand Frp-leder Siv Jensen kom med om at større vekst i privat enn offentlig sysselsetting.
Med basis i tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) konkluderer Faktisk.no med at Jensen tok feil. I etterkant har imidlertid forskningsdirektøren i SSB problematisert faktasjekken – og fastslår at faktasjekkerne kom «skjevt ut».
Forskeren forklarer at det ikke finnes noen udiskutabel fasit, mye avhenger av hva og hvordan man teller.
Det er imidlertid ikke bildet Faktisk.no tegner.
Journalistene har også sjekket flere saker der politikere forsøker å være pedagogiske, å gjøre kompliserte saker forståelige slik at de gir mening for folk flest.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ønsket å illustrere viktigheten av matjord og jordvern når han sa at utbygging av Ikea på et jorde i Vestby vil føre til «50 000 mindre brød hvert eneste år til all evighet.»
Her fastslår faktasjekkerne at regnestykket er riktig – men konkluderer likevel med at Vedum tar helt feil ...!
Årsaken er at det i dette konkrete prosjektet er forutsatt å flytte matjorda. Ekspertkilden de baserer seg på for å gi Vedum strykkarakter? En forsker som er betalt av Ikea for å utrede spørsmålet.
Journalisten problematiserer ikke spørsmålet om uavhengighet, og henter heller ikke inn andre ekspertvurderinger. Da er det kanskje ikke så rart at faktasjekken ikke med ett ord omtaler at det er sterk faglig strid om effekten av jordflytting.
Journalisten vet det ikke, eller har ikke skjønt det. Men «fakta» har de likevel «sjekket» – og fasiten blir stående ... Her skygger millimetermål og detaljer for det politiske poenget. Et poeng som fortsatt står seg veldig godt.
Samfunnet og politikken blir stadig mer komplekse.
I min jobb møter jeg daglig godt utdannede toppledere, dyktige folk som likevel sliter med å forstå og følge med på den politiske debatten.
Hvis den jevne velger skal ha den minste mulighet for å ha en mening når de står foran valgurnen om to måneder, så er vi helt avhengige av at politikerne forenkler når de snakker til oss.
Forenkling av saker trengs for at vi skal forstå hva de handler om. Spissing av saker trengs for at vi skal forstå hva som er de politiske forskjellene.
Når du forenkler og spisser så må du kutte ut mange nyanser. Du har ikke rom for å ta alle forbeholdene, hvisomatte dersomatte. En slik diskusjon ville druknet oss i detaljer som egentlig ikke er vesentlige for folk flest.
Vi ville sovnet av omstendelighet – «Drep, meg herre konge – men ikkje med graut!»
Forenklinger og spissformuleringer er ikke falske nyheter – det er kommunikasjon som gjør politikk tilgjengelig for folk, som gjør at flere enn «ekspertene» kan forstå og engasjere seg i samfunnet vårt.
Hvis faktasjekkerne skal fortsette langs den linjen de har valgt til nå, der de inntar rollen som detalj-pirkende overdommere i debatten, så er jeg redd de ødelegger for politisk diskusjon.
Uten forenkling og spissing vil ingen gidde å lytte til hva politikerne sier. Færre vil delta i diskusjonene. Færre vil engasjere seg i politisk arbeid.
Og færre vil kanskje stemme, for den typen faktasjekk som drives her dyrker avmakt og politikerforakt.
Det var vel neppe det som var målet for prestisjeprosjektet.
