Utvalget mener at Nettavisen i denne saken ikke har brutt noen punkter i Vær Varsom-plakaten.
Utvalget kom likevel frem til en samlet vurdering på punkt 3.3, noe som vil si at saken er i grenseland, men den kvalifiserer ikke til fellelse i Pressens Faglige Utvalg.
Det gjelder en sak publisert tirsdag 25. februar 2020 med tittelen «Ekteparet Riise har kemneren på nakken – igjen».
Innklager er John Arne Riise og hans manager Erland Bakke.
Nettavisen omtalte Riises selskap «Alle Skal Med AS» som ble begjært konkurs. I artikkelen ble det publisert et bilde av Riise sammen med kona, som var daglig leder i selskapet. Videre ble det henvist til hva som kom frem i en kredittsjekk av Riise.
Innklager mener Nettavisen har brutt åtte punkt i Vær Varsom-plakaten.
Det gjelder punkt 3.3, 4.1, 4.4, 4.5, 4.7, 4.10, 4.13 og 4.14.
Innstillingen til PFU sier at Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.
Utvalget konkluderte med at de ikke går for en fellelse, men at de skjerper uttalelsen sin til en samlet vurdering på punkt 3.3.
Vær Varsom-plakaten
3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.
– Det er krevende at både klager og medie har så ulike versjoner av hva som er skjedd, presiserer Anne Weider Aasen.
Diskusjonen i møtet gikk på dette med å avklare hvilke premisser som gjelder.
– Det handler om et løfte om å ikke bli sitert, inkluderer et løfte om å ikke bli indirekte sitert heller, sier Øyvind Kvalnes.
Videre sier han at han heller mot kritikk på punkt 3.3.
– Hvis en person loves å ikke bli sitert også blir tillagt to utsagn i teksten, mener jeg at det er en manglende oppklaring, sier Øyvind Kvalnes.
Aasen svarer med at dette er noe klager hevder som Nettavisen avviser, og at det da ikke er lett å vite hva som er skjedd her.
– Hvis vi går for en fellelse av Nettavisen, legger vi klagers opplevelse til grunn, sier Aasen.
– Jeg synes 3.3 er det som er kjernen i denne saken, sier Nina Hernes.
- Det er noe rotete med måten man har avklart premisser på her, som jeg synes gjør det vanskelig. Det er journalistens oppgave å avklare dette på forhånd, sier Gunnar Kagge.
Bakke mener Nettavisen har brutt punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten, fordi han ble sitert mot sin vilje. Manageren opplyser om at han ikke kjente til konkursbegjæringen da Nettavisen tok kontakt, og at hans svar kun ble gitt som bakgrunnsinformasjon.
Innklagerne mener også at vinklingen på ekteparet Riise gjennom tittel og bildebruk gir et misvisende inntrykk av at det er privatpersonene som har kemneren på nakken.
Nettavisen avviser at de kun tok kontakt for å få «bakgrunnsinformasjon» som ikke skulle brukes til noe.
«Det er riktig at Nettavisens journalist og Bakke ble enige om at dette ikke var et intervju, og at Bakke ikke skulle siteres. Det ble han heller ikke, men de konkrete faktaopplysningene fra Bakke ble selvsagt brukt i saken», skriver Nettavisen i sitt tilsvar.
Innklagerne mener at Nettavisen har «forfulgt Riise med å gjøre kredittvurderingen av han ukentlig og månedlig». De mener også at avisen har prioritert negativer saker om Riise, og unnlatt å skrive positive saker om Riise.
PFU understreker viktigheten av at mediene er nøye med å klargjøre premissene i kontakt med kilder. Utvalget synes det virker som om at de er enige i at klager kunne gi opplysninger, men at han ikke ville siteres.
Likevel mener utvalget at dette ikke innebærer et presseetisk brudd. Det er fordi saksopplysninger ikke anses som spesielt sensitive eller rammende.
Når det gjelder vinklingen på ekteparet Riise i tittelen, merker PFU seg at det i ingressen kommer frem at det handler om Riises selskap, og utvalget at klager må akseptere spissingen. Utvalget mener det også var relevant å publisere bilde av ekteparet, ettersom kona var daglig leder.
