Førsteamanuensis Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI, institutt for strategi og logistikk, har nylig publisert rapporten «Young Digital Life», der han spurte noe over 400 studenter om deres digitale (medie)vaner.
Og konklusjonen er klar:
Unge bruker mye tid på nettet. Nær sagt alle bruker mye tid på for eksempel facebook.
Studentene leser også nyheter, primært på nett og mobil.
De bruker gjerne mye tid på nyhetene.
Men vil ikke betale for det.
- Du kan se en nesten skremmende lav vilje av betalingsvillighet på nyheter. Tre prosent sier at de vil betale for lokale nyheter. Jeg satte også en pris i spørsmålet - 79 kroner per måned, for digitale nyheter. Det er fordi det er samme prisnivå som for eksempel Netflix tar. Og fordi det er viktig med en konkret pris i et slikt spørsmål, mener jeg, sier Eirik Wilberg til Medier24.
Betaler for andre ting
Wilberg understreker i rapporten at det ikke nødvendigvis er en representantiv utgave for dagens unge, da undersøkelsen er gjort blant 400 av studentene som går bachelorstudiet ved BI.
Men mener samtidig at studien gir en «snapshot into understanding the digital life of the young, and how it influences their daily life».
Studien forteller blant annet at 93 prosent av de spurte bruker Facebook daglig.
Men studentene leser så definitivt nyheter: Nyheter på internett er på andre plass, med 86 prosent bruk. Mens 76 prosent leser på mobiltelefonen.
Og de bruker tid på å følge med i verden, viser Wilbergs undersøkelse. Mange bruker mye tid på nyhetene:
- 24 prosent bruker over tre kvarter hver dag på nyheter, uavhengig av hvilken plattform de leser, sier Wilberg. (Se rapporten for mer om tidsbruk).
Og de oppfatter nettaviser på internett som sin viktigste nyhetskilde - både for generelle og lokale nyheter:
Betale for nyheter vil de imidlertid ikke. Men det er ikke noe galt med økonomien eller betalingsviljen deres:
- 75 prosent av studentene abonnerer på en betalt versjon av for eksempel Spotify eller Wimp. Det er ikke noe i veien med pengene eller betalingviljen, så det går mer på at det må være et produkt de vil betale for, sier han.
- Må tilpasse seg digital, betalt hverdag
Erik Wilberg er lenge beskyldt for dommedagsprofetier, men føler at han får «stadig mer rett». Og understreker at han ikke er mot lokalaviser. Ei heller tror han det er umulig å få betalt for gode produkter:
- Jeg sier det som jeg alltid har sagt: Du må ha en unik posisjon og å ha noe å fare med, å tilby leserne. Noe som er relevant for den målgruppen du er i.
- Det har også litt med kultur og tradisjon å gjøre, hvor du kommer fra. Folk fra mindre steder er nok mer tilbøyelig til å betale for unikt, lokalt innhold, spår Wilberg.
Og fortsetter:
- Problemet er at vi har levd med et mantra om at vi klarer ikke å ta betalt for nett. Nei, det gjør du ikke hvis du ikke tilpasser deg til å ta betalt på nett. Det er en vanskelig balansegang, som vi kaller det - å tilpasse seg til framtida, samtidig som man tar vare på det eksisterende.
- Applausen vil stilne
- Uten fullt trøkk på det digitale, kommer papiravisene til å slite om veldig få år, mener Erik Wilberg.
- Under helgas landsmøte i Landslaget for lokalaviser fikk flere applaus for å snakke om at de ikke satser på internett. Hva tenker du om det?
- Jeg tror at den applausen kommer til å bli stille. De kan helt sikkert holde på noen år til, og små lokalaviser som koster noen hundrelapper i året, har kanskje et lengre liv. Men før eller siden kommer den digitale realiteten til å slå inn også der. Og de avisene som koster 3000 kroner i året vil få større utfordringer.
- Og så - det er jo litt bakstreversk å sitte å applaudere for å ikke være på internett.
- Men de tjener ikke penger på nett, sier gjerne noen av disse redaktørene?
- Da vil jeg spørre: Har du forsøkt å gjøre det?, svarer Wilberg kontant.
