- Kuttene i Aftenposten og Adressa er bare en forsmak på radikale grep som vil tvinge seg fram i medielandskapet

Det neste blir sammenslåinger og kutt i frekvens, spår medieøkonom Erik Wilberg.

NTB

Publisert 15.09.2016 - 14:29 Sist oppdatert 15.09.2016 - 14:29

Denne artikkelen er over to år gammel.

Oslo (NTB-Jan-Morten Bjørnbakk): De dype kuttene i Aftenposten og Adresseavisen er bare en forsmak på radikale omstruktureringer som vil tvinge seg fram i det norske medielandskapet, mener ekspert på medieøkonomi.

Schibsted og Polaris offentliggjorde torsdag kutt - på 40 stillinger i Aftenposten og 60-75 stillinger i Adresseavisen. Sistnevtne kan dermed komme til å kvitte seg med hver tredje ansatt i mediehuset.

– Mediehusene nærmer seg en smertegrense. Adresseavisen vil ikke klare å kutte 60 årsverk uten å ty til omorganiseringer som vil innebære en viss kvalitetsforringelse, sier Erik Wilberg - som er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI campus Bergen.

Og legger til:

- Aftenposten er inne i sin minst 10. rasjonaliseringsrunde, og det er ikke mye igjen av gamle Aftenposten.

Drastiske grep

Han tror inntektssvikten fra annonsører vil tvinge fram enda mer drastiske grep.

Bare de siste årene er inntektssvikten i papirannonser på over 1 milliard kroner.

De neste årene vil vi se en radikal omstrukturering der kjente og tradisjonsrike mediehus vil forsvinne, spår Wilberg.

– Vi vil se at flere redaksjoner vil bli slått sammen. I Schibsted ligger både Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad klare for hogg. Polaris vil ha litt større problemer med å slå sammen Adresseavisen med andre mediehus i sitt konsern, sier Wilberg til NTB.

Færre utgivelser

Ifølge medieøkonomen er vi ikke langt unna at mediehusene begynner å regne på hvor få abonnenter de vil klare seg med hvis de kutter kostbar papirdistribusjon.

Konsernene har så langt ikke rørt denne store kostnadsposten ved å redusere antall utgivelser. Men det ligger langt oppe i dagen.

– Det vil bety færre utgivelser per uke og mye større trykk på online distribusjon. Til nå har konsernene ikke våget å røre denne problemstillingen fordi man fortsatt tjener ganske gode penger på det papirbaserte annonsemarkedet. Men nå ramler også det med 25 prosent i året, sier Wilberg.

Brukerinntekter

Den eneste veien ut er å klare seg med inntekter fra brukerne.

Her vil den særnorske store avisfloraen kunne være redningen for bransjen.

– Vi har mange små og mellomstore foretak som er store og best på sine områder. Hvis man forvalter sitt pund riktig her, vil den beste strategien ut være å satse på lokale utgivelser som ikke kan erstattes av andre.

- Men før det skal vi se at en god del trykte aviser vil bli todagersaviser og kanskje ukeaviser, sier han.