Det er et ekkelt gufs fra gamle dager når politikere blander seg i medienes prioriteringer

Det er godt at vi har ivrige mediepolitikere. Men det er totalt uakseptabelt at de blander roller, som igjen kan utfordre medienes troverdighet

Erik Waatland

Publisert 24.11.2018 - 06:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

Noen på Stortinget må hviske i øret til Åslaug Sem-Jacobsen at hun ikke lenger representerer NRK og at hun må forholde seg til spillereglene.

Fredag ble det kjent at mediepolitisk talsperson i Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, ber kulturministeren om hjelp til å realisere et NRK-konsept på vegne av sin NRK-ansatte venn, melder nettavisa Kampanje.

Sem-Jacobsen har selv en fortid som prosjektleder i NRK og kjenner miljøet, arbeidsmetodikken og folkene. Men hun må passe seg.

Fagbladet har avslørt en mildt sagt problematisk innblanding fra Senterpartiet, der Sem-Jacobsen, som nettopp har møtt en NRK-venn om å ha større fokus på en muslimsk høytid, spør Trine Skei Grande følgende i en SMS gjengitt av Kampanje:

«Fordi slik jeg kjenner til deg så kunne det kanskje passet ifht ideologi og også i forhold til melding du jobber med om tro og livssyn. Greia er at Vivi og andre i underholdningsavdelingen mener de må gjøre mer for integrering og det å opplyse befolkningen når det kommer til muslimer; og har lyst til å rydde sendeflater på NRK1 for å feire ID. Jeg syns forslaget er topp, mange fellestrekk med hvordan vi feirer jul og mye å lære her. Og et flott signal. Som jo kommer til å bli mottatt dårlig i enkelte kretser….», skrev hun i meldingen.

Heldigvis har vi en kulturminister som tilsynelatende skjønner prinsippet om en armlengdes avstand. Selv hevder Sem-Jacobsen, i en billig forklaring, at hun er fersk og ikke skjønte hvordan man gikk fram for å involvere det offentlige i slike prosjekter.

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for at vi skal bevare tilliten vår i befolkningen.

Hvis noen får et inntrykk av at det er politikerne på Stortinget som sitter bak spakene i Norges største medier, så får vi et problem. Jeg tviler ikke på at Sem-Jacobsen har de beste intensjoner, men vi må alvorlig talt forvente en større profesjonalitet fra en av våre folkevalgte.

Det er heller ikke første gang Sem-Jacobsen blir bedt om å holde fingrene av fatet.

TV 2-sjef Olav T. Sandnes ble åpenbart provosert da Medier24 kunne fortelle om et lokalkontoropprør – og Senterpartiets mediepolitiker kom på banen og sa:

– Jeg liker dårlig at det snakkes på to forskjellige måter innad til de ansatte og utad, sa hun da.

Bakgrunnen for konflikten er at på interne møter har TV 2s ledelse kommunisert at en redaksjonell oppbemanning på et lokalkontor betyr at det må ansettes to i Bergen, mens eksternt har blitt kommunisert at det er én til én.

TV 2-sjef Olav T. Sandnes reagerte sterkt på at Sem-Jacobsen blandet seg i de interne forholdene i kanalen og skrev til Medier24:

«Prinsippet om en armlengdes avstand mellom politikerne og mediene har alltid stått sterkt i Norge. Nettopp derfor er avtalen med den norske stat utformet med tydelige krav som ikke skal være gjenstand for løpende politisk debatt. Jeg ser at Åslaug Sem-Jacobsen sier hun ikke vil blande seg i disposisjonene TV 2 gjør, men likevel mener mye og mangt, ikke bare om interne møter i TV 2, men også om hvordan vi skal disponere våre ressurser. Det håper jeg er en glipp og en engangshendelse.»

Mediene roper stadig på offentlige midler og skillelinjene kan kanskje være vanskelig for nye stortingsrepresentanter å forstå. Men svaret er såre enkelt:

På Løvebakken gir de penger. På Marienlyst, MCB og i Bjørvika lager de innhold.

Aldri omvendt.