Resett kunne bidratt til et rikere medie­mangfold. Men Helge Lurås & co har bare bevist at de ikke skjønner journalistikk

Nå er det ett år siden Helge Lurås & co tok steget ut i offentligheten og etablerte Resett.

Nettavisa skulle bli en stemme til høyre og etablere seg som en slagkraftig aktør i mediemarkedet, som skulle gjøre «folk mer realitetsorienterte».

Ikke nok med det.

Resett skulle hverken være ensidig - eller å ha skribenter med kun én politisk farge, uttalte Lurås til Medier24 da de lanserte.

Det er jo et veldig bra utgangspunkt, for i dag er det altfor få spørsmål som stilles til makta fra høyre – mot venstre og sentrum. Resett hadde i så måte en gylden mulighet til å bidra til økt mediemangfold.

Men har de klart det?

Kort tid etter etableringen viste redaksjonen, med redaktøren i spissen, grunnleggende mangel på forståelse for presseetikk i saken med Trine Skei Grande.

De publiserte det som da fremsto som ubekreftede rykter, skal ha forsøkt å betale 400.000 kroner til «gutten» i saken – og unngikk å gi samtidig imøtegåelse på alvorlige anklager.

En skulle tro at nettavisa, som hevdet allerede den gang at de fulgte Vær varsom-plakaten, hadde lært av feilene sine.

Men den gang ei.

Gang på gang viser redaksjonen at de ikke skjønner at folk som blir anklaget for noe – må få anledning til å svare for seg, som de jo ble felt for i PFU.

I så måte skiller ikke Lurås & co seg fra en hvilken som helst useriøs rosablogg – annet enn at de er innpakket i store ord og NTB-stoff - som gir avisa en falsk legitimitet.

Seriøse medier angriper ikke folk uten at de får svare for seg. Og dette må Resett lære seg, om de noen gang skal evne å bli tatt seriøst av noe annet enn av den indre menigheten.

Resetts ferske redaktør bekreftet i det samme intervjuet med Medier24 at de skulle skille tydelig mellom nyhetsjournalistikk, meninger, kommentarer og debattinnlegg.

Men hvorfor har det vært nærmest umulig å se forskjell på sakene deres?

Og nettavisa bryr seg ingenting om å sitere skikkelig i henhold til god presseskikk. De bryr seg heller ikke om å skamløst rope på donasjoner, som de gjør relativt ukentlig.

Det er litt ironisk at Resett har gjort seg til en yppersteprest i «kampen mot de etablerte mediene». Det samme Resett som siden oppstarten har publisert 11.200 artikler fra medienes eget nyhetsbyrå: NTB.

De henter altså støtte og lesere på å underminere pressen, men er helt avhengig av den samme journalistikken fra nyhetsbyrået, viser tallene.

Resett kunne vært noe bra. Jeg er en av de som faktisk mener det når jeg sier at jeg vil ha økt mediemangfold.

Spørsmålet er hvordan vi kan skape en bredere debatt, hvor det er plass til mange flere ulike meninger. Eller hvordan vi kan rekruttere bredere i norske redaksjoner, så flere deler av samfunnslaget føler seg representert.

Og spørsmålet er hvordan mediene i større grad kan løfte problemstillinger sett fra høyresiden inn i spaltene. For det trengs.

Spørsmålene er altså ikke vanskelige å identifisere.

Men svaret heter neppe Helge Lurås og Resett.