Vibeke Fürst Haugen har i flere intervjuer vært tydelig på at avpubliseringen av serien «Team Ingebrigtsen» ikke handler om å ta parti i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen. Beslutningen er derimot basert på en grundig presseetisk vurdering av de medvirkendes situasjon.
Og jeg synes den fremstår som en klok beslutning. Flere av de involverte var mindreårige under innspillingen - og det er lett å se at det er en belastning at dette er tilgjengelig for det norske folk.
Advokat John Christian Elden har uttrykt sterk kritikk mot NRKs avgjørelse og mener at kringkasteren ved å trekke serien, tar side i den pågående straffesaken. Dette er en forståelig reaksjon sett fra et juridisk perspektiv, men det blir samtidig en feilslutning å hevde at NRK nå har blitt en part i saken. Elden peker på at serien kunne ha vært brukt som bevismateriale, men det er utenfor NRKs ansvar å spekulere i om innholdet deres skal få en rettslig rolle.
For NRK handler ikke dette om juss, men om etikk. Om hvordan publiseringen påvirker de involverte, særlig med tanke på at flere av barna har uttrykt at tilgjengeligheten av serien har blitt en stor belastning. NRK har et samfunnsoppdrag som strekker seg langt utover underholdning. Å ta hensyn til personene som medvirker, spesielt mindreårige, er en del av dette oppdraget. Når den konteksten som serien ble laget under er dramatisk endret, er det helt rimelig å gjøre en ny vurdering. Presseetikken, og da særlig hensynet til privatliv og barn, går foran.
Her er Vær varsom-plakaten ganske tydelig.
NRK og Fürst Haugen står også overfor vanskelige valg i lys av mediepress og familiens interne stridigheter. Men å hevde at avpubliseringen er en del av en forhåndsdømming av Gjert Ingebrigtsen er både urimelig og lite konstruktivt.
Jeg nekter å tro at NRKs beslutning har handlet om noe annet enn etikken - og om å ta de rette etiske valgene for de som er direkte påvirket av det mediale trykket.
Det er heller ikke første gang et mediehus må fjerne innhold på bakgrunn av endrede omstendigheter. Selv om mediene skal være historiske arkiver, har de også et ansvar for å verne enkeltpersoner i visse situasjoner.
Selv om jeg vanligvis er skeptisk til avpubliseringer fordi det utfordrer medienes rolle som historieforteller, er dette en helt spesiell sak. Når barn og unge har vært involvert i en produksjon, blir ansvaret for medienes behandling av disse individene ekstra stort. Kringkastingssjefen har her vist klokskap ved å rettmessig sette etikken først.
NRK har gjort en etisk riktig vurdering, og det ville vært urimelig å la frykten for å bli dratt inn i en straffesak stoppe dem fra å gjøre det som er best for de involverte.
Her bommer du, John Christian Elden.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
