En rekke medier trykket lørdag en annonse fra «Folkets strålevern» som fornekter klokkeklar forskning om stråling, 5G og øvrig trådløs teknologi.
Til tross for at de ikke har noe som helst belegg i forskningen for å hevde det, så mener de at strålingen fra mikrobølger er såpass skadelig for oss mennesker at det bør begrenses.
I en annonse i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis og Klassekampen lørdag skriver de:
«Wi-Fi, bluetooth, smarte strømmålere, 2G, 3G, 4G og snart 5G mobiltelefoni har i løpet av få år blitt en del av vår moderne hverdag. Trådløs-teknologien som benyttes er basert på pulserte mikrobølger. Telecom-bransjen og myndighetene forsikrer oss om at alt er trygt. Det er det ikke. Vitenskapen forteller oss noe helt annet», heter det, med en henvisning til deres egne nettsider.
I Dagsavisen kom en lignende annonse på trykk, men med en moderert utgave der det heter at «Vi mener at vitenskapen forteller oss noe annet».
Annonsen har fått kritikk fra en rekke folk i sosiale medier der flere mener at mediene burde latt være å publisere en så grovt misvisende mening som er stikk i strid med forskningen.
Blant annet har komiker Dag Sørås gått ut mot Klassekampen ved å skrive «Klassekampen tar tydeligvis annonsepenger fra hvem som helst». I kommentarfeltet skriver en «Tar dere null ansvar for hva som kommer på trykk i blekka deres?» og en sier at han sier opp abonnementet som en følge av trykkingen av annonsen.
Så er det greit å publisere meninger som er såpass i strid med gjeldende forskning? Ja, definitivt.
Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad sier til Kampanje:
- Det er alltid litt følsomt når det er denne type organisasjoner kommer til orde. Men til forskjell fra en vanlig annonse der noen hevder de er landets billigste eller landets beste og som vi overlater til forbrukermyndighetene å vurdere om er rett eller gal, er dette langt på vei en politisk ytring som faller inn under ytringsfriheten. Men jeg vet at mange er uenige og at innholdet her provoserer ekstremt mange.
Han har selvsagt helt rett.
En av medienes viktige roller er å bringe upopulære meninger til torgs – også på kommersiell plass. Det er lov å mene ting stikk i strid med forskningen, utredninger og allmennhetens oppfatning. Ja, det er faktisk også lov å lage en forening, ta imot donasjoner – og bruke pengene på å spre et budskap som er direkte feil eller misvisende.
Selv er jeg helt overbevist om at det er lurere å lene seg på Statens strålevern enn på Folkets strålevern. Men det er neppe medienes oppgave å tie i hjel den type holdninger eller meninger.
Vær varsom-plakatens punkt 3.2 sier at mediene skal «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte» – for de kan også bli felt for det som står på annonseplass.
Nettopp derfor valgte for eksempel Dagsavisens redaktør å avgjøre at det var greit å publisere annonsen dersom de endret ordlyden. Det mener jeg er helt innafor.
Ytringsfrihetens grenser går ikke ved dette eksempelet. Vi skal langt og lenger ut i vanviddet før grenseoppgangen møtes – takk og lov for det.
Det kan ikke være kun i festtalene at vi mener meningsbrytning er et gode for samfunnet. Evelyn Beatrice Halls kjente sitat (nei, ikke Voltaire): «Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem» gjelder også for Folkets Strålevern.
Lik det eller hat det.
Folkets Strålevern har på egne nettsider skrevet om annonsekampanjen og hevder at Aftenposten, Bergens Tidende, Sandefjords Blad og Tønsbergs Blad takket nei til annonsen. Det er også greit. Redaktørens privilegium er å si ja eller nei til ytringer – og ta konsekvensen av det i ettertid.
Så lenge en ytring ikke bryter med norsk lov, så skal takhøyden være stor. Jeg velger å lene meg på forskningen som sier at påstandene fra Folkets strålevern ikke holder mål. Og skulle jeg bli så rik og aktivistisk i mine påstander, så håper jeg at Dagsavisen, Stavanger Aftenblad, Klassekampen og Rogalands Avis står klare til å ta imot annonsepengene mine, så jeg får spredt det budskapet.
Så håper jeg at de tar seg skikkelig godt betalt.
Grunnlovens §100
Ytringsfridom skal det vere.
Ingen kan haldast rettsleg ansvarleg for å ha motteke eller komme med opplysningar, idear eller bodskapar om det ikkje lèt seg forsvare halde opp imot den grunngjevinga ytringsfridommen har i sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet. Det rettslege ansvaret skal vere fastsett i lov.
Alle har rett til å ytre seg frimodig om statsstyringa og kva anna emne som helst. Det kan berre setjast slike klårt definerte grenser for denne retten der særleg tungtvegande omsyn gjer det forsvarleg halde opp imot grunngjevingane for ytringsfridommen.
Førehandssensur og andre førebyggjande åtgjerder kan ikkje nyttast om det ikkje trengst for å verne born og unge mot skadeleg påverknad frå levande bilete. Brevsensur kan ikkje setjast i verk, så nær som i anstaltar.
Alle har rett til innsyn i dokumenta til staten og kommunane og til å følgje forhandlingane i rettsmøte og folkevalde organ. Det kan i lov setjast grenser for denne retten av omsyn til personvern og av andre tungtvegande grunnar.
Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte.
