- ERIK STEPHANSEN, redaktør og kommentator i Nettavisen. Innlegget ble først publisert i Nettavisen og gjengitt med tillatelse
Først noen sitater:
Allerede første kvelden etter det amerikanske drone-angrepet, mens resten av verden slet med å fordøye Donald Trumps overraskende drap på Soleimani, hadde Wold svaret klart:
Direkte inne på Dagsrevyen kunne hun 3. januar fortelle at generalmajoren i den iranske Revolusjonsgarden «var en veldig populær figur, han ble sett på som en helt, som en mytisk person».
«Så folk i dag har vært triste og sinte, men mange frykter også hva Iran har i vente, fordi dette drapet må gjengjeldes på ett eller annet vis», sa Wold.
Hvilke kilder hun hadde for den uvanlige innsikten i det iranske folkets følelsesliv, sa hun ikke noe om. Så kunne vi kanskje kalt det en glipp, hvis det var et engangstilfelle. Men neida, også 6. januar fortalte Sidsel Wold det samme.
Her får vi først høre på Dagsrevyen at flere hundre tusen sørgende iranere - kanskje så mange som en million - fylte gatene for «å vise sin respekt» for generalen:
«Det er ingen - heller ikke i Iran - som trodde at så mange mennesker ville komme for å hedre generalen», kunne hun fortelle. Og hun avslørte mer:
«Dette er jo et uttrykk for sjokk og sinne over hvordan Suleiman døde. Det er også et uttrykk for nasjonalisme og patriotisme, fordi at mange av de vi ser i gatene er ikke regimetilhengere», fortsatte hun.
Så det vet altså Sidsel Wold, der hun står 2400 kilomenter unna - i Istanbul i Tyrkia.
At mange av demonstrantene var kommandert ut i gatene av regimet, har hun visst ikke hørt om.
Men det er mer: Hun mener å vite at også de som for bare få uker siden deltok i opptøyene mot regimet, nå strømmer til gatene i sympati med sin drepte helt i Revolusjonsgarden.
Borte er minnet om de mellom 1000 og 1500 demonstrantene (tallene varierer) som ble drept under unntakstilstanden før jul, slaktet ned nettopp av Revolusjonsgarden. Sidsel Wold vet nemlig bedre, og serverer følgende oppsiktsvekkende analyse:
«Donald Trump har jo greid å forene det iranske folket nå», hevder hun, før hun gjentar at det iranske regimet har styrket seg både innad og utad. For nå er det ikke bare prestestyret som vil ha hevn. Det vil også folket, ifølge Wold.
«De store folkemengdene viser jo at folket også krever et kraftig svar, nå som de har mistet sin general og sin krigshelt», avslutter hun.
Det er altså selve det iranske folket som nå «krever et kraftig svar». Intet mindre. Hilsen NRK.
La oss aller først slå fast noen innlysende ting:
Iran har rundt 80 millioner innbyggere. Det er åpenbart at mange av disse er tilhengere av det nåværende prestestyret, på samme måte som mange åpenbart ikke er det. Det kan du lese mer om i en innsiktsfull analyse av Nettavisen-kommentator Mahmoud Farahmand:
LES OGSÅ: Et endimensjonalt verdensbilde
Det er også ganske åpenbart at enkelte iranere tvert imot er henrykt over attentatet. Det kan du lese mer om i denne kommentaren av Nettavisens Mina Bai:
LES OGSÅ: Tusen takk, president Trump!
Jeg vil også trekke fram et moment der jeg har en viss erfaring, siden jeg har en kort periode som utenrikskorrespondent bak meg, for TV 2. Riktig nok bare et par år - men jeg har erfaring nok til å vite dette:
Som korrespondent med sete i Istanbul vet Sidsel Wold akkurat like mye - eller like lite - om hva som skjer i Iran akkurat nå som en hvilken som helst kollega i hjemmeredaksjonen på Marienlyst.
Antakelig blir hun briefet av nettopp hjemmeredaksjonen i minuttene før hun skal på, siden de har bedre tilgang til nyhetsbyråene enn hun som akkurat nå står foran et kamera med utsikt mot Bosporos-stredet i Istanbul.
Så kan vi legge til:
Situasjonen i Midt-Østen er så komplisert at de fleste eksperter tar forbehold omtrent i annenhver setning når de skal forklare hvem som er venner med hvem, hvem som ikke er venner, og hvem som var venner i går men som ikke er det lenger fordi den ene har blitt venn med en fiende.
Dette vet NRK, og dette vet Sidsel Wold. Hvorfor hun får lov til å stå på direkten og idyllisere en av Revolusjonsgardens mest brutale ledere, er derfor en gåte.
For å presisere: Jeg er ikke tilhenger av attentatet mot Soleimani.
At lederen for en supermakt tar seg til rette og regelrett dreper en leder i et annet land, er langt utenfor folkeretten, og direkte farlig for små land - som for eksempel Norge.
Men Sidsel Wolds analyser bidrar bare til å banalisere konflikten. Så vet ikke jeg hvorfor NRKs korrespondent har slikt behov for å heroisere noen av Midt-Østens verste og mest brutale despoter.
Kanskje har hun flest kontakter i de bedrestilte områdene i Teheran. Kanskje handler det om en overordnet analyse der USA og Storbritannia (og resten av Vesten) alltid er imperialister, mens de muslimske landene alltid er ofre.
Spørsmålet blir desto underligere siden NRK ellers har bedrevet en både ordentlig og innsiktsfull dekning av de siste ukers Iran-USA-drama.
Nå, etter at det iranske prestestyret innrømmet at det var de som sto bak nedskytingen av det ukrainske passasjerflyet, har vi sett det åpenbare:
Tusenvis av rasende mennesker tar til gatene for å rive ned propagandabildene av Sidsel Wolds folkekjære «helt». Noen roper slagord mot mullaene, andre passer på å ikke tråkke på det amerikanske flagget.
Hvor mange som mener hva, er det ingen som vet. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at det iranske folket er splittet etter over 40 år med diktatur.
Dette vet det eksil-iranske miljøet i Oslo ganske mye om. Det gjør sikkert det eksil-iranske miljøet i Istanbul også.
