Og etter barnesykdommer, oppstart og at alle har fått «registrert seg på nytt», mener nyhetsredaktør Erik Stephansen at kommentarfeltet har virket som ønsket:
- Det er allerede mye hyggeligere der. Det ser ut som om vi ha fått kontroll på de verste, «anonyme» trollene. De kan ikke lenger bare lage seg en ny bruker om de blir utestengt, sier han.
For å få kommentere på Nettavisen, må man nå registrere seg med et telefonnummer.
I teorien kan man kjøpe nye kontantkort og registrere seg på nytt, men det er langt mer tungvint enn det var før:
- På Disqus var det bare å lage en ny bruker på noen sekunder, med en ny, fake e-postadresse. Nå har vi ikke dette problemet lenger, mener Stephansen.
Så langt teknikk og registrering. Det viktigste med kommentarfeltet er likevel hvorfor det er der, understreker Stephansen:
For å få debatt. Og helst ikke bare som et mer eller mindre lukket sted som bare noen få bryr seg om.
- Det har nok de siste årene vært tendenser til at verken politikere eller beslutningstakere gidder å lese eller delta i kommentarfelt. Ingen andre meningsbærere heller. Dermed blir kommentarfeltene helt uviktige, og ikke den tilveksten til demokratiet som det kunne blitt. Journalister selv deltar heller ikke i sine egne kommentarfelt, men diskuterer sakene livlig på Facebook. Og det er jo egentlig en fallitterklæring, mener han.
- Det håper vi å skape en forandring på. Vi vil forsøke å gi kommentarfeltene tilbake til vanlige lesere, og gjøre dem interessante også for beslutningstakere. Først da kan kommentarfeltet gi et «demokratisk overskudd».
Håper debattantene møter mer motstand
Hvordan skal dette skje? Nettavisen har hatt en teori om at det kanskje er bare mellom 50 og 100 veldig aktive «troll» i Norge, som kanskje har opptil 20 forskjellige brukernavn hver.
Og som igjen har terrorisert kommentarfeltene.
- Når vi får temmet disse, er det mulig for vanlige folk å våge seg inn også. Denne teorien ser foreløpig ut til å holde vann, mener Erik Stephansen.
Nettavisen har lenge utmerket seg med en liberal profil i kommentarfeltet, etter kritiske røster kanskje for liberal og åpen.
Kanskje særlig når det gjelder innvandring og asylspørsmål, tema som ofte skaper heftig debatt.
Og at noe skaper debatt, er bra, mener Stephansen. Men: Han vil gjerne at også de som mener noe annet enn de som roper høyest, deltar i debatten.
- Det er ingen hemmelighet at det er innvandringsmotstanderne som er mest aktive i kommentarfeltene. De er fortsatt velkomne, for vi skal fortsatt være et liberalt debattforum.
- Men allerede nå ser vi at de begynner å få motbør, at enkelte tar til motmæle. Og det er jo først da vi får debatt, det er først da det blir interessant. Da får vi meningsbrytning - og ikke bare et ekkokammer, mener Stephansen.
Dermed har Nettavisen sendt invitasjonen og håper kanskje at ytre Facebook-høyre får selskap av «Facebook-venstre» i kommentarfeltet.
Der møter de altså et egetutviklet kommentarfelt, skilt fra tjenester som Disqus og Facebook. Registrering er imidlertid enkelt, og du kan bruke en Facebook-profil til å komme i gang.
Og: Du kan være anonym, under nick. Men med telefonnummer og navn skal redaksjonen vite hvem du er, understreker Stephansen.
Nettavisen skiller seg også ut ved å gjøre modereringen selv; der mange andre bruker et svensk byrå moderere norsk debatt.
- Vi tar dette selv, og har et system der vi kan moderere debatten fra mobilen, hvor som helst. Det skal vi bruke aktivt - og vi skal gi brukere en tilbakemelding på hvorfor en kommentar blir slettet eller at de selv blir nektet å kommentere. Leserne må få vite hvorfor de er moderert, mener Stephansen.
Besøk Nettavisen og se kommentarfeltet selv. For eksempel i denne ferske saken om asylsøkere og flyktninger; en typisk sak som engasjerer.
(PS! Det nye kommentarfeltet er foreløpig bare implementert på nyhetssaker, men kommer snart også på alle kommentarer og blogger på Nettavisen)
