Dette er et lite utvalg av lenkene på siden «Slå ring om Norge», med forfalskede lenker fra både Nettavisen, NRK, Dagbladet og Dagens Næringsliv.
Dette er et lite utvalg av lenkene på siden «Slå ring om Norge», med forfalskede lenker fra både Nettavisen, NRK, Dagbladet og Dagens Næringsliv.

Denne høyrevridde Facebook-siden forfalsker lenker fra en rekke medier. Nå har Nettavisen anmeldt slik svindel til politiet

- Vi synes det er underlig at Facebook tillater dette, sier nyhetsredaktør Erik Stephansen. Vi forsøkte å få svar på hvorfor det skal være mulig.

Publisert

Forrige uke oppdaget Nettavisen at Facebook-siden Slå ring om Norge, med over 35.000 følgere, hadde delt og endret på vinklingen i lenke fra nettstedet.

Slik ble Nettavisen-saken om Mani Hussaini delt.
Slik ble Nettavisen-saken om Mani Hussaini delt.

Det ble gjort slik at det så ut som at overskriften var AUF-araber vil gjeninnføre arveavgift for nordmenn. Den opprinnelige tittelen var AUF-leder vil ha tilbake arveavgift.

Da mediehuset oppdaget delingen, reagerte de raskt - og det gikk ikke lang tid før de fleste delingene var borte. Nettavisen vurderte en anmeldelse, og sendte allerede fredag en kort henvendelse til politiet.

Men etter en vurdering av saken, hyret så mediehuset advokat Jon-Wessel Aas til å skrive en mer omfattende anmeldelse - som ikke bare går på Åndsverkloven.

...dette var Nettavisens faktiske sak.
...dette var Nettavisens faktiske sak.

- Vi tenkte først at det var om å gjøre å anmelde dette så raskt som mulig. Så var det noen som påpekte at slike anmeldelser gjerne blir henlagt «fortere enn du kan si sykkeltyveri», sier nyhetsredaktør Erik Stephansen.

- Derfor har vi nå også anmeldt dette for forfalskning, og knyttet det opp til både hatkriminalitet og forholdene for ytringsfriheten og pressefriheten.

 

- Svekker troverdigheten til mediene

Hvorfor har så Nettavisen valgt å anmelde denne typen forfalskning og svindel til politiet?

Erik Stephansen, nyhetsredaktør i Nettavisen - her på besøk hos Facebook i Dublin i november 2015.
Erik Stephansen, nyhetsredaktør i Nettavisen - her på besøk hos Facebook i Dublin i november 2015.

Fordi det er viktig i en tid hvor mediene kjemper for troverdigheten, mener Stephansen.

- Slike saker og denne typen brønnpissing er med på å svekke troverdigheten vår. For norsk presse er det viktig å ta tak i, og vi mener det er viktig at politiet tar tak i det også. Grunnloven tillegger dessuten myndighetene et ansvar for et godt opplyst ordskifte.

Mediehuset har valgt å ikke navngi eller peke på noen konkret motpart, all den ikke man ikke er 100 prosent sikker på hvem som står bak ugjerningen.

Men mye tyder på at det er den aktuelle Facebook-siden Slå ring om Norge har denne typen lenkesvindel som sitt modus operandi:

  • Siden har delt lenker og forfalsket vinklinger på saker fra en rekke medier, både norske og utenlandske. De utenlandske er imidlertid skrevet om til norske.
  • Fellesnevneren for forfalskningene er en klar høyrevridning, og «kritikk» av muslimer går gjennom siden som en brun tråd.
  • Det er også lenker som ikke blir endret. Som når siden deler fra Document.no eller Truetrumpeters.com.

Medier24 har gjennom Facebook forsøkt å komme i kontakt med administratorene bak siden, uten å få noen respons. 

 

Skjønner ikke hvorfor dette i det hele tatt er mulig

I tillegg til politianmeldelsen følger Nettavisen saken opp overfor Facebook, plattformen hvor slik lenkesvindel faktisk foregår.

- Vi har dialog om akkurat denne konkrete saken. Men vi synes samtidig det er underlig at Facebook i det hele tatt tillater dette. Og på det har vi ikke fått noe svar fra dem, sier Stephansen.

- Facebook sier at de kjemper mot falske nyheter, men et av de enkleste verktøyene er de tilsynelatende ikke villig til å ta i bruk. Å forfalske ekte nyheter slik at de ser ut som noe annet enn de er, er vel på mange måter enda verre enn faktisk, falske nyheter, mener han.

Slik Medier24 forstår den aktuelle funksjonen, er det bare når man deler en lenke fra en såkalt side på Facebook at man kan manipulere tittel, bilde og ingress - men fortsatt signert med adressen hvor lenken går til.

Når det først er gjort, kan imidlertid den forfalskede lenken også deles videre på egne profiler, grupper og alle andre steder.

Og som kjent er det langt fra alle som faktisk klikker seg inn på lenkene for å lese den opprinnelige saken.

 

Facebook vil ikke kommentere hvorfor det skal gå an å svindle

Medier24 har forsøkt å rette spørsmål om denne saken til Facebook ved deres norske PR-byrå Släger og nordisk kommunikasjonssjef Peter Münster:

  • Konkret: Om Facebook har kommentarer til at falske delinger og manipulering av lenker er et så stort problem at Nettavisen går til politianmeldelse?
  • Generelt: Hvorfor er det mulig å manipulere lenker på denne måten?
  • Kunne det ikke for eksempel vært mulig å endre lenker kun fra nettsteder som Facebook-siden er knyttet til?
  • Og: Når slik svindel er vanlig modus for aktuelle sider, burde de få lov til å være på Facebook?
Advokat Jon Wessel-Aas.
Advokat Jon Wessel-Aas.

Via en anonym e-postadresse hos Släger får vi følgende svar «fra Facebook»:

- We know people want to see accurate information on Facebook – and so do we. False news and hoaxes are harmful to our community and make the world less informed. Using a functionality to misrepresent a news outlet by changing the title violates our policies. We have removed the post in question.

På oppfølgende spørsmål om å svare på flere av spørsmålene kan ikke kommunikasjonssjef Münster kommentere saken, men viser på generelt grunnlag til at Facebook har mulighet til å sanksjonere mot sider som bryter regler ofte - og i verste fall stenge dem.

 

 

Opphavsrettskrenkelsen er ikke det mest alvorlige her, mener advokat Jon Wessel-Aas. Slik forklarer han grunnlaget for anmeldelsen

- Det er ikke opphavsrettskrenkelsen som er det største problemet her. Det er forfalskningen, og det at man utgir seg for at det er Nettavisen som har formulert seg på denne måten, sier Jon Wessel-Aas.

- Da er det en mer alvorlig krenkelse, men vi snakker altså også om en identitetskrenkelse og forfalskning som det mest alvorlige her.

Wessel-Aas er en profilert medierettsadvokat, og mye brukt til saker om ytringsfrihet. Og har nå bistått Nettavisen med å løfte anmeldelsen opp et hakk. Til følgende påstander om lovbrudd:

  • Åndsverkslovens paragraf 54, om å bearbeide et «verk» uten samtykke. Altså endre på Nettavisens nyhetssak.
  • Staffelovens paragraf 202 om identitetskrenkelse, om å «oppdre med en annens identitet».
  • Begge er knyttet opp til Straffelovens paragraf 77 om Skjerpende omstendigheter, bokstav i, som handler om at straffen skal skjerpes når lovbruddet «har sin bakgrunn i andres religion, livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern».
  • Og så trekker anmeldelsen også fram forholdet til Grunnloven, om ansvaret for et offentlig ordskifte, ytringsfrihet og pressefrihet.

 

Forventer at politiet «tar saken»

- Har du forventninger om at politiet ser på dette?

- Ja, det må vi forvente. Her snakker vi ikke bare om en opphavsrettskenkelse, men at det også har elementer av både forfalskning, hatefulle ytringer og ikke minst et angrep på pressefriheten. Det gjør dette til en viktig sak, sier Wessel-Aas.

Han sier at politiet har bekreftet at anmeldelsen er mottatt, uten noen respons for hva eller når noe eventuelt vil skje.

Medier24 har også forespurt politiet for kommentar, uten noen respons så langt.

 

Facebook kan ikke lastes juridisk for lovbruddene

Men hva med Facebook? Har de i ytterste konsekvens ansvar for å tilrettelegge for et eventuelt lovbrudd?

Neppe, ifølge Wessel-Aas:

- Nå har jeg ikke satt meg nøye inn i funksjonaliteten, men i utgangspunktet er nok ikke Facebook eller andre som gir tilgang på generell funksjonalitet på nettet ansvarlig for eventuelle lovbrudd som begås med funksjonaliteten. 

- De kan ikke rammes da av noe av det samme som Piratebay og lignende tjenester er blitt?

- Nei, mener jeg. I de tilfellene slo domstolene fast at det dreide seg om medvirkning til systematisk, ulovlig fildeling. Den aktuelle Facebook-funksjonaliteten kan brukes til helt legitime handlinger, litt som Photoshop, men kan også misbrukes, som i vår sak. 

 

Powered by Labrador CMS