Kringkastingsrådets nye sekretær ber om mer å gjøre: Erik Skarrud mener folk klager altfor lite på NRK

49-åringen Erik Skarrud var inntil nylig sjef for NRK P1 sitt aktualitetsprogram Her og Nå, NRK Trafikk og P3Nyheter.

Nå har han inntatt rollen som sekretær for Kringkastingsrådet og Innsamlingsrådet i NRK. Medier24 møter Skarrud hos NRK i Trondheim, hvor Skarrud fortsatt jobber til daglig. En håndfull dager i måneden jobber han fra NRKs hovedkontor på Marienlyst. 

– Kringkastingsrådet er nødvendig av flere grunner. Det er kanskje litt flåsete sagt, men jeg synes folk klager altfor lite på NRK. Det høres kanskje litt rart ut, men det er bra at folk klager, for da må vi skjerpe oss og ta stilling til om det vi gjorde var rett og om vi huket av alle etikkboksene, sier Skarrud.

Den splitter nye jobben hans går ut på å koordinere og planlegge alle møtene i Kringkastingsrådet, få oversikt over og hente inn svar til klager og være bindeleddet mellom Thor Gjermund Eriksen, øvrig ledelse i NRK og Kringkastingsrådet.

Dette gjør han i tillegg til å legge tilrette for Innsamlingsrådet, så de får anbefalt for kringkastingssjefen hvem som skal få TV-aksjonen, samt oppfølging om de faktisk brukte pengene fra aksjonen på rett måte.

– Noen ganger kommer henvendelsene i bøtter og spann, mens andre ganger er det rolig.

– Er det noen som faktisk følger opp og bryr seg om klagene?

– Absolutt. Når vi får inn en del klager, varsler jeg det aktuelle programmet eller redaksjonen og ber om et svar. Målet mitt er at de som ber om svar skal få det, men det er ikke alltid de får det svaret de vil ha. Men svar skal de få, sier Skarrud.

Store etiske blemmer

49-åringen har bare vært i rollen én måned, men sier ambisjonen er både å jobbe tett opp mot etikkredaktør Per Arne Kalbakk, og være bindeleddet mellom Kringkastingsrådet og kringkastingssjef Eriksen.

Siden den såkalte Romkvinne-saken har NRK tatt flere grep for å unngå store etiske blemmer. Skarrud sier han oppfatter sin rolle som en del av det som skaper mer åpenhet i egen organisasjon. Men hans egen sjef avviste ikke å avvikle rådet i fjor.

– Det er jo en kjent sak at NRK har jobbet mye de siste årene med etikk etter noen saker som har vært veldig lite hyggelige, og selv om jeg er dundrende inhabil her, mener jeg det er gjort mye  bra arbeid.

– Oppfattes man som en lukket organisasjon, lar man spekulasjonene komme til overflata. Jeg tror at jo åpnere vi blir, jo mindre kontroversiell blir en del saker. Kanskje kan vi bli flinkere til å ta opp en del ting selv og lufte de internt selv om det ikke har kommet henvendelser fra publikum på det. Det handler om å bygge og forsterke en etisk kultur.

– Har NRK blitt bedre på etikk etter for eksempel Romkvinne-saken?

– Jeg tror vi har blitt flinkere på det, men vi blir fortsatt felt i PFU. Men det at det sitter et eksternt råd og ser på journalistikken og programskapingen i NRK med et kritisk blikk, det tror jeg er sunt.

Supperåd?

– Men hvorfor er det nødvendig med et eget organ på toppen av PFU – ville man ikke fått den samme effekten bare med den ordningen alle andre i mediebransjen forholder seg til?

– Delvis jo, men Kringkastingsrådet behandler så mye mer. PFU behandler en del klager på NRK hvert år, men det kommer mange til Kringkastingsrådet også. Vi er ikke noe rent pressefaglig organ, men jeg tror det er viktig at NRK-ansatte hører diskusjonene i rådet – vel så mye som de rene uttalelsene fra de.

– Kringkastingsrådet er kalt supperåd. Hvilke tanker gjør du deg rundt det?

– Det får folk mene hva de vil om, men jeg tror at Kringkastingsrådet har noe for seg, for man diskuterer mye viktig journalistikk og programskaping både på detaljnivå, men også i de store linjene. Jeg tror K-rådet har en litt annen rolle og perspektiv enn PFU og at de heller utfyller hverandre enn noe annet.

– Også tror jeg den eksterne evalueringen av NRK er viktig. Det er mange saker som PFU velger å ha såkalt forenklet behandling på og får aldri diskusjonen. Jeg mener det er viktig å ta alle våre lesere, lyttere og seeres mening på alvor.

Arrogant mediebransje

I fjor var det et rekordår for Kringkastingsrådet med flere tusen klager.

I år er det ganske mye mindre, men det kan være tilfeldigheter, mener Skarrud.

Årsaken kan være at det var mye debatt om rådets eksistens i fjor, samt at et stortingsflertall slo hull på debatten med å fortsatt mene at man skal ha et kringkastingsråd.

Skarrud mener at Kringkastingsrådet har vært med på å bygge omdømmet til NRK i en stadig mer kompleks mediehverdag.

– Er norsk mediebransje arrogant i møte med sine brukere?

– Jeg tror det er rett at norske medier, også NRK, har blitt oppfattet som vanskelig å kommunisere med. Det får vi en del tilbakemeldinger på fra vårt publikum. Jeg tror de historisk sett har rett i det, men at de også har delvis rett nå. Jeg ser på min rolle som viktig for å møte disse henvendelsene på en skikkelig måte.

Til tross for at det kommer færre klager enn i fjor, kommer det inn drøssevis. Nå i det siste klager folk på en serie som heter Alt for dyra. Klagingen går på dyrevelferd og behandlingen av dyr.

En del har også klaget på at det vinkles positivt på Hillary Clinton og negativt på Donald Trump i den amerikanske valgkampen.

Folk klager også på språket i NRK, på vinklinger i nyhetene og debatter. Ofte er det grammatikkfeil som irriterer publikummet deres mest.

– Språket vårt er noe av det viktigste vi har, så vi skal ikke tulle det til. Derfor er det viktig med debatter om språk. På kringkastingsrådets møte i november skal vi ha en egen diskusjon om språket i NRK.

– Kommer det inn nok klager?

– Det kommer inn mange – både klager og ros, men jeg synes det skulle kommet inn flere, fordi jeg mener det er bra at folk reagerer. Da lærer vi. Det verste er om ingen hadde sagt fra om noe. Da hadde jeg blitt virkelig bekymret, for da har folk sluttet å bry seg, avslutter Erik Skarrud.

For ordens skyld: Erik Skarrud var sjefen til journalist Erik Waatland i Her og Nå og P3Nyheter en periode i 2013-2014.