I 2016 kom det inn 760 klager på NRKs innhold på TV, radio og nett. Den ble allerede tangert ved forrige møte i Kringkastingsrådet.
Nå kan sekretær Erik Skarrud i rådet avsløre at det fortsatt klages i betydelig omfang.
– Hvis antall klager mot NRK fortsetter i samme tempo som de tre første månedene i 2017, går det mot et av de høyeste klageårene i NRKs historie, sier Skarrud til Medier24.
NRK ligger an til å få inn rundt 3.000 klager hvis det forsetter slik.
Det blir likevel ikke rekordår, for 2015 var et svært unormalt år med 6.790.
Da fikk Fredrik Skavlan sitt intervju med Jimmie Åkesson drøyt halvparten.
Terrorekspert
Torsdag 20. april er det igjen duket for en gjennomgang av klagene når Kringkastingsrådet møtes.
Medier24 har fått tilgang på klagene og den viser at det er flere som har klaget på at NRK bruker førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus som terrorekspert.
– Det er noen som mener sterkt om det faktum at NRK har brukt Lars Gule som terrorekspert i forbindelse med London-terroren. Totalt er det tre klager og de viser til bakgrunnen hans og mener han har et ståsted som gjør det problematisk for NRK å bruke ham som ekspert, sier Skarrud.
En av klagerne skriver:
Gule ble i 1977 dømt til et halvt års fengsel i Libanon og en bot for «ulovlig besittelse av våpen» (sprengstoff).
NRK sin bruk av Lars Gule som terrorekspert, strider mot all fornuft. Uten noen som helst om hans bakgrunn som dømt islamist/terrorist, får denne mannen fortsette som ekspert for terror. Hvordan er dette mulig?”, skriver klageren.
Han ble frifunnet for forsøk på å gjennomføre terrorhandlinger ved hjelp av sprengstoffet.
– Denne klageren vet ikke hva han snakker om. Jeg er ikke dømt for terror og jeg er ingen islamist og har ikke vært tilknyttet noen islamistisk gruppe. Når folk er så dårlig informert og velger å gjøre noe så alvorlig som å klage, så sier det mer om kunnskapsnivået til klageren. Jeg avstår fra å kommentere det ytterligere, sier Gule til Medier24.
Ifølge Wikipedia hadde Gule sympati for palestinernes sak og engasjerte seg i organisasjonen Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina (DFLP), en palestinsk gruppe som også har brukt terror som virkemiddel.
Han har i ettertid avvist intensjonen om å delta i terrorisme og beskriver sitt engasjement som «antiimperialistisk».
Blodige bilder på Dagsrevyen
Det er også noen som klager på NRKs reportasje om gjengmiljøer i Oslo og andre som mener at NRK ikke skal vise tyrefekting, slik de gjorde i Dagsrevyen 03. April.
Kvinnen som klagde reagerte på utenriksmedarbeider Tomm Kristiansens kommentar mens en tyrefekter ble angrepet av oksen han forsøkte å stikke til blods:
“Så til Madrid og tyrefekting. Dette er bilder som vil glede dyrenes venner. Matadoren tapte og havnet på sykehus. Det var oksen på 460 kilo som vant”.
Kvinnen som klagde skrev:
En annen som klagde var en kvinne som mente at musikkprogrammet Beat for Beat har for lite kjente sanger. Hun skriver:
Hva var hensikten med dette innslaget? Nå blir dyrevernere glade, var kommentaren. Jeg er en dyrevenn og imot dyremishandling, blant annet tyrefekting. Men å se en mishandlet okse, som stanger og skader et menneske, det er ikke noe ok selv om man ønsker et totalt forbud mot tyrefekting. Å sende et så sterkt innslag i 19 nyhetene, hvor mange barn/unge ser nyheter enten alene eller sammen med foreldrene mener jeg nrk bør ha seg for gode till.
– Det er ingen saker som blinker seg ut der mange har klaget, slik det var forrige gang, da det kom inn over 70 klager på Trygdekontoret. Det er også første gang at det er få klager om NRKs fremstilling av Donald Trump.
Jeg har gledet meg til å se Beat for Beat igjen, men i kveld ble jeg veldig skuffet. Det har ikke med den nye programlederen å gjøre, Atle Pettersen, han gjør en bra jobb, men deltakerne. Dere er vel kjent med at seerne av dette programmet er "voksne folk", men sangene dere presenterer er ikke for oss. I kveld var det kun den siste sangen "Grevling i taket" som var kjent. Vær så snill, kan dere ikke få tilbake noe kjent og kjært? (Nå mener jeg ikke Blåveispiken og sanger så langt tilbake).
Og det klages fremdeles en del på NRKs underholdningsprogrammer - der enkelte ikke forstår eller liker humoren eller mener komikerne går for langt.
Andre klager på dårlig språk, banning og støyende musikk i programmer, sier Skarrud.
NRK tar klagene på alvor
Flere av klagene som kommer inn til NRK blir tatt opp av Kringkastingsrådet. Før det har sekretær Erik Skarrud gjort en jobb med å hente inn tilsvar fra redaksjonene.
Denne jobben gjør de for å bli bedre på etikk og i programskapingen, forklarer han.
– Jeg er overbevist om at dette gjør oss bedre skikket til å gjøre jobben vår. Vi tar klagene på alvor og bruker mye tid på å både svare og behandle klagene, sier han.
Når rådet møtes om drøyt to uker skal også NRKs Kyrre Nakkim snakke om valget 2017 og hvordan de har tenkt å dekke det.
Allmennkringkasteren skal også ta opp hvilke plass sportsdekningen skal ha i NRK fremover.