NRK har fått inn over 1000 klager på at Faten Mahdi Al-Hussaini får bruke hijab på TV, men at kanalen nektet en annen programleder å bruke kors.Julia Naglestad / NRK
NRK har fått over 1.000 klager på ett døgn: «Latterlig at kristne kors blir nektet, men at hijab skal tillates»
– Så langt er dette den nest største klagesaken i Kringkastingsrådets historie, sier sekretær Erik Skarrud.
Nylig ble det kjent at NRK lanserer programmet «Faten tar valget» på nett og NRK1. I løpet av valgkampen skal Faten Mahdi Al-Hussaini (22) forsøke å finne det partiet som passer best for henne.
Debatten har rast i etterkant av lanseringen fordi programlederen bruker hijab. Nå er også NRK klaget inn til Likestillingsombudet for religiøs diskriminering.
Bakgrunnen er at en programleder i NRK Sørlandet ble nektet å bruke et kristent kors på lokalsendingene.
Over 1.000 klager på under ett døgn
Nå kan sekretær Erik Skarrud i Kringkastingsrådet i NRK fortelle at de har mottatt klager i bøtter og spann det siste døgnet. Han har sluttet å telle, men det er godt over tusen e-poster som har ramlet inn, sier han.
– Fra i går ettermiddag til i dag er det over 1.000 klager. Bare de siste timene har det kommet flere hundre. Det betyr at dette er så langt den nest største klagesaken i Kringkastingsrådets historie.
Den aller mest påklagde saken er så langt Fredrik Skavlan sitt intervju med Jimmie Åkesson som fikk 3.600 klager totalt. Etter det var det når Rødt ble utestengt fra partilederdebatten i 2015 - da kom det inn 750 klager.
– Hva klager folk på?
– I all hovedsak mener de at det er forskjellsbehandling at denne programlederen får bruke hijab, som de mener er et religiøst plagg, men en programleder i NRK Sørlandet ikke fikk bruke et kors rundt halsen på lokalsendingene, sier Skarrud.
Medier24 har fått tilgang på noen av klagene. Der skriver folk:
«Latterlig at kors blir nektet, men at hijab skal tillates»
«Når kors ikke har noe på deres kanal å gjøre i et kristent land, har hvert fall ikke hijab noe å gjøre der»
«Med sorg ser jeg at dere nekter deres programledere å bære kors, men en programleder får bruke hijab».
– Svært sjelden
– Hvor uvanlig er det at det kommer inn så mange klager på så kort tid?
– Det er svært sjelden. Det er ikke uvanlig at det kan komme en del klager samtidig og som kan oppfattes som en kampanje, fortsetter Skarrud.
14. september skal Kringkastingsrådet møtes og da blir etter alt å dømme denne saken tatt opp på møtet, bekrefter Skarrud.
Da «Faten tar valget» ble presentert, snakket programleder Faten Mahdi Al-Hussaini nettopp om bruken av hijab:
– Siden jeg går med hijab, har jeg også lyst til å vise alle unge folk i Norge i dag at vi er ganske like selv om jeg bruker et religiøst hodeplagg, som for noen kan oppleves som truende. Jeg vil vise andre jenter at en hijab eller et religiøst plagg ikke begrenser dem, og at de kan bli hva som helst så lenge de har det som trengs. Jeg har lyst il å være et forbilde og gi unge jenter håp.
Det er forskjell, svarer NRK
Etikkredaktør Per Arne Kalbakk sier til Medier24 at dette viser at det et enormt engasjement om spørsmål om tro og religion.
– Hvorfor er det greit å bruke hijab, men ikke kors i NRK?
– Det er viktig for meg å si at det har aldri vært et generelt forbud mot å bruke kors, hijab eller andre religiøse symboler i NRK. Det jobber journalister med disse symbolene på seg hver dag hos oss og det er bra, for vi ønsker å speile det mangfoldet som er i befolkningen - også religiøst, sier han og fortsetter:
– Men vi har et forbud mot å bruke religiøse symboler for nyhetsprogramledere. Det henger sammen med at vi er veldig opptatt av å være en uavhengig nyhetsformidler og skal fremstå som upåvirket og at folk ikke skal få et inntrykk av at vi er påvirket av noe annet enn redaksjonelle prioriteringer. Da ønsker vi at programlederne våre skal fremstå nøytrale på sending i klesveien og det henger sammen med at som programleder på nyhetene, så representerer du NRK og ikke deg selv.
– Når det gjelder Faten og dette programmet, så er det tvert imot. Hun representerer bare seg selv og hele programmet handler om henne og hennes meninger som ung kvinne, hvor hun skal prøve å finne ut hvilket parti hun skal stemme på. I en slik sammenheng har det aldri vært før - eller nå - et problem at hovedpersonen fremstår slik de er - også i symbolbruken, avslutter etikkdirektøren.
Kalbakk forteller at selv om antallet klager ikke var like store i 2013, da NRK Sørlandet fikk en del klager på symbolbruk, så de også da at korssaken vekte mye følelser i folk.
– Vi ser også at det er en del nettsider, blant annet Document.no, som har lagt ut en sak med lenke til Kringkastingsrådet klageskjema og at disse er mye delt og det bidrar selvfølgelig til et høyt klagetall.