Svenskene går snart til valg. Skal en tro det som kommer frem i norske medier, finnes det bare ett parti som kan vinne

Søndag 9. september stenger valglokalene i Sverige. Da tar en av de mest kaotiske mandatperiodene i moderne svensk historie slutt, men ingenting tyder på at den perioden som kommer blir roligere.

Norske medier dekker selvfølgelig også valgkampen i Sverige. Men skal en følge mediedekningen her i landet, er det to bokstaver som oppsummerer det meste: SD.

Mandag denne uken gjennomførte Aftonbladet en partilederdebatt med de åtte riksdagspartiene, den andre i valgkampen. Aftonbladets lesere stemte etter debatten over hvem av debattantene som var best, og den som vant var Kristdemokraternas Ebba Busch Thor.

Åpne avstemninger på Internett skal en alltid være varsom med å tolke. Men etter debatten valgte VG vinklingene «Jimmie Åkesson: – Det er ikke plass til flere flyktninger i Sverige» og «Stefan Löfven mener Sverigedemokraterna har budsjetthull på 30 milliarder».

Busch Thor forsvant fullstendig i et lite utsnitt av den to timer lange debatten.

Meningsmålingsbyrået Novus gjør månedlig en undersøkelse på hvilke politiske saker som velgerne opplever som viktige. I augustmålingen svarte 60 prosent at helse var viktig. Innvandring/integrering og skole er de to andre saker som over 50 prosent svarte at var viktige.

Det betyr ikke at helse nødvendigvis er velgernes aller viktigste sak. I Demoskops augustmåling svarte 20 prosent at de så innvandring som den aller viktigste saken, tett fulgt av helse og omsorg på 19 prosent og lov og orden på 12 prosent. Skole og barnehager lå på 10 prosent, likt med integrering.

En skulle tro at dette ga et utgangspunkt for å dekke valget relativt bredt. Men den gang ei. 

Når VG skal dekke SVTs dokumentar om dømte voldtektsmenn og deres etnisitet, er det Jimmie Åkesson som får kommentere det hele: «– Ikke trygt for svenske jenter». Når den høyst uklare regjeringssituasjonen skal omhandles, skjer det under vinkelen «Dette er Jimmie Åkessons drømmegjering».

For øvrig en regjering som de to tiltenkte regjeringspartnerne (Moderaterna og Kristdemokraterna) avviser.

Og slik kan vi fortsette.

VG drar på turné med Jimmie Åkesson til Örebro (eller «Sveriges IS-hovedstad», som avisen kaller byen). Dagens Næringsliv skriver om 23-årige Bawan som meldte seg inn i SD. Nordlys reiser til Luleå for å snakke med forsmådde eks-sosialdemokrater.

Dagbladet snakker med «omstridte Åkesson» i Strängnäs. NRK intervjuet riksdagsmedlemmet Aron Emilsson under Arendalsuka direkte i Dagsnytt Atten, og hadde en etterfølgende studiodebatt. Med mer. 

Alle er ute etter å forstå hvorfor så mange svensker stemmer på et parti som Sverigedemokraterna, og alle er ute etter å dekke underdog-en som kommer til å avgjøre regjeringsspørsmålet etter valget.

Men i all denne mediedekningen forsvinner de andre sakene.

Nevnte Ebba Busch Thor har for eksempel gått hardt ut mot regjeringens helsepolitikk, og foreslår å flytte spesialisthelsetjenesten fra regionalt nivå (landstingene) til staten. Høres det kjent ut? Det er samme reform som Norge gjorde i 2001.

På den andre siden anklager statsminister Löfven de borgerlige for å svikte, på grunn av byggeskandalen rundt Karolinska sjukhuset like nord for Stockholm. Vänsterparti-leder Jonas Sjöstedt vil gå til kamp mot kommersielle aktører i helse og omsorg.

Og Socialdemokraterna presenterte forleden det de kaller sin «game changer» i valgkampen: En ekstra ferieuke for alle familier som har barn mellom fire og 16 år. 

Listen kan selvfølgelig gjøres lengre. 

Det er ikke slik at hver enkelt nyhetssak om Sverigedemokraternas gjøren og laden i denne valgkampen er feil eller unødvendig. Og det er heller ikke noe mål å skrive så lite som mulig om dem. Men når alle mediene gjør det samme, blir summen av all mediedekningen fort smal.

Selv om SD har nådd høyder som ingen andre høyrepopulister i Sverige har gjort før, kommer ikke partiet til å sitte i regjering etter høstens valg. De fleste velgere kommer også til å stemme på andre partier. «Han får ikke duellere med jevnstore statsministerkandidater», skrev Aftenposten. Igjen om Åkesson.

I saken med Per Sandberg fikk mediene kritikk for å løpe i flokk rundt statsråden. Det er en kjent anklage mot mediedekning i den typen saker der enkeltpersoner blir utsatt for et granskende søkelys. Uten at den nødvendigvis er korrekt.

Men når det kommer til valget 9. september springer mediene i flokk rundt ett parti. Et parti som dessuten ser ut til å falle noe på meningsmålingene, og derfor ikke blir størst. Kanskje nest størst, utfallet er som kjent uklart.

Hvilken politikk vil Sverige få hvis det blir regjeringsskifte i høst, eller hvis den sittende regjeringen får fortsette? Hvilke konkrete løsninger snakker de om? Hvordan vil det påvirke Norge?

Det er spørsmål som burde vært mer fremme i medienes dekning av valget. Det er tross alt vårt nærmeste naboland, og et land som nordmenn også elsker å ha meninger om.

Da fortjener også vi en bredere dekning.