NRK P1, Dagbladet og TV 2 omtalte et nytt stjernetegn. Men er det virkelig nytt? Og sant? Nja...

• ERIK IVERSEN, jurist og politiker (V)

 «Bryr folk seg om at de har fått nytt stjernetegn?»

Det spørsmålet stilte seg Norgesglasset på P1 mandag i forrige uke.

Mange nordmenn har et forhold til stjernetegn, horoskop og astrologi. Det er en harmløs sak for de aller fleste, noe som sorterer under kategorien «underholdning».

Ulempen er at astrologi ikke er en vitenskap. Astrolog er ikke en beskyttet tittel, og horoskop er i virkeligheten en gjettekonkurranse, mer eller mindre kvalifisert.

Jeg mener, hvorfor skulle jeg ha en helt annen personlighetstype hvis jeg var født på den ene eller den andre siden av et bestemt stjernetegn?

I innslaget på radio sa reporteren at «vi vekter er diplomatiske folk, vi er flinke til å tilpasse oss, og vi er også litt vanskelige med å ta avgjørelser.» Før hun fikk sjokket på en fest: Hun var visst ikke vekt likevel, men jomfru.

Begrunnelsen er at NASA skal ha slått fast at det finnes 13 stjernetegn, og ikke 12. Da passer åpenbart ikke de gamle 12 stjernetegnene inn i den kalenderen vi har operert med hittil.

NRK er ikke først ut med «nyheten» om at det finnes 13, og ikke 12 stjernetegn. TV2 omtalte dette for drøyt to år siden under overskriften «Horoskopsjokk!». Og Dagbladet skrev helt tilbake i 2011 om et foredrag med en astronom som mente det samme.

Men er det egentlig så mye nytt?

Sentralt står en artikkel på NASAs sider for barn og unge, Space Place. Her forklarer rometaten opphavet til astrologi i et ganske enkelt språk, og kommer med «nyheten» om det 13. stjernetegnet. 

Kort forklart handler det om å trekke en imaginær linje fra jorden til solen, og så videre ut i rommet. Når jorden roterer rundt solen i løpet av ett år passerer den imaginære linjen et antall ulike grupperinger av stjerner (stjernebilder), og babylonerne valgte ut 12 og gjorde dem til faser i sin kalender (stjernetegn). 

Siden jordrotasjonen har endret seg på 3000 år, passerer denne imaginære linjen i dag gjennom stjernebildene på en annen måte. Og det er her stjernebildet Slangebæreren, det såkalte «13. stjernetegn», kommer inn i historien. 

Det er altså dette som har utløst bølger av artikler fra 2016 til i dag.

Astrologene som har blitt intervjuet, derimot, har avvist at de må endre sin kalender. Og de har jo rett: At slangebæreren finnes er ingen ny oppfinnelse.

Stjernebildet ble oppdaget allerede av Ptolemaios i det 1. århundre, for 2000 år siden. Men det passet ikke inn i en kalender med 12 måneder, verken da som nå. Dessuten finnes det langt flere stjernebilder enn 13. Den internasjonale astronomiske union har godkjent hele 88 stykker.

Og her er kjernen: Det er forskjell på astronomiske stjernebilder og astrologiske stjernetegn. NASA har aldri hatt i oppgave å ta stilling til stjernetegn og betydningen av dem, så å påstå det er i beste fall misvisende.

Som NASA selv skrev på sin Tumblr-side: «Here at NASA, we study astronomy, not astrology. We didn’t change any zodiac signs, we just did the math.» 

I virkeligheten kan denne type nyhetssaker bidra til å bryte ned skillet mellom vitenskap og overtro. Det gir skinn av at seriøse aktører gir konseptet astrologi legitimitet.

Og det er verdt å tenke over at en side for å lære barn og unge om hvordan astrologi ikke er i samsvar med moderne astronomi, siteres nærmest som om det var banebrytende ny forskning fra et vitenskapelig råd.

Tilbake til mandagens Norgesglasset. Programbeskrivelsen på NRKs nettsider er «Underholdende folkeopplysning fra hele Norge til hele Norge!»

I innslaget forteller reporteren at NASA mener at alle som er født mellom 30. november og 17. desember nå tilhører det trettende stjernetegnet, slangebæreren. Men NASA har som sagt ikke bestemt hvem som tilhører hvilket stjernetegn. At solen passerer stjernebildet slangebæreren mellom de to datoene, er noe annet.

Reporteren intervjuer i stedet en astrolog, som mener at verken astronomer eller andre astrologer har rett, og i stedet blander inn et chakrasystem. Det hele blir veldig forvirrende, og ikke særlig folkeopplysende.

Heller ikke av at reporteren slår fast at astronomer og astrologer aldri blir enige, og at det derfor blir valgfritt hvem man tror på. Selv om jeg tror meningen er å si at det er valgfritt om det er 12 eller 13 stjernetegn, er det ikke valgfritt å stole på forskning.

For tre og et halvt år siden lagde NRK lokalt i Vestfold en nyhetssak om hvordan en astrolog vurderte barns egenskaper ut fra når på året de er født. Saken ble senere trukket etter en ny redaksjonell vurdering og sterk kritikk for nettopp å presentere astrologi som vitenskap.

I forrige ukes radioinnslag presenteres vekter som «diplomatiske, harmoniske og rettferdige», og jomfruer som «perfeksjonister» og opptatt av «kvalitet og nøyaktighet».

Det høres ikke ut som egenskaper som utelukker hverandre. Og det er vel også en del av problemet med astrologi og andre metoder for å spå eller vurdere andres personlighet, de er ofte såpass allmenngyldige at de fleste skal kunne kjenne seg igjen.

I virkeligheten kan det føre til selvoppfyllende profetier: Man blir det man tror man er. 

Og det virker. Det fenomenet har til og med et navn: Barnum-effekten. Uansett om det er et horoskop, en astrologisk vurdering, eller en personlighetstest som deler mennesker inn i farger.

Derfor bør vi være varsomme med å legge vekt på horoskop og astrologiske «personlighetsanalyser», eller gi inntrykk av at de har noe for seg.

Spesielt hvis programbeskrivelsen er folkeopplysning.