TV 2-redaktør går hardt ut mot Hareide-bok: – Jeg blir opprørt

«Eg kjende Løset godt, ettersom han ved fleire høve dei siste åra hadde gjeve nokså klart uttrykk for at han meinte KrF burde samarbeide til høgre», skriver Emil André Erstad i sin nye bok «Hareides fall».

Boken beskriver forfatterens – som var politisk rådgiver for Knut Arild Hareide høsten 2018 – skildring av å være nettopp dette. Denne høsten tok Hareide til orde for at KrF skulle samarbeide med Arbeiderpartiet, snarere enn å støtte Erna Solbergs regjering.

Utdraget som omtaler Kjetil Løset, politisk journalist i TV 2, er én av tingene Karianne Solbrække, nyhets- og aktualitetsredaktør i TV 2 til å reagere.

– Jeg blir litt opprørt. Det er jo udokumentert påstand som heller ikke begrunnes. Det reagerer jeg på. Er det én ting jeg vet om Kjetil Løset så er det at han er 100 prosent journalist og lojal til journalistikken, sier hun, og legger til:

– Hvis Løset hadde hatt noe som helst ønske om å være strategisk rådgiver for et PR-byrå, parti eller organisasjon ville han sluttet i TV2, og hatt en bedre betalt jobb enn han har nå. Så jeg reagerer på at det kommer en sånn påstand ut av det blå.

Solbrække understreker at det i TV 2 er fast prosedyre at redaktører svarer dersom en journalist blir omtalt, og at det er derfor det er henne – og ikke Løset selv – som snakker med Medier24.

– Min oppfatning

Solbrække understreker at dersom Kjetil Løset har uttalt seg om hva han mener KrF bør – eller ikke bør – gjøre, så har det vært en analyse basert på en objektiv analyse eller tilsvarende.

Det er ikke slik Erstad oppfattet det.

– Det var min klare oppfatning i gjentatte samtaler med Løset at han mente at jeg tok feil når jeg ville at partiet skulle gå til venstre. Han er en av få journalister som uttalte seg til meg om mitt syn på KrFs samarbeid, sier han til Medier24, og legger til:

– Det kan hende jeg er upresis i skildring av hvorvidt han mente dette selv, eller om han bare ga uttrykk for en vurdering basert på tall og fakta. Min klare opplevelse var at han hadde en formening om retningsvalget.

– Opplevde situasjonen motsatt

Et annet moment i boka Solbrække reagerer på er skildringen av en samtale mellom Erstad og Løset, i forbindelse med en sak Løset hadde skrevet for TV 2.

Samtalen skildres slik:

«Då eg prøvde å forklare han kor overforenkla TV 2-undersøkinga var, byrja han å lekse opp for meg tal og statistikk og vendingar som «no må du høyre litt på meg her, du som ikkje har så mykje erfaring, eg har jo sagt dette til deg mange gonger». Eg vart sint og la på». 

– Jeg synes det er spesielt at Erstad tillegger Kjetil Løset direkte sitater fra noe som omtales som en utskjelling, for vår reporter opplevde situasjonen helt motsatt, sier Solbrække.

– Kjetil Løset har en helt spesiell kompetanse, jeg opplever at Løset er en hardtarbeidende og redelig journalist som har et ønske om å forklare de som spør. Jeg tenker at i stedet for å så tvil om hans kompetanse og væremåte, så burde man lytte til den erfarne journalisten Løset er. 

Erstad understreker at han ikke betviler Løsets kompetanse, men står ved sin egen skildring fra boken.

– Jeg har respekt for at han opplevde det på en annen måte, men det var sånn det opplevdes for meg. Jeg har skrevet en bok som gir et innblikk i hvordan det var å være politisk rådgiver for KrF høsten 2018. Dette er en del av det.

Savner samtidig imøtegåelse

Det siste punktet Solbrække reagerer på er at verken Løset eller TV 2 har blitt kontaktet i forkant av at boken ble publisert. Altså at Løset ikke har blitt tilbudt samtidig imøtegåelse.

Erstad mener imidlertid at det ikke hadde vært naturlig å innhente.

– Det var ingen aktører i boken som ble kontaktet i forkant. I denne type bok er det ikke naturlig med den typen tilsvarsrett som er vanlig i nyhetsjournalistikken. Jeg har skrevet denne boken hemmelighet, så med mindre jeg har sitert noen ordrett – slik jeg gjorde med Knut Arild – så har jeg ikke bedt om sitatsjekk.

Boken er utgitt på Samlaget forlag, og forlagssjef Håkon Kolmannskog deler Erstads vurdering.

– Sjangeren Erstad skriver i, som er veldig tydelig redegjort for i forordet, er en personlig beretning om hvordan han opplevde 36 intense dager. Erstad er ikke journalist, han er en tidligere rådgiver som forteller sin opplevelse. Det ville vært unaturlig – gitt sjangeren boken er skrevet i – å skulle innhente samtidig imøtegåelse fra alle som er omtalt i boken.