Målet med loven er en oppdatering og modernisering av lovverket på feltet. De fire presseorganisasjonene Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) møtte opp på høringen.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, åpnet ballet med å peke på at hun ville at komiteen skal ta med seg tre ting fra dagens høring:
– Kildevernet må styrkes, lovens virkeområde bør utvides noe og redaktørens eneansvar bør innføres, sa hun.
Floberghagen var opptatt av hvilke konsekvenser det potensielt kan ha for journalistikken til NTB og produksjonsselskapene.
– For det første er det veldig bra at forslaget nå omfatter fagpressens journalistikk. Det gjenstår ett problem med virkeområdet. Det handler om de mediene som ikke selv publiserer innhold. Også disse mediene er avhengig av tilgang til ressurser som kun mediene har – som for eksempel Domstol.no.
Floberghagen fikk støtte fra MBLs administrerende direktør Randi Øgrey:
– Etter vårt syn er det flere grunner til at disse må omfattes. Også nyhetsbyråer og produksjonsselskaper har et redaksjonelt ansvar for det de leverer – både juridisk og etisk, sa hun og fortsatte:
– I tillegg vil medier som mottar stoff for publisering forutsette at stoffet og den journalistisk prosessen har vært gjenstand for en journalistisk kvalitetskontroll, sa hun.
– Ikke opp til oss
Statssekretær Knut Aastad Bråten (V) i Kulturdepartementet.Erik Waatland
Statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Aastad Bråten, skriver i en e-post til Medier24 at dette ikke er opp til departementet å bestemme hvem som omfattes av lovverket og ikke.
– Hvorvidt konkrete aktører som NTB omfattes direkte av den nye medieansvarsloven er ikke opp til departementet ta stilling til. Det som står er at loven krever at det utpekes en redaktør og at mediet orienterer publikum om hvem vedkommende er. Redaktøren skal ha en særlig uavhengighet fra eierne og samtidig et skjerpet rettslig ansvar for det innholdet som publiseres, sier han og legger til:
– Tanken har vært at behovet for slike regler først og fremst oppstår når redaksjonelt innhold gjøres tilgjengelig for publikum.
Både generalsekretær Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø representerte Norsk Redaktørforening under høringen.
– Vi er veldig glade for denne loven – det er den viktigste loven for norske medier på kanskje ti år, sa Jensen.
Kjelling Nybø åpnet med å understreke at Redaktørforeningen fortsatt er tilhenger av en såkalt eneansvarsmodell – altså at det er redaktøren som sitter med det juridiske ansvaret for hva som publiseres.
– Norsk Redaktørforening er tilhenger en eneansvar for redaktøren. Vi mener at ansvar og frihet må følge hverandre. Det er ansvarlig redaktør som har friheten til å bestemme hva som skal publiseres – og da bør ansvaret for publisering følge den friheten, sa hun.
– En eneansvar vil tydeliggjøre hvem som har ansvaret i redaksjonene, sa hun videre.
Også presseforbundet pekte på viktigheten av at frihet og ansvar henger sammen.
– Vi mener det eneste logiske er at ansvaret følger friheten. Når det er redaktøren som avgjør, så bør også ansvaret følge hennes frihet, sa Floberghagen.
Styrking av kildevernet
Advokat fra Norsk Journalistlag, Ina Lindahl Nyrud, var opptatt av at også kildevernet må styrkes.
– Til tross for at journalisters vern om anonyme kilder er vernet under press fra flere kanter, sa Lindahl Nyrud under høringen.
Hun pekte på at det er bra at Kulturdepartementet er tydelig på sitt standpunkt når det kommer til kildevernet, men at dette også påvirkes av lovbestemmelser som ligger under justisdepartementets ansvarsområde.
– I tillegg må det etableres et etterforskningsforbud rundt anonyme kilder. Vi har lansert et forslag til hvordan den svenske kildevernmodellen kan overføres til Norge, sa hun videre.
På spørsmål fra komiteen, kunne Norsk Presseforbunds jurist Kristine Foss understreke at hun også mener styrking av kildevernet er viktig.
– Svenskene har levd godt med dette styrkede kildevernet i mange år allerede, sa hun og fortsatte:
– Det er ikke journalistene som trenger dette – det er kildene. Vi skal ha et samfunn hvor folk som sitter med viktig informasjon skal tørre å komme ut med dette. Vi har eksempler på at politiet i Norge har gått på kildejakt, sa Foss.
Lindahl Nyrud pekte på at det har vært en rekke saker, hvor det mest nylige eksempelet er Ulrik Imtiaz Rolfsen-saken.
Lovregulering av imøtegåelse?
Reidun Kjelling Nybø og Arne Jensen i høring om den nye medieansvarsloven.Skjermdump fra Stortingets Nett-TV
Videre stilte komitémedlem Trond Giske spørsmål ved om det er en god idé å lovregulere imøtegåelsesretten – noe som tidligere har vært oppe til diskusjon.
– Å blande lov og etikk tror jeg ikke er noen god idé. Det har departementet sett også. Man kan godt stille spørsmål om hvor gode vi er til å følge det etiske, det kan sikkert Elin Floberghagen si mer om, sa Arne Jensen og fortsatte:
– Å single ut ett element – i noe som rettslig sett vil bli en bredere vurdering av om dette er en ærekrenkelse – det vil være ganske uheldig. I en rettslig vurdering av om noe er ærekrenkende eller ikke – så vil spørsmålet om imøtegåelse være ett enkelt element og ikke hele vurderingen, sa han avslutningsvis.
