Presseetikerne Gunnar Bodahl-Johansen og Karl-Martin Bakke mener pressen også kunne beskytte seg selv i møte med kilder.
Presseetikerne Gunnar Bodahl-Johansen og Karl-Martin Bakke mener pressen også kunne beskytte seg selv i møte med kilder.

Debatt

Josimar- og Bjerketvedt-saken utfordrer PFU

«Pressen må kunne beskytte seg mot kilder som misbruker kildevernet til sin egen fordel», skriver Gunnar Bodahl-Johansen og Karl-Martin Bakke.

  • GUNNAR BODAHL-JOHANSEN, presseetiker
  •  KARL-MARTIN BAKKE, tidligere medarbeider ved Institutt for Journalistikk (IJ)

Hvis Pressens Faglige Utvalg (PFU) på møtet 25. november «feller» fotballbladet Josimar for å ha avslørt generalsekretær Pål Bjerketvedt i Norges Fotballforbund (NFF) som, etter det vi kan forstå var bladets førstehåndskilde i artikkelen om Erik Loes fratreden som NFFs kommersielle direktør, aksepterer utvalget at misbruk av kildevernet er god presseskikk. Fordi avsløringen kom etter at Bjerketvedt klaget Josimar inn for PFU for manglende kildegrunnlag i den samme artikkelen han selv var kilden, handler denne saken i liten grad om respekt for og i større grad om misbruk av kildevernet.  

Kildevernet sitter i ryggmargen på alle redaktører og journalister. Men pressen må kunne beskytte seg mot kilder som misbruker kildevernet til sin egen fordel. Ved å «blåse» kilden, avdekket Josimar at NFFs generalsekretær skjulte seg bak kildevernet i en artikkel som rammet både en fremtredende medarbeider i NFF (Erik Loe), Josimar og Josimars journalist. Josimar hadde blitt sittende igjen med Svarte-Per og offentligheten hadde ikke fått innblikk i Bjerketvedts utspekulerte maktutøvelse, hvis ikke Josimar hadde «blåst» den kilden som bekreftet spørsmålene Josimar ville ha svar på. 

Hva som var Bjerketvedts motiv, kan bare han selv svare på, men ved først å være anonym kilde for sensitive opplysninger, for deretter å klage inn artikkelen for manglende kildegrunnlag, er det åpenbart at han ønsket å bruke PFU til å undergrave Josimars og bladets journalists omdømme og troverdighet – åpenbart for å styrke sin egen posisjon..

Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen var raskt ute med å fordømme Josimar for å ha «blåst» sin anonyme kilde. Senere har hun brukt sin initiativrett til å klage Josimar inn for PFU for brudd på kildevernet og dermed god presseskikk. 

Følger PFU forslaget fra generalsekretær Floberghagen, ligger veien åpen for at kilder kan utnytte og misbruke kildevernet uten selv å måtte stå til rette i offentligheten for sine uttalelser og handlinger, og uten at journalister kan forsvare seg. Utnyttes kildevernet på denne måten, rammer det pressens troverdighet og i neste omgang respekten for kildevernet. Derfor må debatten i PFU både handle om et ufravikelig kildevern er tilpasset en situasjon der stadig mer ressurssterke kilder forsøker å bruke og også utnytte journalister i sitt maktspill, og hvordan journalister skal kunne beskytte seg mot misbruk av kildevernet. 

I Vær Varsom-plakaten punkt 3.5 heter det: «Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.» Presseetikken tar ikke høyde for de situasjoner der kilden fører redaksjonene bak lyset. Derfor utfordres PFU nå til å tenke gjennom om kildevernet – på tross av normen i Vær Varsom-plakaten  - kan tilsidesettes hvis kilden på en eller annen måte fører journalistene bak lyset. Dette er selvfølgelig ikke uproblematisk, men kildevernet skal ikke beskytte kilder som misbruker kildevernet i sitt eget spill. Kildevernet skal heller beskytte kilder som avslører maktmisbruk.   

Det var generalsekretær Pål Bjerketvedt som inviterte Josimars journalist Lars Johnsen, til en fortrolig (telefon)samtale om hvorfor Erik Loe var fjernet fra stillingen som NFFs kommersielle direktør, og han instruerte journalisten til å holde ham utenfor saken ved å bruke termen «etter det Josimar erfarer …». Josimar holdt sin del av avtalen, og saken kunne ha stoppet der. Men så gjør Bjerketvedt det som for mange av oss er en stor gåte, sender en klage til PFU med beskyldninger om manglende kildegrunnlag i den reportasjen der han – som NFFs toppsjef - var bladets sikre førstehåndskilde. 

Pål Bjerketvedt kan ikke vise til manglende kunnskap om presseetikk og hvordan mediene fungerer. Han kom til NFF fra stillingen som sjefredaktør og administrerende direktør i Norsk Telegrambyrå, og har i en årrekke arbeidet både som redaktør og journalist i norske aviser.  Derfor kjenner han Vær Varsom-plakatens bestemmelser om aldri å oppgi navnet på en anonym kilde. Men for Josimar var ikke dette lenger bare et spørsmål om kildevern, men først og fremst om å avsløre hvordan NFFs generalsekretær misbrukte kildevernet i sin egen maktutøvelse. 

Da generalsekretær Elin Floberghagen, som har vært kollega med Pål Bjerketvedt i Østlandets Blad, la lokk på alle dokumentene i klagesaken, svarte Josimar med «blåse» klageren som bladets kilde. Josimar følte seg ført bak lyset. Nå må PFU ta stilling til om generalsekretær Pål Bjerketvedts opptreden er så umoralsk at Josimar hadde rett til å «blåse» ham som kilde. Kildevernet er bygget på tillit mellom journalist og kilde, og forutsetter at begge parter opptrer åpent og ærlig. 

  • Gunnar Bodahl-Johansen og Karl-Martin Bakke har tidligere jobbet på Institutt for Journalistikk. Bodahl-Johansen har også vært sekretær for Pressens Faglige Utvalg. 
Powered by Labrador CMS