Høringsfristen går ut mandag 3. september - og presseorganisasjonene står samlet i sin kritikk av forslaget fra regjeringen.
- Det er ganske spesielt at man ønsker å stramme inn på innsynet i hvem som møter og påvirker ledende politikere og maktpersoner, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund til Medier24.
Sammen med Norsk Redaktørforening, Fagpressen, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser har de skrevet et felles, svært kritisk høringssvar om forslaget.
Sivilombudsmannen har per i dag flere klagesaker fra pressen på sitt bord knyttet til innsyn i kalendere. Sivilombudsmannen har konkludert med at elektroniske kalenderoppføringer er å regnes som dokumenter, etter en klagesak fra Dagbladet.
Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.Larsen, Håkon Mosvold
I tillegg har Sivilombudsmannen en klagesak fra VG på sitt bord, hvor VG har bedt om innsyn i kalenderoppføringene til statsråden i Nærings- og fiskeridepartementet.
Floberghagen ser ingen grunn til at man skal innføre et generelt unntak for elektroniske kalenderoppføringer, og mener regjeringen og departementet her ønsker å vedta et forslag, med kort høringsfrist, som bryter med ett viktig prinsipp i offentlighetsloven.
- Ideen bak offentlighetsloven er at dokumenter i utgangspunktet er offentlig, så må man begrunne unntak. Ikke det motsatte, sier hun.
For mens det i dag er slik at prinsippet er at offentlige dokumenter, herunder oppføringer i elektroniske kalendere, skal være offentlige, vil en innføring av denne endringen snu det hele på hodet, etter Floberghagens og de andre presseorganisasjonenes syn.
- Vi forstår ikke begrunnelsen
I dag må finne hjemmel i offentlighetsloven for å unnta et dokument eller en oppføring fra offentligheten. Om dette forslaget blir vedtatt vil realiteten bli den motsatte.
- I et åpent samfunn som det norske, kan jeg ikke se noen grunn til at dette skal unntas på generelt grunnlag, men jeg kan se at det er grunner til at enkelte oppføringer kan unntas offentlighet, slik det er hjemmel for i loven også i dag, sier Floberghagen.
Grunnene hun viser til kan for eksempel være ting som er sensitivt i et sikkerhetsperspektiv eller familierelaterte ting.
Floberghagen sier at departementet argumenterer med at dette kan kalles overvåkning, men på grunn av unntakshjemlene mener hun at innsyn i kalenderen til en folkevalgt eller maktperson ikke kan regnes som overvåkning.
- Vi forstår ikke begrunnelsen. De argumenterer blant annet med at kalenderne til for eksempel statsråder ligger ute. Men det gjør de ikke, der ligger det kun utvalgte deler av kalenderne og det de vil at man skal se, sier Floberghagen.
Foreslår det motsatte
I sitt høringsinnspill skriver presseorganisasjonene at de mener man bør styrke innsynsretten, heller enn å svekke den.
«Etter vårt syn bør kalenderoppføringer som utgangspunkt være offentlige, med mindre det foreligger gode grunner for unntak. Disse grunnene bør være noe mer enn at det er internt», skriver de.
Derfor tar de til orde for en ny paragraf 14e i offentlighetsloven, altså at man ikke skal kunne unnta kalenderoppføringer som interne dokumenter.
I forslaget som er sendt på høring foreslår departementet også at Sivilombudsmannen ikke lenger skal ha innsynsrett i regjeringsnotater, eller såkalte r-notater.
Også det forslaget er presseorganisasjonene imot.
Reagerer på prosessen
Floberghagen og de andre presseorganisasjonene reagerer også på prosessen rundt forslaget, som ble sendt på høring i juli i år.
I sitt høringsinnspill skriver de:
«Departementets bagatellisering av endringen, og den korte høringsfristen, bidrar etter vårt syn til å svekke tilliten til at forslaget vil får en forsvarlig saksbehandling».
Når de skriver «bagatellisering av endringen» viser de blant annet til pressemeldingen som ble sendt ut. I den uttaler statssekretær Thor Kleppen Sættem at dette i liten grad vil endre gjeldende rett.
– Forslagene vil i liten grad endre gjeldende rett, men de vil bidra til enkelte viktige avklaringer når det gjelder innsynsretten, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justis- og beredskapsdepartementet i meldingen.
Det mener Floberghagen er helt feil.
- Jeg reagerer sterkt på måten regjeringen selger inn dette. Det er en betydelig endring i gjeldende rett, sier hun.
I tillegg reagerer hun på at regjeringen har hastverk med å få vedtatt forslaget, og at det ikke har vært mulighet for å få utsatt høringsfristen. Nå setter hun sin lit til at opposisjonen vil stoppe forslaget.
En relativt ny problemstilling
Statssekretær i Justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V) sier at dette er en relativt ny problemstilling, og at det er bakgrunnen for at forslaget kommer nå.
- Innsyn i kalenderinnføringer har først kommet opp som en problemstilling de seneste årene. Det har derfor ikke vært aktuelt å ta opp dette tidligere. For øvrig har Statsministerens kontor overfor Sivilombudsmannen sagt at det skal komme en rettslig avklaring av dette spørsmålet, sier statssekretær i justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V) i en epost til Medier24.
Han mener heller ikke at det bryter med noen av prinsippene i loven.
- Det er ikke noe spesielt for dette forslaget at det kan gjøres unntak fra innsyn for en bestemt dokumentgruppe. En rekke unntaksregler i offentleglova og andre lover fastsetter dette. Forslaget innebærer ikke at man går bort fra utgangspunktet om at saksdokumenter er offentlige, og det medfører heller ikke noe forbud mot å gi innsyn i kalenderinnføringer, sier han.
