Trygve Aas Olsen er kritisk til sak skrevet av redaktør Eli Grotle i Sogn Avis.IJ / Sogn Avis
Kritiserer lokalavisredaktør:
Ekspert kritisk til redaktørs oppussingssak fra egen hytte: – Lukter tekstreklame
– Hvis man vet man er på tynn is, ikke lag saken, sier Trygve Aas Olsen. Sogn Avis-redaktøren innrømmer at bindingen til ekspertvenninna kan virke uheldig.
Redaktørens venninne, eier av «Frækaland Målarservice» i Sogndal, gir tips og råd.
Redaktør Grotle presiserte i denne saken at hun skrev den «med den aller største inhabilitet, sidan det er mi hytte som er arena for ei eventyrleg oppussing ein gong i året».
Grotle presiserte at siden Hege er en venninne, så skal hun «så langt som råd prøve å halde seg nøytral i omtale av produkt».
Mediekritiker og ekspert på presseetikk, Trygve Aas Olsen, synes dette er en merkelig sak.
Aas Olsen forteller til Medier24 at oppussingsartikkelen er på feil side av presseetikken.
– Det ligner litt på en sak som finnes i PFU-arkivet, synes Aas Olsen.
Han refererer til da Costume og redaktør Vanessa Rudjord ble felt i 2014. Costume hadde en «hjemme hos»-reportasje i hjemmet til Rudjord, og attpåtil la hun leiligheten ut for salg like etter den redaksjonelle eksponeringen.
– Hvis man vet man er på tynn is, ikke lag saken. Ferdig snakka, sier han.
Konstituert redaktør Eli Grotle i Sogn Avis sier hun ikke har anledning til å stille til telefonintervju, men svarer Medier24 på e-post.
Hun skriver at siden Aas Olsen er ekspert på presseetikk, så argumenterer hun «ikkje mot når han meiner det er på feil side av presseetikken».
Grotle skriver videre:
«Eg er likevel ikkje heilt samd i at dette er tekstreklame, men ser at bindinga til eit bestemt firma/butikk til den eine veninna kan vera uheldig».
– Ikkje helt samd i at dette er tekstreklame
Grotle skriver til Medier24 at hun synes sammenligningen med Costume og Rudjord er å dra strikken vel langt.
«I dei to omtala sakene vert produktnamn og kommersielle interesser framheva på ein heilt anna måte. I den siste viser også redaktøren fram leiligheita gjennom bustadreportasje, same dag som ho promoterer leiligheita si for sal, så ser eg ikkje heilt kva samanlikning Aas Olsen dreg der i høve til tekstreklame». Selv om ingen produktnavn eller leverandørnavn blir nevnt i saken til Sogn Avis, sier Aas Olsen følgende: – Det spiller ingen rolle. Alle i lokalmiljøet vet nok hvem eieren av denne fargehandelen er, og potensielle kunder vet hvem hun er.
Grotle synes Aas Olsen har et «bedre poeng» når det gjelder punkt 2.2 (integritet og ansvar) og 2.3 (dobbeltroller) i Vær Varsom-plakaten. «Det er også difor eg tydleggjer tidleg den nemnde bindinga og legg heller ikkje skjul på at dette er ei som mange kjenner til. Her gjeld vel same reglar om du er redaktør i bygd eller by. Eg har ikkje pakka inn dette i noko anna enn det som det faktisk er», skriver Grotle.
«Kanskje ikkje heilt rett vurdering»
– Hvorfor har du laget denne saken?
«Som Grotle sa angående saken om «Kåken til Kaiken», er også denne oppussings reportasjen en del av avisas faste søndagsspalte om bosteder og eiendomssaker».
«Vi er avhengige av at folk vil invitere oss innomhus og vise fram korleis dei har det, då meiner eg at det også er viktig å by litt på seg sjølv»
– Hva er det journalistiske poenget i denne saken?
«Det handlar om oppussing av hytte og høvesvis då måling av furupanel, som det finst mykje av i både hytte og hus. Mange trur at det er vår og sommar som er tid for slik aktivitet, men fakta er at det er vinteren som er best egna til måling av panel».
Hun skriver videre at «difor inneheld den også forbrukarinformasjon om korleis du skal gå fram for å få best mogeleg resultat av dette arbeidet, samtidig som det fortel ei historie om den omtala veninnegjengen».
– Hvis du vet at denne saken er i grenseland, hvorfor lager du saken likevel?
«Eg meiner det er viktig å by litt på seg sjølv og vise at det handlar om meir enn "kikkarmentalitet" når lokalavisa vil lage bustad og eigedomsreportasjar».
«Grenselandet i denne saka er at eg er så heldig, eller kall det gjerne uheldig, at ei av mine beste veninner også driv ein fargehandel».
«Så får etterpåklokskapen erfare at det kanskje ikkje var heilt rett vurdering sidan det no har kome fram kritikk mot saka som var publisert i februar», avslutter hun.