(VRÅDAL): Kviteseid kommune har 2500 innbyggere. Den har Morgedal, Sondre Norheim, mange hytter og kristne Kvitsund gymnas. Mest kjent for mange er likevel vintersportstedet Vrådal.
Men nå er det sommer og vi skal forbi sentrum, langs vestsida av Vråvatn og så langt at asfalten går over i grus.
Og det er når veidekket igjen blir fast, når det dukker opp et og annet hus langs veien, at Rune S. Alexandersen (37) fikk rett i beskrivelsen:
Nå har vi kommet til Tekstgården.
Ville bort fra storbyens ubrukte muligheter
- Ideen til «Tekstgården» kom da vi fant denne plassen. Vi registrerte firmaet etter at vi så annonsen, forteller Elene Marie Jordet Martinsen (35).
Hun og Rune studerte journalistikk sammen i Bodø midt på 2000-tallet. Han fra Melhus, hun fra Tønsberg.
Siden studerte han russisk, reiste østover og begynte i Nordlys. Elene studerte pressefoto, tok mastergrad i litteraturvitenskap og forlot journalistikken til fordel for jobb som konsulent i Gyldendal Norsk Forlag.
I 2013 møttes de igjen, ble kjærester og samboere på Strømmen.
Rune jobbet for Nordlys og Nord24 fra Oslo, men stillingen lå til for kutt. Elene trivdes i jobben, men ikke i hverdagen:
- Jeg ble en parodi på meg selv. Jeg stod opp med brødskiva i ene hånda og maskarakosten i den andre. Måtte løpe til toget for å krangle om ståplass og høre på alles småproblemer. Og så stresse like mye hjem igjen, forteller 36-åringen.
- Da hadde jeg ikke overskudd til noe som helst på ettermiddagene. Jeg kjente at det var ikke sånn livet mitt skulle være.
Språknerdens renessanse
Rune beskriver en lignende følelse i jakten på naturen:
- Etter å ha bodd mange år i forskjellige byer, savnet jeg en tilværelse der jeg kunne gå rett ut døra og finne naturen med en gang. Det synes jeg er veldig verdifullt, sier han.
37-åringen er også forholdsvis språkinteressert: Han lærte å lese som femåring, slukte alle bøkene som fantes og før journalistkarrieren fikk han prøve seg som korrekturleseren på farens trykkeri i Trondheim.
Så da ideen om Tekstgården ble født i 2014, satte de etterhvert alle kluter til. Leiligheter i Tromsø og Strømmen var solgt. Våren 2015 fant de drømmeplassen i Vrådal. Det skrivende paret regnet ut at de både kunne kjøpe gården og pusse opp.
Og hadde troen på at de skulle få noe å leve av:
- Vi visste at vi var gode på tekst, og tenkte at det å satse på språkvask og korrektur var litt bankers, sier Rune.
- Samtidig fikk vi beskjed om at det var et knalltøft marked i gikk inn i. Vi hadde neppe klart dette for 15 år siden, uten de kontaktene vi har i dag, understreker Elene.
Med jobb på egen gård er det ikke langt til kontoret for Rune og Elene. Men med småbruk og flere bygg på gården, kunne de gjøre litt for å skille fritid og arbeid:
Innerst på låven ble det kontor, med flott utsikt over eiendommen, vannet og fjellene forbi.
Og her fikk de nok å gjøre:
- Vi var litt nervøse den alle første formiddagen. Da var det ingen nye e-poster..., forteller Elene.
- Men så begynte det å tikke inn noen forespørsler. Siden har det vært nok å gjøre!
Oppdragsgiverne er alt fra flere av landets største forlag til Festspillene i Nord-Norge og Nasjonalbiblioteket.
Det første halve året i 2015 omsatte Tekstgården AS for 371.000 kroner. 2016 endte på over 800.000. I fjor rundet selskapet millionen. Inneværende år blir det langt mer, ifølge gründerne.
For et drøyt år siden utvidet selskapet nemlig til en tredje ansatt i 80 prosent stilling: Med Hanne Brække Wulff (34) på laget etablerte Tekstgården også lokalkontor i Oslo.
Satser på eget forlag
Hva er det de gjør? Langt fra bare korrekturlesing. Rune og Elene tar også skriveoppdrag, redigering og bearbeiding. Han skriver fortsatt journalistikk for flere medier.
Det har også blitt oppdrag med oversettelse av ungdomslitteratur. Først for andre, men snart også i egen regi: Tekstgården AS har kjøpt Origami forlag og overtatt forlagets bøker, blant annet Skolen for det gode og onde. Rettigheter for de neste to bøkene i serien er snart på vei.
Nettopp dette er ambisjonen for det nye datterselskapet Tekstgården forlag AS: Oversette litteratur for barn og unge, finne de skjulte skattene. Kanskje en gang treffe på «den neste Harry Potter»?
- Hva er ambisjonene som forlag?
- Jeg er opptatt av gode illustrasjoner, samt varme og engasjerende leseopplevelser. Da vi var på ferie i Italia i vår, plukket jeg opp boka Rhinocephants on the Roof - som på norsk blir Nesofant på taket, forteller Rune.
- Det er en historie om en gutt som skal overnatte hos besteforeldrene sine for første gang. Han ligger og fantaserer om de skumleste skapninger, men har to kule besteforeldre som er med på leken og hjelper ham å håndtere udyrene. De fryktelige illustrasjonene står i nydelig kontrast til varmen i teksten. Nesofant på taket blir den første boka vi oversetter og gir ut.
Midt i alt dette skriver de litt selv også. Noe som kanskje kommer ut en dag:
- Vi har hver vår barnebok som vi jobber med, avslører Elene.
«Vi er jo klin gærne»
Det fins mange måter å realisere seg selv på. De færreste gjør det ved å kjøpe en gård i Telemark og starte språkfirma.
- Noen mente kanskje dere var klin gærne?
- Ja, men vi er jo det, svarer Elene muntert.
- Og trives bare bedre og bedre med å være her, legger hun til.
De savner i blant kolleger og arbeidslivet, men ikke stresset fra storbyen. Eller utfordringer det gir å være mediebransje i nedgangstider.
Så kommer det også besøk til gården. Her er flere gjesterom og nok av plass. Og om naboene ikke ligger vegg i vegg, så fins de i bygda et kvarters kjøring unna:
– Jeg har spilt fotball, her fins det yoga, og i sommer fikk vi til og med dratt i gang en nabolagsfest, sier Elene.
Hun blir fra høsten også deltidsstudent ved Design, redesign og saum av klede ved Universitetet i Sørøst-Norge avdeling Rauland. Og forteller:
- Jeg gleder meg vilt til å få utfolde meg mer kreativt. Det er nok ikke lenge før Rune og jeg sprader rundt i Downton Abbey-kostymer på gården!
Skrivehytter og skjenkested
Kanskje kommer det også flere tilbud til Vrådal. For Tekstgården har ambisjoner utover å være en bolig med kontor på låven.
- Vi har mange planer, og ideer til hva som kan gjøres med gården, forteller Rune.
Han har blant annet hentet fram «grønne fingre», anlagt potetåker og har planer om mer frukt og grønt på gården. Tekstgården har også gjort avtale med en lokal sauebonde som kan la dyrene beite på gården.
En av planene er små skrivehytter med utsikt, små «stuer» som kanskje forfattere kan reise til for å oppleve noe helt annet enn byen.
Rune drømmer dessuten om å pusse opp resten av låven - slik at den kan bli en bar utenfor kontortid.
- Da kan vi få et samlingssted for både hyttefolk og for arrangementer, særlig hvis vi skal etablere overnattingstilbud her, sier han.
Men det blir ikke alt på en gang, slik Rom heller ikke ble bygd på en dag.
- Nå har vi bygd et fundament som er trygt. Og som vi kan bruke for videre satsing, sier Elene og Rune.
For ordens skyld: Bildene og deler av denne reportasjen er hentet inn i 2017. Den er oppdatert og skrevet ferdig i juli 2018.