Jeg tror ikke disse medieoppslagene vil stå seg godt for ettertiden

• EIVIND TRÆDAL, Miljøpartiet De Grønne-politiker. Innlegget ble opprinnelig publisert på hans Facebook-side, men er gjengitt med tillatelse. 

Tenk om 80 % av nyhetsoppslagene om lokale korona-utbrudd ble illustrert med bilder av glade mennesker som koser seg på hjemmekontor. «Hjemmekosen fortsetter i minst to år til!», «Gode nyheter for sofagriser som hater å stryke skjorta!».

Noen avsnitt nede i saken ville det kanskje komme noen sitater fra en forsker som presiserte at dette er både negativt og skadelig. Sånn er det med journalistikk om global oppvarming.

Det er utrolig vanskelig for nordmenn å assosiere varme med noe annet enn «godt vær». Men når temperaturmålingene verden rundt begynner å ligne på klimaforskernes mest dystre scenarier, når klimautslippene er i tråd med «worst case»-spådommer om fem graders oppvarming i dette århundret, og issmeltingen skjer i ekstremfart, så er det direkte groteskt at oppslag etter oppslag illustreres med glade, badende mennesker eller andre positive innfallsvinkler.

Særlig er media glade i «varmerekord». Aviser kan bringe gladsaker om ordførere som kappes om hvem som kan få årets varmerekord. Klarer vi å slå rekorden fra i fjor? Eller fra 2016? Svaret er sannsynligvis ja, så lenge vi fortsetter å fylle atmosfæren med klimagasser. Men målet er jo nettopp å unngå flere varmerekorder.

Selv meteorologisk institutt faller påfallende ofte i denne fella. Denne sommeren kunne vi for eksempel lese at statsmeteorologen i Dagbladet «ikke utelukker årsbeste på gradestokken for 2020 (...) Man skal ikke utelukke noen varmerekorder». ÅrsBESTE der altså. Årets beste godvær. Det herligste finværet vi kan tenke oss!Slik omtales de mest merkbare effektene av den største katastrofen i vår levetid. Jeg tror ikke disse oppslagene vil stå seg godt for ettertiden, når de har veldig mye mer «finvær» å håndtere.