- EIVIND LJØSTAD, sjefredaktør i Fædrelandsvennen
For ordens skyld: Fædrelandsvennen er eid av Schibsted som også eier VG, og Ljøstad er mangeårig konsernkollega av VG-sjef Gard Steiro.
Nå som PFU har felt sin knusende dom over VG, og mediesynserne nok en gang har fått en anledning til å si hvor amatørmessige VGs redaktører og journalister er, er det kanskje mulig å tenke høyt om noen andre forhold ved denne saken.
Det finnes nemlig noen aspekter ved dansevideo-skandalen som etter min mening har druknet fullstendig.
Men først, bare for ordens skyld:
- Ja, selvsagt skulle VG endret sitatet fra Sofie når hun ba om det.
- Ja, beklagelsen kom for sent og krisehåndteringen var svak.
- Ja, Sofie er modig som stod opp mot VG.
- Ja, Giske har all mulig grunn til å være forbanna på VG.
- Ja, selvsagt måtte VG bli felt i PFU.
Alle er enige om dette.
Samtidig må det være plass til en tanke om at det nok verken var ondskap, agenda, eller amatørmessige journalister og redaktører som førte VG inn i krisen? Kan det rett og slett ha handlet om om jakten på en (tilsynelatende) sensasjonell nyhet?
Jeg kjenner ikke Lars Joakim Skarvøy, men jeg har lest artiklene hans i VG. Og for en som både er interessert i politikk og journalistikk er det lett å slå fast at han er en flink journalist. Han var en av de mest markerte politiske journalistene i landet på det tidspunktet dansevideoen knocket han ut.
VG beskyldes for å ha hatt en agenda med denne saken. At det var jakten på Giske som drev dem.
Det er en drøy påstand som jeg mener ufortjent har fått feste seg som en opplest sannhet. Jeg tror ikke noe på det. Jeg har tilbragt nok timer på en kveldsdesk i Akersgata til at jeg er overbevist om at det var noe helt annet enn agenda eller kampanje som drev Skarvøy og VGs reportasjeledelse denne kvelden.
Det var jakten på det man trodde var en oppsiktsvekkende nyhetssak.
Og hva slår inn i VGs redaksjon da? At de skal ha saken først.
Hvis du er nyhetsjournalist i VG og ikke har nedfelt i DNA´et ditt at det viktigste er å være først ute med nyheten, da kan du like godt begynne i P2 der jobben er å kommentere nyhetene som andre har gravd frem.
Dette skjedde altså akkurat da Giske skulle reetableres i Arbeiderpartiet. Han hadde vært på bar med lederen i valgkomiteen og det fantes en video på sosiale medier som viste at han danset med en ung dame. Og forhistorien husker vi.
Alle som har jobbet mer enn ett minutt i en avisredaksjon vet at disse opplysningene i sum gjør at det trykkes på alle tilgjengelige knapper.
Skarvøy var på saken, og vet at det er én ting som gjelder: Få saken først.
Jeg kjenner ikke Tora Håndlykken. Men hun er en nyhetsredaktør som har imponert meg slik jeg har observert prosessen utenfra. Rekk opp hånda de som ser lyst på å lede en intern gransking av egne medarbeidere og din egen sjefredaktør, med tidspress, der styreleder har bestilt en “kirurgisk gjennomgang” - og der granskingen skal offentliggjøres. Slik jeg så det gjorde Håndlykken en formidabel innsats for VG mens stormen herjet.
Jeg kjenner Gard Steiro. Vi har ikke jobbet sammen, men vi har vært lederkolleger i Schibsted i flere år. Hvis det finnes en konkurranse om å være Norges beste sjefredaktør, er Steiro en soleklar kandidat. Sannsynligvis gjør dansevideo-smellen at han blir enda bedre.
Ja, han gjorde feil, men han har etter min mening fått en totalt ufortjent kritikk for å være aktiv og engasjert i VGs journalistikk. Hvor kom den tanken fra? At det er et problem at sjefredaktøren er “på” i viktige saker? At sjefredaktøren bør distansere seg fra journalistikken og fungere som en ankeinstans når noen andre har gjort feil?
Selvsagt hadde det vært en fordel for Steiro at det var han som var på ferie og ikke nyhetsredaktøren når dette skjedde. Selvsagt hadde det vært en fordel for han om han ikke var på jobb denne kvelden. Men han var det, og involverte seg. Som regel ville det gjort saken bedre. Denne gangen gikk det galt. Steiro har på et eller annet tidspunkt valgt feil i krysspresset mellom hensynet til kilden, hensynet til egne medarbeidere, hensynet til VG og hensynet til deadline. Deretter kom dette ut av kontroll og den første feilen ble etterfulgt av nye feil. Og for dette har VG og Steiro fått fortjent kritikk.
Men ingen skal få meg til å tro at Steiro var drevet av en agenda hvis mål var å stoppe Giskes comeback. Eller at han bevisst misbrukte kilden for å få en god sak han visste ikke stemte. Ingen redaktører jeg kjenner jobber sånn.
VGs agenda var å være nyhetsledende på en stor sak.
Som altså viste seg å være en fillesak, men som fikk store konsekvenser for Giske. Dessverre for alle.
VGs posisjon som landets suverent mest leste nettavis er tuftet på å være best og først med nyheter. Hele tiden. Hvis noe har skjedd, så går de fleste nordmenn til VG først. For å sjekke, for å vite. Og VG leverer. Og derfor elsker nordmenn VG.
