Slik skal IJ oppdatere deg framover: Med like mye kodeninja og video som skrivekurs og etikk

Det er få mørke skyer i horisonten hos IJ.

Så lenge ikke regjeringen kutter tilskuddet, vel å merke.

- Statsstøtten er viktigere enn noen gang. Vi får fem millioner kroner i året, og de kan vi bruke til å holde prisene nede. Slik at ikke bare de med masse penger kan dra på kurs, sier Eivind Lid, leder for Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.

Det er nemlig naturlig å snakke om statsstøtten når vi snakker om IJ. Flere ganger har vekslende regjeringer forsøkt seg på å redusere den. Hver gang har det blitt stoppet.

- Her og nå har jeg ikke noen grunn til å tro at den skal forsvinne. Men man vet jo aldri hvilke poster de kan finne på å forhandle om i de sene nattestimer...

- I et større bilde: Hvorfor er det egentlig viktig og riktig med statlig støtte til videreutdanning av journalister? De færreste bransjer får jo det?

- Jeg mener det er riktig, fordi journalister har en viktig rolle i samfunnet. På samme måte som regjeringen snakker om etterutdanning av lærere, er det viktig å ha en oppegående og skolert presse. Det har betydning for demokratiet. Og det er en forholdsvis liten pris å betale for at et par tusen journalister skal få komme på kurs for å øke kompetansen sin, mener Lid.

- Hva skjer hvis pengestøtten skulle forsvinne på kort sikt?

- Det er ikke noen krise eller kroken på døra. Men vi må tenke veldig annerledes, veldig fort. Både på prising og annen typen finansiering, sier Lid.

Strategi med to spor

Medier24 besøker instituttet i 4. etasje på Litteraturhuset, med medie-Norges kanskje vakreste takterasse, for å høre hvordan ståa er.

Og den er god, sier Lid:

- Fjoråret var bra, det første hele driftsåret etter ny strategi, drift og bemanning. Det gikk bra. Aktiviteten økte fra 40 til 51 kurs. Og vi gikk med et greit overskudd, sier Lid.

Av en omsetning på nær 28 millioner, ble det et resultat før skatt på 2,7 millioner kroner, sier han.

Målet er ikke nødvendigvis å gå med så store overskudd, men det er en ambisjon å bygge opp stiftelsens grunnkapital. Slik at IJ kan tåle både pensjonsforpliktelser og eventuelle inntektsfall. Uten å miste retninga på innholdet.

En strategi som går etter to spor: IJ skal fortsatt tilby kurs i det klassiske håndverk, etikk, skrivekurs, jus og politikk. Men vel så viktig er det med digitale ferdigheter, levende bilder, mobil og sånt.

- Teknikk og distribusjon er også et fag, men du kan ikke skille journalistikk og teknikk fra distribusjon så veldig mye lenger. Det basale i all journalistikk handler om å formidle gode historier. Og hvis vi ikke har et forhold til disse verktøyene og hvordan vi formidler journalistikken, så taper vi noe. Derfor lærer vi også datavisualisering og har kurs med «kodeninja». Disse verktøyene bruker vi nettopp for å lage bedre journalistikk, sier Lid.

Reiser gjerne mer ut

Og akkurat nå er det kanskje en overvekt av denne typen kurs, bekrefter instituttlederen:

- Verden rundt oss endrer seg raskere enn redaksjonene klarer å fange opp, på alt fra presentasjon til gadgets. Da er det viktig at vi henger med og kan gi faglig og god oppdatering, sier han.

Det er mange som benytter seg av denne muligheten. I «gamle dager» ble mange kurs avlyst i løpet av sesongen, nå er det nesten ingen.

Men instituttlederen savner kanskje en type mediebedrifter:

- Jeg skulle gjerne hatt flere folk fra LLA-avisene her. Det skyldes nok både geografi, økonomi og kapasitet. Men jeg tror det er minst like viktig for de minste avisene med faglig oppdatering og digitale verktøy framover, sier Lid.

For å møte kundenes behov, drar IJs kursledere gjerne mer ut på tur:

- Vi holder kurs både hos bedriftene og på faste steder i de store byene. Men det er faktisk lettere å få folk til å komme på kurs i Fredrikstad enn i Bergen eller Stavanger, konstaterer Lid.

Tidene går og Fredrikstad består

Kanskje handler det om at byen fortsatt er et attraktivt reisemål. Selv om IJ har flyttet fra eget hus, og puben i Gamlebyen ikke er en rask spasertur unna lenger.

Til gjengjeld kan nye IJ snart feire 40-årsjubileum. Det var i 1975 at Institutt for Journalistikk ble etablert her i Fredrikstad. Og der blir de i all overskuelig framtid, tenker Eivind Lid.

- Jeg tror det var en viss distriktstanke bak det, og det har vært et sterkt mediemiljø her lenge med både aviser, Medietilsynet og andre. Og det er ofte bra for kursdeltakerne å komme seg ut på kurs, slik at det ikke blir avbrutt av en kveldsvakt eller å hente barn. Her bygger man også nettverk, med både kursdeltakere og IJ, sier han.

LIkevel må kursene utvikle seg. Nå holder de på og teste fjernundervisning. Kanskje som en forberedelse til kurs i Fredrikstad?

- Da kan kursdeltakerne kanskje følge en videoforelesning, lese seg opp og gjøre noen praktiske forberedelser hjemme. Slik at reisen kan bli redusert fra tre til to dager borte, tenker Lid.

Optimist for journalistikken

Han har nå vært et års tid i jobben som IJ-leder. 37-åringen fra Telemark kom til jobben som enleder i Glåmdalen. Noe av det siste han gjorde som Amedia-redaktør var å være med på «krisemøtene» våren 2014 om kraftige kutt.

Den erfaringen gjør at han vet litt om hvor skoen trykker i bransjen.

- IJ skal ikke løse de store utfordringene i bransjen. Men jeg tror vi er nødt til å lære oss å jobbe med journalistikk i digitale medier sånn at leserne oppfatter at det er verdt å betale for. Det må være viktig, vesentlig og godt fortalt. Med en god brukeropplevelse.

- Der er deler av bransjen kommet langt, men som helhet er vi nok ikke det. Vi må forstå og kunne bruke både video, bilde, tekst, lenker, statistikk og visualisering. Du må gjøre en jobb. Det skal ikke være en kopi av papiravisa, sier Eivind Lid.

Før han konstaterer:

- For mange vil det bety å legge mer innsats i hver sak, og kutte ut noen av de mindre viktige historiene. Og jeg er superoptimist på vegne av journalistikken. Den kommer til å overleve. Så håper jeg intenst at bransjen lykkes med distribusjon og forretningsmodeller.