Fra TV-serie til bok: «Petter uteligger» har samlet historiene fra gata mellom to permer

Boka om opplevelsene til Petter Uteligger er her. Den forteller om livet på gata – men mest om tiden etterpå. 

Petter Nyquist ble hele landets Petter Uteligger da han la ut på sitt livs ekspedisjon. Uten ei krone i lomma satte han seg fore å leve på gata – for å undersøke hvordan dette livet arter seg.

– Det er den mentalt sett tøffeste ekspedisjonen jeg har vært på, sier han til NTB.

Eventyreren og filmskaperen laget TV-serie om tiden på gata – og nå foreligger det også ei bok fra det iskalde og krevende feltarbeidet i asfaltjungelen.

– Det tok heldigvis ikke lang tid før jeg fikk meg venner på gata. Uten dem hadde jeg aldri klart det, de lærte meg om byens rytme og delte ut triks du må kunne for å kunne leve ute, uten penger. Hvor kan du sove, hvor er det lettest å tigge og hvor kan man sitte uten å bli pælmet ut? Slike ting.

Vennene på gata bar alle på sine historier og mange av disse har fått plass i boka som Eivind Hofstad Evjemo er medforfatter av. «Petter uteligger – en fortelling fra gata» er blitt ei fortelling om Norge som ikke så mange av oss kjenner.

– Det er et forsøk på å betrakte verden nedenfra, sier Nyquist.

Uten trygghet

Nyquist ble boende på gata i 52 dager. Erfaringene sitter fortsatt i – og engasjementet for folk med utfordrende livssituasjoner vedvarer.

– Jeg ble rimelig rar i huet selv av å ikke få sove, eller vite hvor jeg kunne sove – eller vite hvor det neste måltidet skulle komme fra.

– Trygghet er noe de fleste av oss tar for gitt. Mangel på trygghet over tid gjør noe med deg. Så kan du plusse på rusen. Jeg ruset meg ikke, men kan jo bare tenke meg hvor tungt alt blir da, sier eventyreren – og legger til at det er blitt en livsstil for ham – dette med å skape lyspunkter for folk på gata.

– Jeg vil gjerne formidle at det skal så lite til for å gjøre noens dag litt bedre. Og vi må jobbe med holdningene våre.

Nyquist har valgt å la alle inntektene for boka, som skulle tilfalt ham, gå rett til Stiftelsen Petter Uteligger. Stiftelsen har som formål å drive omsorg gjennom sosiale og kulturelle tiltak for vanskeligstilte personer som på grunn av rus eller andre forhold har problemer med å mestre dagliglivet.

En lysende kjærlighetshistorie

Nyquist kommer tilbake til dette med holdninger og forteller om = Oslo-selgeren som overhørte hva noen ungdommer snakket om. De så tydelig ned på han og sa de aldri skulle bli en sånn taper.

– Det tok lang tid å motivere denne selgeren til å våge seg ut med bladbunken igjen. Han følte seg så liten, sier forfatteren.

Sterkt inntrykk når man leser boken gjør den vonde historien til den tørrlagte alkoholikeren Ann Helen og sønnen Mikael. Begge to er rusfri i dag, og fortellingen fremstår som en lysende kjærlighetshistorie om en mor og hennes sønn.

Forfatteren og eventyreren forteller at han sjelden støter på historier helt uten håp.

– Også de menneskene som velger rusen, som sier at det er dette livet de vil ha, fortjener respekt. Vi må rett og slett akseptere at ikke alle vil leve A4-livet, mener han. Men understreker at han på den andre siden har full forståelse for pårørende som etter år med skuffelser og forsøk på å hjelpe til slutt lukker døra.

– Også de pårørende har sine historier – som også kommer til uttrykk her, sier forfatteren. Som fortsatt har god kontakt med vennene fra gata. De ringer gjerne både sent og tidlig, slår av en prat med datteren – og ber noen ganger om hjelp.

– De har lært meg så mye. Spesielt dette med at vi alle trenger noen som tror på oss, at vi alle trenger å bli sett. Gode relasjoner, og mennesker som vil oss vel, er gull verdt.

– Hva var det første du lærte deg av den første vennen du fikk på gata?

– Svein ble jeg kjent med nesten med én gang. Og han lærte meg utrolig mye, blant annet å se forbi utseendet og framtoningen til folk. Han lærte meg også at den største gleden er å glede andre. Dette er en kar som ikke eier mye men som gladelig deler ut det han måtte ha for hånden. Det er noe mange kan lære noe av, sier Petter Nyquist avslutningsvis.