- Jeg håper alt er i rute. Men nå er det heldigvis ikke tid til å planlegge mer, snart!
Det sier Eirin Larsen når Medier24 møter henne på kafeen Deja Vu i Stavanger sentrum fredag formiddag.
Og for henne er det et deja vu i helga; det er andre gang hun er med på å arrangere Sommerkonferansen.
Der blir det debatt, foredrag og diskusjoner om medieutviklingen. Medier24 er til stede i oljebyen og følger konferansehelga tett.
Men først: Hvem er 26-åringen som allerede har ansvar for NRK Rogalands sosiale medier, Stavanger Journalistlag og ikke mindt denne konferansen?
FREDAGPSRATEN: Medier24 startet forrige uke vår ukentlige spalte med aktuelle personer. Ta gjerne kontakt framover med tips til gode intervjuobjekter – på tips@medier24.com.
Navn: Eirin Larsen (26)
Stilling: Journalist og sosiale medier-ansvarlig i NRK Rogaland
Antall timer arbeidsuke: 37,5 + en del timer NJ og sosiale medier. Er alltid på
Aktuell: Leder for Stavanger Journalistlag og arrangør av «Sommerkonferansen 2015» i helga
Fem faste først:
1. Hvilke sosiale medier bruker du? - Facebook, Twitter, Instagram, Linkedin, Snapchat. Så har jeg en konto på Ello som døde fort, og jeg har vært innom Reddit. Litt av jobben min er jo å prøve nye ting.
2. Har du lineær-TV? - Ja. Men jeg bruker den oftere ikke-lineært enn lineært. NRK har jo fått en flott app. De tingene jeg enten vil eller må se, kan jeg se når jeg vil. Og så bruker jeg tjenester som Netflix og HBO.
3. Leser du papiravis? - En sjelden gang. Men jeg leser «papiravis» som eAvis - og nettavis.
4. DAB eller FM? - DAB - absolutt. Jeg er blitt helt forelsket i P13, «voksen-petre».
5. Netflix eller Popcorn Time? - Netflix! Og så har jeg prøvd Popcorn Time, det er viktig å vite hva som skjer der ute. Det var litt skummelt lett, og jeg er overrasket over hvor bra det fungerte. Så jeg skjønner hvorfor folk bruker det - men jeg håper de tenker litt lenger.
Sommerkonferansen - hva er egentlig det for noe?
- Det er det vi har her hvert år, den største mediebegivenheten på Sør-Vestlandet. Konferansen arrangeres annethvert år her i Stavanger, og annet hvert år i Kristiansand. Jeg har vært med to ganger nå. Det begynte for min del med at det ikke ble konferanse i 2011, og da ville jeg bidra til at vi fikk det til neste gang.
Hvorfor er den viktig?
- Vi har ikke så veldig tradisjon for månedlige møter, debatter og sånt. Vi har en pressefest på vinteren, og noen få andre arrangementer. Så dette er det store arrangementet der de fleste kommer.
- Det faglige er selvfølgelig kjempeviktig, for påfyll og inspirasjon. Men selvsagt også det å møtes, spesielt når det er ekstra vanskelige tider.
- Det er jo det viktigste funksjonen til lokallagene - å legge til rette for at folk møtes, snakker sammen og er kolleger. Sånn at vi lærer hverandre å kjenne. I en ideell verden så sender man en e-post til en kollega som gjør noe feil, i stedet for å henge dem ut på twitter, for eksempel.
Hvordan er stemningen mellom kollegene her i byen og regionen?
- Jeg har inntrykk av at den er god. Og jeg må i hvert fall søre for det, være venn med alle. Selvsagt er vi konkurrenter og kjemper om de gode sakene, men det er ikke sånn at vi skal henge ut hverandre eller behandle konkurrentene dårlig.
- Og i NRK har vi en klar strategi om å være snillest i klassen. Særlig i det siste har det blitt veldig klart at vi skal lenke mye, dele strategier og gjerne hjelpe andre også.
Lokalaviser har jo ikke alltid vært fornøyd med NRKs sitatskikk. Har dere endtet praksis de seneste åra?
- Ja, jevnt over mener jeg det. Og det kom kanskje spesielt da vi fikk «siste nytt»-spalten med notisene på NRK.no. Da sluttet vi å skrive lange sitatsaker, men lager ofte korte notiser med lenker i stedet.
- Men det er klart: Det skjer sikkert at vi også glemmer å legge inn en lenke. Og motsatt.
Ja, hvorfor glemmer man egentlig slikt?
- Det er et godt spørsmål. Jeg tror ikke det er vondvilje. Men det er nok en del som fortsatt ser det som et nederlag å måtte sitere andre - og vil overbevise seg selv om at de har tatt saken videre, eller man skriver offentlig informasjon.
Konferansen nå i helga - hva gleder du deg mest til?
- Klubbledersamlingen nå, tror jeg! Da får vi høre hvordan det står til med andre. Vi har egentlig ikke noe program, men skal snakke sammen om hva som skjer og hvordan det står til. Vi i NRK har typisk mest til felles med NRK Sørlandet, mens Aftenbladet har godt av å snakke med Fevennen og de andre avisene.
- Ellers på programmet, så tror jeg spørsmålet om mediepolitikken og framtida blir interessant.
- Ja, framtida: Vi er i en situasjon der mediehusene rundt dere kutter, og Stavanger Aftenblad er fortsatt ikke i mål med nedbemanningene?
- Ja, og det er rart å oppleve at det er slik. Vi går «oppå haugen» hos oss med våre mindre problemer som arbeidstid, turnus og sånne småting. NRK Rogaland ble også skånet i forrige nedbemanning hos oss.
- Men når dette skjer, er det viktig å snakke sammen - og det gjør vi nå. Jeg får stadig e-poster fra klubbledere, og vi prøver å hjelpe så godt vi kan.
Du har allerede vært leder i Stavanger Journalistlag i noen år. Var du den som alltid rakk opp hånda, og så ble det din tur?
- Vel, det var vel en som bare ringte og sa at jeg skulle bli lokallagsleder. Jeg har nok alltid vært en planlegger og kontrollfrik, og alltid den som blir spurt om hjelp når noe er galt. Så da var det en kollega som mente at jeg passet til dette.
Du var 23 år gammel og ble leder for NJ-laget. Var det litt skummelt?
- Jeg nølte jo veldig og hadde lyst til å bli styremedlem først, før jeg tok på meg alt. Men så ble jeg overbevist om at jeg hadde gode folk med meg i styret. Vi har også Finn Våga med oss, som vel er en av de mest rutinerte i NJ. Da gikk jeg med på det, og tenkte at jeg fikk lære meg å svømme etterhvert. Og det håper jeg har gått bra!
Du surfet også ganske rett inn til mye ansvar i NRK Rogaland. Hvordan gikk det til seg?
- Mens jeg studerte journalistikk på Universitetet her i byen, fikk jeg praksis i NRK. Det var ekstremt god timing, og jeg fikk fortsette å jobbe her etterpå. Og så tok jeg litt ansvar for sosiale medier i distriktet. Til slutt hadde jeg så mye ansvar at de hadde vel ikke annet valg enn å gi meg fast jobb, sier Eirin muntert.
Var du en sosiale medier-ekspert allerede da, eller ble det litt tilfeldig?
- Jeg var veldig interessert i sosiale medier, måtte sjekke ut alt og fant ut at det var en fin måte å nå folk med. Allerede mens jeg studere visste jeg at jeg hadde mest lyst til å jobbe nett, i stedet for radio og TV. Det var det ikke så mange andre som tenkte, men jeg skjønte jo at de kom til å trenge folk på nett. Så det var greit å satse på det.
- Hvor «nerd» er du da? Programmerer du også selv?
- Nei, så mye kan jeg ikke. Men jeg er en skikkelig powerpoint-ekspert! Og jeg er ekstremt glad i nye løsninger, muligheter, teknologi, apper og sånt.
- Og da bytter du iPhone hver tolvte måned?
- Nei, vi har ikke sånne budsjetter i NRK. Så lenge den funker, er det godt nok. Nå har jeg en 5, og den er jo ikke så gammel!
- Hvordan er det egentlig å jobbe nett i NRK - er det vanskelig å digitalisere rikskringkastingen?
- Jeg syns det går veldig bra. Jeg merker at her på distriktskontorene snur vi oss fortere enn moderskipet. Og vi har veldig godt samarbeid mellom nett og andre avdelinger.
- Får du alle til å levere til nett, da?
- Det gjør vi, og det har skjedd en ekstrem utvikling siden jeg begynte. Da jeg kom hit i 2011 var «nettjournalistikk» gjerne å skrive ut en radiosak. Det skjer jo nå også noen ganger, men vi lager også mye egen journalistikk til nett.
Og bare det å få folk til å ta stillbilder, det har tatt litt tid! Før trengte man jo ikke stillbilde hvis det bare var til TV. Nå skal vi jo ha både til nettsak og til stillbilde for nett-TV.
Ting skjer fort. Hvordan ser bransjen ut om fem år?
- Jeg håper jo at vi har klart å beholde den gode journalistikken. Så håper jeg at folk har gått lei av kattevideoer. Og at det er mulig å ha en plattform der du når folk, at ikke alle sosiale medier foregår i lukkede grupper og forumer med sine nærmeste venner. Kanskje kommer det også nye sosiale medier?
- Og så savner jeg en slags Spotify for journalistikk. At det blir enkelt å abonnere på aviser og kjøpe innhold.
- Du vil ha mindre katter. Får dere god journalistikk til å gå godt på nett, da?
- Ja, det er klart. Og det handler ikke nødvendigvis om å velge andre saker, men å skrive sakene på andre måter. Ikke bare skrive om de politiske prosessene, men fortelle om de det handler om. Ha en case, fortelle en historie, lege fram en sak - og så ta med politikken også i det. Da bryr folk seg.
- Det er jo ikke sånn at folk bare bryr seg om kattevideoer. Men vi må gjøre de viktige sakene bedre. Og lage gode titler som gjør at folk faktisk leser saken.
- Men apropos gode kolleger: Til slutt må jeg jo spørre om hvordan det er å stadig få kjeft fra resten av mediebransjen for at dere er så gode på nett?
- Jeg forstår på mange måter det avisene sier. Men jeg tenker at vi må bare fortsette enda mer som vi gjør i dag: Gjøre hverandre gode, i stedet for å bare konkurrere. Folk betaler jo for NRK også. Og vi skal gjerne dele mer, samarbeide og finne ut av hvordan vi kan styrke andre. Ja, rett og slett være kolleger og ikke bare konkurrenter.
- Så jeg er veldig glad for at NRK-sjefen har lagt seg på den linja. Ta for eksempel sosiale medier-strategien vår - hele den ligger åpent ute på nett. Det er bare å forsyne seg, lese og stjele ideer!
Du brenner for NRK - skal du være i kanalen resten av livet?
- Vi får se! Men NRK er jo så mye. Hvis jeg blir lei av Stavanger, så kan jeg kanskje ta meg et år i Oslo. Det er så mange muligheter i NRK
- Du ble NJ-leder som 23-åring og fikk tidlig ansvar i NRK. Hvilke ambisjoner har du om å bli leder, da?
- Nei, ingen. Jeg er nok for glad i å være journalistikk. Være ute blant folk og lage gode historier. Det er det jeg liker!
