Hun er årets redaktør

Onsdag ble årets redaktørpriser i Oslo delt ut under årsmøtet til Oslo Redaktørforening på Hotel Bristol. 

Det ble delt ut pris for årets redaktør, årets meningsbærer og årets nyskaper. Det ble i tillegg delt ut en hederspris.

Årets redaktør ble Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten. Hun takket teamet i Aftenposten. Hun rettet også en gratulasjon til sine mednominerte, Ulf Andrè Andersen i Se og Hør og Elise Kruse i Vårt Land. 

– Jeg har begynt å lese Se og Hør hver dag. Både Ulf og Elise er gode kandidater, sier hun fra scenen. 

Avgått programredaktør i NRK, Knut Magnus Berge ble hedret med hederspris. Han gikk over til å bli journalist ved nyttår. 

– Nå har dere svaret, alle som spurte meg i kveld hvorfor jeg er her, sier Berge fra scenen. 

Han snakket i sin tale om viktigheten av redaktørstyrte medier i den nye hverdagen med Trump i presidentstolen. 

– Vi skal fortsette å konkurrere med hverandre, men den viktigste kampen er oss mot globale giganter. Vi må vinne og derfor må vi omstille. For NRK handler det om at vi fortsatt skal være store, sa Berge. 

Årets redaktør: Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten.

Dette sier juryen: 

2024 var et år hvor norske redaksjoner ble satt på stadig nye krevende etiske prøver, enten man skulle dekke kongehus, kriminalsaker eller toppidrett. Det var også et år hvor abonnementsøkonomien stagnerte, noe som tvang frem grep i en rekke mediehus.

Skal man navigere trygt i et slik landskap, er det en fordel med solid faglig bakgrunn og praktisk erfaring. Årets redaktør kan skilte med begge deler. Redaktøren har solid akademisk bakgrunn blant annet fra London School of Economics og bred erfaring fra norske redaksjoner.

I tillegg har vinneren sterke menneskelige kvaliteter. Redaktøren har en gjennomsiktig lederstil med redaksjonens beste for øyet. Det er aldri noen som er i tvil om lederens egentlige agenda.

Med henne som nyhetsredaktør har redaksjonen over flere år levert sterk, skarp og prisvinnende journalistikk. Samtidig som redaksjonen under hennes ledelse har utfordret og pushet, har de unngått å bli felt i PFU seks år på rad. Mye av journalistikken har likevel ført til offentlig kritikk og debatt, noe nyhetsredaktøren har møtt på reflektert, åpent og stødig vis.

Med henne som nyhetsredaktør har Aftenposten også daglig levert et produkt til sine abonnenter som har sørget for å bevare avgjørende inntekter for  mediehuset, og gjort tydelige prioriteringer for å trekke til seg nye målgrupper.

Årets hederspris: Knut Magnus Berge, NRK. 

Dette sier juryen: For at et mediehus skal fungere, trengs kompetente og dyktige ledere. Redaktører som vil og våger, og redaktører som bygger lag og skaper tillit. Noen er gode på det ene, noen på det andre, og noen - som årets hedersprisvinner - har vist at de mestrer begge deler.

Det finnes ledere som har større betydning enn de får anerkjennelse for. Som tar mer ansvar enn de har i sin “linje”. Som er i forkant av krisene, smører maskineriet og med kløkt og klokhet får til endringer sømløst.

Årets hederspris går til en leder som er publisist til beinet. I tillegg er han en glimrende historieforteller som behersker det etiske håndverket til fingerspissene.

Og han er, etter det juryen erfarer, svært godt likt. Distré, ja. Kanskje ikke den beste til å lage powerpoints. Men han er en som er ønsket inn i alle krevende diskusjoner.

Under ham har talenter vokst frem og fått blomstre. Ledet av ham har redaksjoner tatt modige steg og fått prøve og feile. Gjennom 12 år som leder i NRK han vært ansvarlig for flere av kanalens sterkeste produksjoner, som Dagsrevyen, Dagsnytt 18, Politisk kvarter og Debatten. Årets podkast “Oppdatert” har vært bygget opp og utviklet under ham.

Årets hedersprisvinner har fulgt hjertet og nettopp vendt tilbake til journalistikken etter mange år som redaktør. “Nå vil jeg tilbake i manesjen mens jeg føler at jeg fortsatt har noe der å gjøre”, har han selv sagt.

Medie-Norge gleder seg. Juryen er overbevist om at han har noe her å gjøre i mange, mange år til - både som journalist, og hvem vet, kanskje også som redaktør igjen.

Årets meningsbærer: Eirik Mosveen, politisk redaktør i Avisa Oslo

Dette sier juryen: Årets meningsbærer skryter lett av kolleger i hele bransjen. Like lett sparker han oppover: mot autoriteter, de som styrer, makta - oslomakta.

Han er uredd, hardtslående, leken og skarp.

Utrettelig har han fulgt med på bystyremøter, utvalgsmøter, interne dokumenter mellom etater og det indre politiske livet i hovedstaden. Det som for mange medier har vært en blindsone, har årets meningsbærer satt skarpt lys på.

Han har vært først ute med avsløringer om striden rundt Oslo Nye, Ruter- og busskaoset i hovedstaden, nominasjonskamp i Oslo Ap, byrådskaos og interne stridigheter i Rådhuset.

Med sin sterke nyhetsteft og tydelige penn har han befestet sin posisjon som stemmen fra Oslo. Han er rå på det journalistiske fotarbeidet, har et imponerende kildenettverk og en teft som gjør at han ofte er nyhetsledende.

Og er han ikke gjest i Dagsnytt 18 eller Politisk kvarter, finner vi ham i en podkast, i en nedsnødd buss på Kampen (som han selvfølgelig skriver en kommentar om) eller nede i sitt dype LP-hvelv - som han også deler raust fra til offentligheten i sine FB-oppdateringer “Friday night music”.

Årets nyskaper: Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG.

Dette sier juryen: Tempo! Alt går så fort i dagens medielandskap. Vi skal være først ute med nyhetene, først på de nyeste plattformene, først med de mest moderne verktøyene. Det er ingen bønn.

Kampen er knallhard. Norske redaksjoner har ikke de samme ressursene som våre internasjonale konkurrenter, men vi har skarpe hjerner – og vi har tempo. I alle fall noen av oss. Årets nyskaper er et bevis på at dyp forståelse for nye brukervaner, kombinert med journalistisk teft og ekstrem gjennomføringskraft, kan sørge for at en redaksjon ligger i front av medieutviklingen.

Vinneren har over flere år vist en imponerende evne til å handle i møte med endring. Han har innsikten – og evnen til å omsette den til handling. Han gjør ideer til nyvinninger som gradvis endrer mediehuset hans.

Kollegene beskriver ham som en kravstor og utålmodig leder. Han er blottet for nostalgi for faget. Hans filosofi er at mediene kan bli bedre, og journalistikken viktigere, men da kan ingen henge igjen i fortiden. Endringstakten må opp, ny teknologi må møtes med nysgjerrighet – og ikke minst må vi forstå vårt publikum og leve opp til deres forventninger.

De siste årene har vinneren – sammen med sitt lag – stått for en rekke nyvinninger som enten har gjort en forskjell eller blitt bransjestandard i Norge. Han stod bak en åpenhetsportal som styrker tilliten til journalistikken. Han har ledet satsinger mot unge brukere som gjør at mediehuset i dag når ut til flere unge nordmenn enn da han startet i jobben.

I fjor var han avgjørende for redaksjonens satsing på kunstig intelligens. I løpet av få måneder utviklet VG verktøy som fikk medier i andre land til å åpne øynene. Mange av disse verktøyene gjorde journalistene mer effektive, og noen av dem endret måten nordmenn forholder seg til nyheter på. Årets vinner deler raust av sin innsikt med konkurrenter. Likevel er han som regel først ute med det siste. Det krever innsikt, kraft og fart.

Vinneren deler naturligvis æren med en rekke kolleger, men uten hans visjoner, utålmodighet og lederevner ville ikke resultatene vært de samme.