- Jeg synes det var utmerket at kontoret, som har vært viktig for VG og regionen, avsluttet med en så viktig sak. Det er vi jo bare glade for. Jeg er stolt av at det var VG som publiserte den avsløringen, sier sjefredaktør og direktør Gard Steiro i VG.
Det sier han om Tysfjord-saken, som Medier24 omtaler i dag og som er et av høydepunktene på SKUP-konferansen i Tønsberg fredag ettermiddag.
Med blant andre Marion Anne Knutsen, som ga overgrepshistoriene et ansikt, til stede på scena.
I fjor mistet disse tre jobben på VGs Tromsø-kontor. Fra venstre: Thor Harald Henriksen, Terje Mortensen og Eirik Linaker Berglund.Ole Åsheim, Nordlys
Saken var spesiell på mange måter: Både i form av tema og innhold, men for journalistene ble det også den aller siste saken de leverte for VG, før lokalkontoret ble lagt ned.
Gard Steiro begynte i VG som nyhetsredaktør høsten 2015, og noe av det første han gjorde vinteren 2016 var å gå inn i kuttprosess.
Hvor nordlendingen med bergensdialekt måtte være med på å legge ned kontorene i Bergen,Trondheim og Tromsø. Et år senere overtok han som sjefredaktør og direktør.
Men Steiro mener ikke Tysfjord-saken er et eksempel på en sak VG ikke ville fått til i dag:
- Nei, det mener jeg blir feil. Denne saken kom til på en spesiell måte, gjennom samarbeid med to studenter. Vi kunne laget en tilsvarende sak uten et fysisk kontor i Nord-Norge, men det ville vært vanskeligere.
- For sjargong, dialekt og lokal forståelse er viktig i en slik sak?
- Det er klart - lokalkunnskap er viktig. Men vi har nordlendinger som jobber i VG i dag, og vi har til og med en som pendler til Tromsø. Så vi har folk som kan landsdelen. Derfor mener jeg den saken ikke er noe godt eksempel på det du spør om.
- Men det er ingen tvil om at det er sak som viser hvor flinke journalistene ved Tromsø-kontoret var og er. Vi mistet to av våre beste da vi la ned, legger Steiro til.
- Kunne lokalaviser i nord ha fått til dette?
- Dette er en sak som en rekke flinke reportere kunne ha laget. En avis som Nordlys, og ikke minst NRK Nordland, kunne fint ha laget en sånn sak. Utfordringen vil kanskje være tidsbruken for en lokalavis; vi satte av store ressurser over lang tid.
- Vi er blitt svakere på Nord-Norge
Og sjefredaktøren vil ikke skjønnmale situasjonen: Han er klar på at VG har mistet noe i dekningen av Nord-Norge, uten lokalkontor i landsdelen.
- Vi er svakere på Nord-Norge, akkurat som vi er blitt svakere i Bergen og Trøndelag.
- Nå har vi klart å bite fra oss i Bergen, for eksempel på politivarslersaken. Og vi har hatt gode saker fra andre deler av landet. Men det er klart: Når du legger ned kontorer med dyktige journalister, vil det merkes. Det må vi jo være ærlig på, og det vil bli helt feil å si noe annet, sier Steiro.
- Men det vi prøver å gjøre etter beste evne, er å kompensere: Være bevisst på å sende ut reportere, lage reportasjer og følge med på det som skjer. Vi har også et godt samarbeid med andre aviser - i Nord-Norge med Polaris-avisene.
- Er dekningen blitt mer reportasjepreget, har dere mistet den kritiske og tilstedeværende journalstikken i landsdelen?
- Nja, det vi først og fremst mister er kildetilfang - og det gir deg en økt forståelse av hva som er de viktigste sakene du går inn i. Så er det ikke slik at de viktigste sakene alltid blir belyst i riksmediene, selv om man har den kunnskapen. Og mangelen på kilder kan vi merke både på hendelser og på egensaker fra områder, sier Steiro.
Ingenting er hogget i stein om ingen lokalkontorer
Vinteren 2016 la VG ned sitt lokalkontor i nord. Et år etter kom nyheten om at Klassekampen opprettet et lokalkontor i Tromsø. En avis som Fiskeribladet vurderer også flere nye tilstedeværelser i landsdelen. Begge aviser med betydelig færre ansatte enn VG.
Dette skjer i en tid hvor pressen får kritikk for å fjerne seg fra folket, og hvor «by mot land» blir kanskje høstens viktigste sak i valgkampen.
Og er det hugget i stein at VG ikke skal ha lokalkontorer?
Nei, understreker Gard Steiro.
- Jeg synes det blir feil å hugge noe som helst i stein. Det jeg kan si er at beslutningen om å legge ned lokalkontorene, og spesielt Tromsø, var en særdeles vanskelig beslutning. Lokalkontorene har vært en del av vårt DNA, og vi hadde veldig flinke medarbeidere på de kontorene, sier han.
Steiro utelukker ikke at noe kan skje i framtida, men understreker at det er rent hypotetisk og at det ikke pågår noen realitetsvurderinger rundt lokalkontoret akkurat nå.
- Nei, det er ingen slike vurderinger på gang akkurat nå. Ikke minst av hensyn til de ansatte som nettopp har mistet jobben der - det ville ikke vært riktig overfor dem, sier han.
- Så det blir «når mediekrisen er over»?
- Det vi i hvert fall vet er at ting endrer seg hele tida, og vi hadde hypoteser for fem år siden som viste seg å ikke være riktig. Og det kommer til å bli flere endringer de neste fem åra enn de fem åra som har gått, mener Gard Steiro.
Forsvarer beslutningen om å legge ned kontoret
Nå som da viser Steiro til den vanskelige medieøkonomien når han skal forklare hvorfor kontoret ble lagt ned.
- Noe går bra, noe går dårlig, og ting endrer seg hele tida. Og alle medier med store inntekter fra papir må tilpasse seg. Det var i det bildet vi måtte gjøre noen kostnadskutt.
- I det bildet kunne det kanskje vært mulig å beholde dem i noen år til, men det er lite sannsynlig at de ville bestått i mange år. Derfor syntes vi det var rimelig å få lagt dem ned på et tidspunkt der vi også hadde gode sluttordninger, sier han.
- Er en journalist i Tromsø dyrere enn en i Oslo?
- Nei, men en journalist i Oslo er mer fleksibel med tanke på både turnus og oppgaver.
- Men med rundt 200 årsverk i VGs redaksjon, haddet det utgjort en stor forskjell på om dere var 195 eller 200 i Oslo?
- Hvert årsverk teller i disse dager. Vi har en rekke oppgaver som må løses, og det er er ikke overflod av folk i Oslo, gitt ambisjonsnivået. Det var nødvendig å kutte. Det var nødvendig å gjøre tydelige prioriteringer, selv om det smertet. Vi mente at vi tok så mange årsverk vi burde, og ikke flere enn vi kunne.
