Rett24-redaktør Kjetil Kolsrud reagerer på foto­forbud i Eirik Jensen-saken. Nå har han anket restriksjonen til Høyeste­rett

I Norges mest omtalte rettssaker, har domstolen lagt ned et delvis fotoforbud, der det ikke er lov å ta opptak av rettens medlemmer i og utenfor forhandlingen. 

Forbudet gjelder også opptak av lagrettemedlemmene på vei til og fra rettsmøtet og under opphold i rettsbygningen, bestemte Borgarting lagmannsrett.

Det får redaktør Kjetil Kolsrud i Rett24 til å reagere.

- Jeg har anket forbudet mot å fotografere lagrettemedlemmene utenfor forhandlingene. Det er ikke slik at Rett24 har noe akutt behov for å ta slike bilder, men jeg mener at det å forby en ellers ganske ordinær journalistisk handling er et såpass alvorlig inngrep i ytringsfriheten at vi må kunne kreve en klar lovregel, basert på en gjennomtenkt politisk vilje, sier han til Medier24.

Han mener at ingen er tjent med en slik løsning.

- I dette tilfellet har retten laget et forbud basert på en ganske liberal tolkning av en regel som så langt jeg kan se ikke er ment å dekke akkurat denne situasjonen. Om anken ikke fører frem, håper jeg Regjeringen kommer på banen og lager en tydelig regel som regulerer dette for fremtiden. Å godta forbud som ikke har tydelig forankring i loven er en «slippery slope» verken vi journalister eller noen andre er tjent med, fortsetter han.

Her er hele anken:

Anke til Høyesteretts ankeutvalg

Ankende part: Journalist Kjetil Kolsrud

1. Hva anken gjelder

Det ankes med dette over Borgarting lagmannsretts beslutning i straffesak mot Eirik Jensen av 28. juni 2018, for så vidt gjelder den delen av beslutningen som er angitt i punkt 4.7 tredje avsnitt. I dette avsnittet fremkommer følgende beslutning:

«Lagmannsretten nedlegger i denne saken også uttrykkelig forbud mot opptak av lagrettemedlemmene, også utenfor forhandlingen, det vil si i tiden før rett settes om morgenen, i pausene og i forbindelse med at forhandlingene avsluttes for dagen. Forbudet gjelder også opptak av lagrettemedlemmene på vei til og fra rettsmøtet og under opphold i rettsbygningen.»

Anken gjelder lovanvendelsen, i det det anføres at det i denne konkrete saken ikke foreligger rettslig grunnlag til å nedlegge et slikt forbud.

2. Prosessuelle spørsmål

Som journalist og redaktør i Rett24 er jeg direkte berørt av de begrensninger retten måtte sette for offentlighet i rettergangen. Interessen vil være aktuell så lenge den angjeldende ankeforhandlingen pågår. Saken starter i dag, 28. august 2018, og er berammet frem til februar 2019. Kravet til aktuell rettslig interesse er derfor oppfylt.

Saken reiser prinsipielle spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og gjelder en sak av så stor offentlig interesse at det er særlig viktig å få spørsmålet avgjort av Høyesterett, jf. tvl § 30-5.

3. Anførsler

Lagmannsretten har basert beslutningen på den tolkningen av domstolloven § 133 som Høyesteretts ankeutvalg la til grunn i HR-2016-1769-U. Saken gjaldt et tilsvarende fotoforbud i en drapssak.

I kjennelsen la ankeutvalget til grunn at selv om domstolloven § 133 etter sin ordlyd først og fremst tar sikte på selve rettsforhandlingen, «avskjærer den etter utvalgets syn ikke den videre forståelsen». Utvalget kom deretter til at formålet med bestemmelsen og reelle hensyn taler for at et forbud også bør kunne rette seg mot uønsket atferd utenfor rettssalen som kan tenkes å forstyrre forhandlingenes «orden og værdighet».

Ettersom brudd på Borgartings beslutning er straffbart etter domstolloven § 198, befinner vi oss i kjernen av legalitetsprinsippet i Grunnloven § 96. Foruten fordringen om at straff må forankres i en formell lovbestemmelse, stiller prinsippet innholdsmessige krav til straffelovgivningen: Straffebudene kan hverken være for upresist formulert (klarhetskravet) eller anvendes på tilfeller som ligger for fjernt fra ordlyden (analogiforbudet).

Prinsippet om offentlig rettergang er videre nedfelt i Grunnloven § 95. Ettersom straffebudet i dette tilfellet rammer helt ordinær journalistisk virksomhet, befinner vi oss også i kjernen av Grunnloven § 100.

Fotoforbudet berører i dette tilfellet en korrupsjonssak mot en fremstående polititjenestemann. Saken har derfor helt ualminnelig stor offentlig interesse.

Samlet tilsier disse momentene at det bør stilles særlig strenge krav til klarhet i hjemmelsgrunnlaget for et forbud som det foreliggende.

Det er på det rene at den handlingen som forbys i dette tilfellet, ikke faller inn under spesialbestemmelsen om fotografering i domstolloven §131a, da denne ikke dekker lagrettemedlemmer eller andre aktører enn tiltalte.

Det fremgår videre av forarbeidene til domstolloven § 131a at Straffeprosesslovutvalget (1969) for offentliggjøring av bilder fremskaffet av andre aktører enn de om faller inn under paragrafen, henviser til fotografiloven (nå åndsverkloven) og bestemmelser om privatlivets fred. Domstolloven § 133, som denne aktuelle beslutningen er hjemlet i, er ikke nevnt som alternativ. Som også ankeutvalget påpekte, synes ikke domstolloven § 133 i utgangspunktet å være rettet mot situasjoner utenfor «forhandlingen». For eksempel kan folk som forstyrrer forhandlingen, «vises ut».

Den sammenhengende hjemmelskjeden – fra en ordlyd i § 133 som ikke retter seg mot en situasjon utenfor forhandlingen, via ankeutvalgets utvidende tolkning i HR-2016-1769-U, til beslutningen i Borgarting – er ikke et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å straffesanksjonere normal journalistisk virksomhet i en sak av så stor offentlig interesse som dette.

At straffebudet slik det er formulert i selve sluttproduktet – Borgartings beslutning – er tilstrekkelig klart formulert, kan ikke avhjelpe eventuelle mangler ved hjemmelen som beslutningen bygger på. Å bygge beslutningen på ankeutvalgets konstatering av at domstolloven § 133 ut fra formålsbetraktninger og reelle hensyn «ikke avskjærer den videre forståelsen», er ikke tilstrekkelig i dette tilfellet.

4. Påstand

Borgarting lagmannsretts beslutning av 28. juni 2018 oppheves for så vidt gjelder forbudet mot å fotografere lagrettemedlemmene utenfor forhandlingen.