Innspilling av «hørespillet»: Morten Stokstad, Fredrik Solbu Jullumstrø og Atle Jørstad. Produsent Roy Furuhaug står.

VG har rekonstruert de hemmelige Cappelen-opptakene, og lager «hørespill fra virkeligheten»

Hvorfor var Gjermund Cappelen så misfornøyd med bare tre års strafferabatt? Noen svar får du kanskje i Krimpoddens rekonstruksjon av de første, hemmelige samtalene med politiet.

Publisert 15.06.2017 - 11:44

Denne artikkelen er over to år gammel.

Etter nesten et halvt år i retten ble straffesakene mot tidligere politimann Eirik Jensen og «narkobaron» Gjermund Cappelen foreløpig avsluttet i midten av mai.

Jensen fikk en påstand om 21 års fengsel, Cappelen «slapp unna» med 18 år. En gang etter sommeren kommer dommen.

Men hvorfor var narkobaron så skuffet over bare tre års strafferabatt?

Svaret ligger kanskje i noen av de første samtalene om det som senere førte til hele Jensen-saken.

Og nå har VG «spilt inn» disse samtalene, til siste episode av «Krimpodden».

Opptak, avskrift og opplesing

- Disse hemmelige lydopptakene ble spilt av i retten. Det var ikke lov å videreformidle selve opptakene, men det var ikke lagt ned noe forbud mot å omtale eller gjengi dem, sier VGTV-profilen Mads Andersen - som også er programleder for podkasten.

Krimekspert Øystein Milli, programleder Mads A. Andersen og rettskommentator Astrid Meland i VGs podcaststudio.

- Så vi har brukt helt vanlig journalistisk metode: Vi hadde tillatelse til å gjøre lydopptak under selve straffesaken. Men i stedet for å spille av opptakene, har vi skrevet dem ned, ord for ord. Og så redigert et manus, som vi så leser opp og spiller inn.

Altså et «radiohørespill fra virkeligheten», om man kan si noe sånt. Med VG-profiler som stemmer: Morten Stokstad leser Gjermund Cappelen, mens to politimenn leses av henholdsvis Fredrik Solbu Jullumstrø og Atle Jørstad.

Viser hva som skjedde i forkant

Medier24 har hørt gjennom podkasten, som - selv om man kanskje ikke skulle tro det var mulig etter uendelig antall nyhetssaker - bringer nye perspektiver.

Mads Andersen forklarer bakgrunnen for episoden slik:

- Dette er rett og slett for å vise hva som skjedde i forkant av at Cappelen tystet på Eirik Jensen, sier han.

Opptakene var hemmelige på flere måter. Ikke minst at Gjermund Cappelen, som da satt i varetekt, ikke visste at de ble tatt opp.

- Samtalene viser at han var villig til å gjøre det, hvor interessert politiet var i at han skulle snakke - og hvor langt de var villig til å gå han i møte. Slik sett blir dette en måte å forstå Cappelens enorme skuffelse på at han fikk en påstand om «bare» tre års strafferabatt.

- Vil det si at podkasten og samtalen er «fordel Cappelen»?

- Vi tar ikke stilling til skyldspørsmålet, hvilket lys dette stiller noen i - eller om Cappelen har grunn til å være skuffet. Men samtalene er veldig interessante for å forstå opptakten til denne saken, sier Andersen.

- Det som kommer frem i samtalene er både interessant, oppsiktsvekkende og aktuelt - og fyller etter min mening de fleste nyhetskriteriene, legger han til.

40 minutter, med «ekspertkommentarer»

Podkasten er delt opp i sju bolker med utdrag fra de til nå hemmelige samtalene, avbrutt av «ekspertkommentarer» fra krimjournalist Øystein Milli og rettskommentator Astrid Meland.

Til sammen er hele episoden 40 minutter, og for den som vet hva det vil si av tekst, ville dette blitt mange sider og tegn i avis eller på nett.

- Vi bruker medienes egenart på best mulig måte: Hvor er det best med gjengivelse av samtaler? Jo, det er i podkastuniverset.

- Er dette en form man kan se for seg for å gjengi samtaler, lydopptak eller lignende som ikke kan gjengis i opprinnelig form?

- Vi har i hvert fall åpnet en ny dør for publiseringsform, og akkurat i denne situasjonen passet det perfekt. Det er selvsagt mye arbeid, og vi har tatt ut det vi mener er interessant fra mange timers samtaler, sier Mads Andersen.

Han understreker samtidig - podkasten gir ikke noen nye, endelige svar på hovedspørsmålet - er Eirik Jensen skyldig?

- Forsvarerne til Eirik Jensen vil beskrive samtalene som et bevis på en kynisk Capplen, som «kunne selge bestemora si». Mens motsatt side vil si at det forteller om et meget tett samarbeid med en politimann.