Saken om VG-skandalen ruller videre i norsk presse – og flere medieledere har tatt til orde for at sjefredaktør Gard Steiro må gå av – eller i det minste at saken får konsekvenser for ham.
VG har på flere dager valgt å ikke kommentere sakskomplekset før deres interne granskning er ferdig. Den er ventet inneværende uke.
Med tydelig støtte til Steiro
Journalist og utvikler Einar Otto Stangvik i VG blir omtalt som en «uvurderlig ressurs» av flere internt i VG etter flere store avsløringssaker de siste årene.
Han opplever det som omtales som en krise – fra innsiden av VG-huset. Han forteller at saken er primært vanskelig for noen få enkeltmennesker – både i og utenfor VG.
– De fleste av oss lever lykkelig uvitende om hvor ille det er å ha stormen rettet mot seg. De beste blant oss – og det er helt andre enn meg – opplever jeg da tar godt vare på de som har det tungt. Det har vært min erfaring, når jeg har ligget nede for telling.
– Er du redd for at dere har fått en skramme – og hva kan dere eventuelt gjøre med det, tror du?
– Redd er nok ikke riktig ord. I denne situasjonen er skrammen åpenbar, men jeg mener ikke at den er symptomatisk på VG for øvrig. Det er begått feil, de må vi lære av. Jobben vi har å gjøre er dermed å rydde opp i det som har skjedd, sørge for at det ikke skjer igjen, og samtidig jobbe videre som før med alt det andre.
Som tidligere nevnt har flere av VGs kritikere tatt til orde for at saken må få konsekvenser for Gard Steiro – som både er øverste ansvarlig for hva VG publiserer – og som «hands on» på saken.
Noe av kritikken, og avsløringene fra TV 2, har gått på om avisen har gjort gode nok presseetiske vurderinger – og noen påstår at avisa har bevisst brutt en del prinsipper i kildebehandlingen. Dette har VG så langt ikke kommentert.
Mener Steiro er en stødig presseetiker
Stangvik har jobbet fem år i mediebransjen – og har vært involvert i en del store journalistiske prosjekter som har krevd at man holder presseetikken høyt.
– Mitt inntrykk av Steiro som presseetiker og redaktør har da vært entydig stødig og godt. Tydelig og urokkelig på det som har angått etikk, og alltid innforstått med sitt ansvar. Erfaringene jeg baserer dette på er situasjoner hvor en redaktør antakelig kunne ofret enkeltmennesket for den hardtslående saken, og sluppet unna med det, men det har aldri vært et tema. Etikken har gjerne vært komplisert, men alltid av selvsagt viktighet, forteller Stangvik og fortsetter:
– Samtidig har jeg opplevd ham som åpen for innspill på alle andre områder, og lydhør for idéer om hvordan noe kan gjøres annerledes. Jeg har inntrykk av at terskelen lenge har vært lav for å si hva man mener i VG, og at det er løftet videre av Steiro. Som leder både ser og hører han de rundt seg, og bryr seg betydelig mye mer om dem enn hva en leder over lagvis av mellomledere behøver å gjøre. Jeg mener bestemt at det både har noe å si for de ansatte – det har det i alle fall for meg – og for leserne.
– Hjørnestein som holder meg i journalistikken
– Du skriver i gruppa «Norske Journalister» på Facebook at: «Hvis han nå må gå, så har et ikke ubetydelig ankerpunkt til bransjen forduftet for meg» – hva mener du med det?
– Jeg skriver det ikke som et malplassert ultimatum – prosessen som leder til det ene eller andre får gå sin gang – men hans eventuelle avgang vil gjøre VG, og bransjen, betydelig fattigere. Jeg trives i journalistikken, men har ingen unik dragning mot den – jeg kunne antakelig gjort mer nytte for meg i andre bransjer. Det som holder meg i journalistikken er i stor grad menneskene jeg liker å jobbe med, og har stor respekt for. Steiro er høyt oppe blant dem, sier han og fortsetter:
– Han er en av hjørnesteinene som holder meg i journalistikken.
– Har du noen tanker om kritikken mot Lars Joakim Skarvøy oppi dette?
– Jeg kjenner ikke, og har ikke jobbet med, Skarvøy, så det blir galt av meg å uttale meg om ham. Jeg kjenner heller ikke detaljene i denne saken, utover hva som er beskrevet i media, så jeg kan ikke uttale meg om den. Generelt så tenker jeg det er tøft å stå oppreist i møte med trykket fra både andre mediehus og folket for øvrig i slike saker, uavhengig av om man er politiker, journalist eller noe som helst annet – og det bør de fleste av oss bli stadig mer bevisste på.
