Einar Bitustøyl (1944 - 2021)

«Han hørte alltid på radio, til og med når vi spiste middag noen ganger. Han hadde en sånn propp i øret som var helt science fiction, tretti år før dagens earpods. Han blei etter hvert redaksjonssjef og programsjef i P1.»

Publisert 29.11.2021 - 09:31

Denne artikkelen er over to år gammel.

Einar døde 17. september 2021 etter omtrent ett års sjukdom.

Einar Bitustøyl blei født i 1944 på Rjukan. Han hadde tidlig en drøm om å bli journalist og om å jobbe i NRK. Men først ble det tre års tjeneste for Fredskorpset i Kenya.

Etter studier fikk han i 1974 napp på ei stipendiatstilling i NRK. Først var han på Marienlyst i Oslo, deretter i Bodø. I 1975 fikk han fast stilling i NRK som programsekretær.

Sønnen Tor Bitustøyl - et av mange «NRK-barn» - mintes farens arbeidsliv ved bisettelsen: «Min far hadde kontor på toppen av Bøndenes hus i Trondheim, ved Prinsenkrysset. Han laga reportasjer til forskjellige radioprogrammer og noen ganger fikk jeg være med. Jeg har gode minner fra turer jeg fikk være med på i NRKs amerikanske Dodge-van med rødt plysj-interiør rundt omkring i Trøndelag.

Han jobba med mye forskjellig i NRK. I en periode jobba han mye med sport. Jeg husker godt jeg satt på gulvet i kommentatorboksen på Lerkendal med streng beskjed om å være stille mens han kommenterte Rosenborg. Han kommenterte håndball også. I den tida var det omvendt fra i dag – man var først journalist – så idrettsekspert.

I 1987 tok han videreutdanning i u-landsjournalistikk og bodde i Oslo et semester. I forbindelse med studiet var har i en lengre periode i India og Nepal. Jeg husker reisebrevene han laga og som gikk på radio. Da flommen kom til Nepal og landsbyen han var i ble han evakuert ut på elefant. Året etter reiste han ut igjen. Denne gangen som reporter for TV-aksjonen i Afrika. Han leide en bil i Lusaka i Zambia og kjørte alene til Malawi og tilbake. På denne turen var han også på gamle tomter i Kenya. Han hadde med egne sprøyter i tilfelle krav om vaksinering på grensa og sigaretter til grensevakter så grensepasseringene skulle gli lettere.

Etter dette var han på en lengre reportasjetur i Thailand der han laga radio fra flyktningeleire på grensa til Kambodsja.

Hjemme i Norge fikk han stadig nye oppgaver i NRK som nå hadde flytta inn på Tyholt. Han var i en periode ansvarlig for værmeldinga. Når den av en eller annen grunn ikke kom da den skulle ringte folk til han å klaga. Jeg husker godt at vi så VM i fotball sammen. Han håpa alltid det ikke skulle bli uavgjort for da ble det ekstraomganger og straffespark, da kunne værmeldinga bli utsatt og klagetelefoner var garantert.

Da jeg gikk på videregående kjørte han meg ofte innom byen før han dro på jobb på Tyholt. Da hadde han ansvaret for de religiøse programmene i P1 og jeg husker vi hørte morgenandakten i Okstadbakkan. To ateister som ble velsigna hver morgen før de dro på jobb og skole.

Han hørte alltid på radio, til og med når vi spiste middag noen ganger. Han hadde en sånn propp i øret som var helt science fiction, tretti år før dagens earpods. Han blei etter hvert redaksjonssjef og programsjef i P1. I en periode var han sjef for trafikkradioen.

Han var med i mange utviklingsprosjekt, særlig husker jeg DAB. Han var mye involvert i den europeiske kringkastingsunionen og reiste mye i Europa. Han var med å utvikle trafikkvarsling og satt i styringsgruppa for utviklinga av værvarslingstjenesten YR. Min far hadde et godt liv i NRK, han snakka alltid positivt om jobben og den var en viktig del av livet hans og identiteten hans.»

Innsendt av Tore Rosshaug