Takk, Nils Henrik

Siste punktum er satt. Historien om et langt, variert, spennende og hederlig journalistliv er slutt.

Sápmi føltes fattigere da jeg fikk den triste nyheten om at du hadde forlatt oss. Å minnes deg er den beste trøsten, men akkurat nå er sorgen tyngst.

Du var en treffsikker, grundig, ærlig og sterk journalist. Blant de beste. Du kjente og kunne ditt samfunn. Samtidig var du alltid på leit etter nye sider ved det, og dette utvidet perspektivet.

Takket være din iherdige innsats i flere tiår, har Sápmi – og folket – blitt sterkere, klokere og modigere. Du gjorde Sápmi rikere når du formidlet sakene dine.

Laksefiske og ressursene i utmarka var en del av din oppvekst. Naturen ga deg en forståelse av hvordan ting henger sammen. Dette lå i bunnen for alt du gjorde. Naturen formet deg også til det varme mennesket du var.

Ydmykhet, godt humør, vennlighet og smilet var dine kjennemerker.

Du hadde jobber og tillitsverv som ga deg erfaring, kunnskap og kontakter. Dette var en del av ballasten du hadde med deg i din jobb som journalist helt fram til du måtte slutte i jobben på grunn av sykdommen.

Ikke mange journalister har et slikt fundament som du hadde. Jeg er glad og stolt over å ha fått jobbe sammen med deg, første gang på 1980-tallet i Ságat og etter det i mange år i NRK Sápmi.

I forrige uke var Harry og jeg på reportasjereise. Vi snakket om deg gjennom hele turen. Jeg hadde samlet notater og dokumenter som jeg trengte, i en mappe. På innsiden av den hadde du skrevet ditt navn. Du hadde sikkert mappen med deg på en av dine mange reportasjereiser.

Du var sammen med oss, Nils Henrik.

Hvil i fred, gode venn.