Kairo (NTB-AFP-Reuters): Egypts nye antiterrorlov forbyr journalister å stille spørsmål ved myndighetenes versjon av terrorangrep. Terrormistenkte skal straffeforfølges i spesialdomstoler.
- Bes godkjente søndag kveld den nye antiterrorloven som kritikerne kaller svært betenkelig.
Loven verner politi og soldater mot rettsforfølgelse ved overdreven bruk av vold i tjeneste, nærmere bestemt i forbindelse med såkalte antiterroroperasjoner. Terrormistenkte skal stilles for nyopprettede spesialdomstoler.
Loven kommer i kjølvannet av drapet på landets riksadvokat i et bilbombeangrep i juli, men menneskerettighetsgrupper mener loven er skreddersydd for å knuse politiske motstandere.
Fakta om Egypts nye antiterrorlover
- Straffeforfølgelse av terrormistenkte skal hurtigbehandles i spesialdomstoler. Enhver som kjennes skyldig i å ha sluttet seg til grupper myndighetene har definert som terrorgrupper, risikerer opptil ti års fengsel.
- Finansiering eller ledelse av terrorstemplede grupper kan straffes med dødsstraff eller livstid i fengsel, altså opptil 25 år.
- Oppfordring til vold, inkludert «ideer som oppfordrer til vold», og opprettelse av nettsider som anses for å spre terroristbudskap, kan straffes med mellom fem til sju års fengsel.
- Journalister kan straffes med bøter på opptil 25.000 dollar (rundt 200.000 kroner) dersom de bestrider myndighetenes offisielle informasjon om væpnede angrep. Det originale utkastet til loven la opp til fengselsstraffer, men ble endret på grunn av massive protester i Egypt og internasjonalt.
(Kilde: BBC, AFP, Reuters).
– Knebler journalister
Kritikerne påpeker dessuten at loven knebler mediene ved å true med store bøter for journalister som bestrider offisiell informasjon om terrorvirksomhet. Den åpner nemlig for bøter på opptil 500.000 kroner for alle som sprer «falsk» informasjon om militante angrep eller militære operasjoner mot militante.
Dermed kan ethvert medium som bestrider den offisielle versjonen, bli bøtelagt, påpeker Dalia Fahmy i den USA-baserte organisasjonen Egyptian Rule of Law Association overfor Al Jazeera.
– Loven her er et system som ikke beskytter folket, men staten. Det vitner om en konsolidering av makten hos den utøvende myndighet, sier Fahmy, som er førsteamanuensis ved Long Island University.
Opprør
Egypt står overfor et voksende voldelig opprør nord på Sinaihalvøya, der den mest aktive væpnede gruppa har sverget troskap til IS, ekstremistgruppa som kontrollerer store områder i Syria og Irak.
Det væpnede opprøret, som har kostet flere hundre soldater og politifolk livet, har tiltatt kraftig i styrke siden den daværende hærsjefen Sisi styrtet den islamistiske, folkevalgte presidenten Mohamed Mursi etter masseprotester mot hans styre i 2013. Hovedstaden Kairo og andre byer er også blitt rammet av angrep.
Sisi har siden slått brutalt ned på både fredelige og væpnede islamister og forbudt bevegelsen Det muslimske brorskap, som Mursi tilhørte.
Tusenvis fengslet
Flere tusen angivelige islamisttilhengere er blitt satt bak lås og slå, og hundrevis er dømt til døden. Blant de dødsdømte er Mursi og andre brorskapstopper.
Brorskapet er blant gruppene som egyptiske myndigheter har satt terrorstemplet på, og regjeringen skiller ikke mellom denne og ytterliggående grupper som IS. Det muslimske brorskap sier de sverger til fredelige midler og regnes som et moderat islamistisk alternativ.
I februar godkjente Sisi en annen antiterrorlov som ga myndighetene drastiske fullmakter til å forby grupper som «skader nasjonal enhet» eller «forstyrrer offentlig orden».
(©NTB)
