Nå er TV 2 snart i mål med general­oppgjøret etter #MeToo. Har behandlet 18 varsler mot åtte personer

- Vi har behandlet 18 varsler om uønsket, seksuell oppmerksomhet. De retter seg mot åtte personer som hadde tilknytning til TV 2 da vi startet dette arbeidet i fjor høst.

Det sier organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Sarah Willand i TV 2 til Medier24.

Og deler i dette intervjuet dermed for første gang resultatet etter snart fire måneder med en ekstraordinær varslingskanal i bedriften, med påfølgende behandling av varslene.

- Hvilke konsekvenser har disse sakene fått?

- Flere av de har ført til personalmessige konsekvenser, svarer Willand.

- Hva vil det si? Har noen blitt sagt opp?

- Personalmessige konsekvenser innebærer jo flere reaksjonsformer, inkludert advarsler. Et arbeidsforhold kan dessuten avsluttes også på andre måter, men jeg ønsker ikke å kommentere for mye om dette, av hensyn til personvernet. Jeg kan i alle fall si at alle varslene er blitt tatt på alvor og fulgt opp.

 

Fra travel høst til MeToo

For å spole tida litt tilbake først:

TV 2 hadde lagt en helt ny strategi og var nesten i mål med tidenes største nedbemanning. Selskapet hadde brukt over ett år på å kutte over 150 årsverk. Bergen stod midt i en stor flytteprosess til Media City. Også i hovedstaden nærmet seg en exit fra de gamle lokalene i Karl Johan.

Mediehuset nærmet seg «enden på visa» i fjor høst. De begynte å se lyset.

Så kom lønnsforhandlingene i november. Full skjærings med klubben og trusler om overtidsnekt, som ville lammet hele drifta.

Under overflaten ulmet også #MeToo. Men det hadde ikke tatt helt av i Norge.

Ikke før Aleksander Schau sendte 24 historiske Twitter-meldinger lørdag 11. november 2017.

Da tok det av.

Og det skulle handle veldig mye om TV 2. Kanskje aller mest om Sporten, og en håndfull profiler som allerede hadde forlatt kanalen. Dog ikke alltid med en gang, og overskriften handlet om hvordan sportsredaktør Vegard Jansen Hagen hadde visst om sex-trakassering uten å gripe inn.

 

Totalt flere enn 18

Samtidig som «gamle saker» fikk oppmerksomhet, bestemte TV 2 seg for å ikke gi seg med det. Selskapet brukte sine relativt ferske rutiner til å sette opp en ekstraordinær varslingskanal. Nyhetsredaktør Karianne Solbrække gikk sjelden hardt ut og slo fast at man nå måtte «røske opp det siste ugresset med rota».

Så ble det stille. Senest 15. februar ønsket ikke organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Sarah Willand overfor TV 2 å si noe om antall varsler, og begrunner det med at man ikke hadde full oversikt.

Før nå - når behandlingen av dem nærmer seg en ende.

Når TV 2 snakker om 18 varsler om «uønsket seksuell oppmerksomhet», er det antallet som passer inn under denne definisjonen - som er fra likestillingsloven.

Disse 18 varslene gjelder personer som var tilknyttet selskapet i fjor høst. Det vil si at de fleste sakene som var omtalt i november, ikke er en del av dette.

Og det totale antall varsler er også flere enn disse atten:

- Vi ønsket å ta et oppgjør med alt, ikke bare seksuell trakassering. Derfor ønsket vi å få vite om alt som måtte være av kritikkverdige forhold, alt som ikke var varslet om tidligere. Vi har også fått mange andre nyttige innspill til hvordan vi kan bli bedre, sier Willand.

 

- Har delt mye, men vi har også et arbeidsgiveransvar

Da #MeToo for alvor sprakk i Norge og TV 2, var selskapet veldig åpne. Siden ble det mer lukket. Senest overfor Aftenposten i februar ville mediehuset ikke opplyse om antall varsler.

- Det viktigste for oss gjennom prosessen var at vi hadde en ryddig og ordentlig prosess. Det handler om å ta både varslerne og den det varsles mot på alvor. Jeg er ikke enig i at vi ble mer lukket.

- Det er ikke ryddig å tilfredsstille medienes spørsmål om antall når dette ikke er klart og vi ikke har fått behandlet det ordentlig med de berørte. Så får vi heller tåle at vi blir forsøkt fremstilt som lukket, når vi i realiteten har vært de som har vært mest åpne, mener direktøren. 

- Men det har sikkert Arbeidertpartiet og Høyre også hatt lyst til å svare medier som TV 2, når journalister har presset partiene til å opplyse om sånt. Hvorfor skulle det være annerledes for dere?

- Her må jeg bare svare for arbeidsgiveransvaret vårt. Og nettopp der ligger også en forskjell - det er formelt annerledes hvis vi snakker om noen som er ansatt og noen som er tillitsvalgt, svarer Willand.

- I den grad du kan svare på det: Føler du at varslerne føler at prosessen har vært god?

- Jeg kan selvsagt ikke svare på andres vegne. Men de tilbakemeldingene vi har fått fra ansatte, tillitsvalgte og verneombud tyder på at folk har opplevd seg godt behandlet, sier Sarah Willand.

I tillegg til egne ansatte har TV 2 benyttet seg av eksterne rådgivere og psykologer.

- Og jeg er glad for at mange har fått sagt fra, sier Willand videre.

 

«Mange som ikke har gjort jobben sin»

Hun gjentar budskapet fra i fjor om hvordan TV 2 bestemte seg for å «bruke anledningen» til å finne ut om det fortsatt fantes en ukultur i TV 2.

I det ligger - og denne proessen bar til en viss grad preg av - at dagens ledelse i stor grad ryddet opp etter tidligere sjefer.

- Vårt ansvar var å ta tak i dette da muligheten kom. Vi ville sørge for at vi ikke satt med skylapper på i dette arbeidet. TV 2 skal være et godt og trygt sted å jobbe. Folk skal behandles ordentlig. Og vi er genuint opptatt av at ingen skal være større enn TV 2. De spillereglene gjelder alle, uavhengig av posisjon, sier Willand. 

- Men slik har det ikke alltid vært?

- Jeg tror vi kan si helt klart at det er mange som ikke har gjort jobben sin. Denne type handlinger var ikke akseptabelt før, men da ble det ikke tatt tak i det. Men det gjelder hele samfunnet. Jeg tror ikke dette er en TV 2-ting, en bransjesak, det er et samfunnsproblem. Og det var på tide å ta et oppgjør med det. 

Slik ble det også. Det var riktignok litt tilfeldig. Vel hadde TV 2 som mange andre pusset opp varslingsrutinene, etter en lovendring i fjor.

Men #MeToo startet med amerikanske skuespillere og Harvey Weinsteiin. I Norge fikk det ikke ordentlig fart før de nevnte Twitter-meldingene fra Aleksander Schau.

- Ville dette kommet uansett?

- Det håper jeg. Men det jeg kan si er at jeg er glad for at kampanjen startet, og at Schau gikk ut som han gjorde på Twitter. Det ga oss en tydelig anledning.

- Det gikk noen uker fra #MeToo kom til Schaus meldinger. Begynte dere arbeidet da, eller var dere allerede i gang?

- Vi hadde startet prosessen, det var på dagsorden. Men disse meldingene ga oss mulighet til å sette det enda tydeligere på dagsorden, det fikk enda større kraft.

 

- Ga en kollektiv kraft

Da Twitter-tiraden kom, kjente TV 2 og Willand seg umiddelbart igjen i fem saker. Men langt fra alle. Allerede dagen etter inviterte organisasjonsdirektøren derfor Aleksander Schau til en prat. De ville vite mest mulig, sier hun.

- Men for å sette det enda mer på spissen: Trengte dere en hashtag på Twitter for å finne ut at Davy Wathne kunne være litt stor i kjeften?

- Jeg ønsker ikke å kommentere enkeltpersoner, svarer Willand kontant og formelt.

Men legger til, mer på generelt grunnlag igjen:

- Det har nok vært en «kollektiv skam» i mange miljøer rundt dette temaet. På samme måte fikk det en kollektiv kraft, som fra et varslerperspektiv nok gjorde det veldig mye enklere - å gjøre noe som ellers kan ha en stor kostnad.

- #MeToo i mediene kom i stor grad til å handle om TV 2, men også andre mediehus har hatt flere saker. Følte dere at det ble ufortjent mye tyn i fjor høst?

- Nei, jeg opplever det ikke slik. Vi valgte tidlig å være åpne om det som kom fram. Og de hendelsene som da var omtalt - de beskrev hendelser som ikke var akseptable. Det var naturlig at det fikk oppmerksomhet. 

- Dere skulle ta et generaloppgjør. Fins det seksuell trakassering i TV 2 i dag?

- Ingen bedrifter kan garantere at det ikke gjør det. Vi må aldri glemme at det er enkeltmenneskers ansvar å oppføre seg. Så er det vårt ansvar å reagere kontant når de ikke gjør det. Og følge opp de som varsler. Jeg håper vi har vist at vi tar dette på alvor. Og at hvis noen bærer inne med noe som de har lyst til å fortelle om, så gjør de det. 

- Men det må også være den enkeltes valg. Vi skal ha respekt for at noen ønsker å ikke varsle, understreker Sarah Willand.

 

Når unntakstilstanden blir normalen

Som nevnt var det ikke noen rolig normaltilstand i TV 2 da #MeToo slo ned som en bølge i fjor høst. Siden Sarah Willand kom til jobben høsten 2015 har det knapt nok vært noe som heter normalt, med en kontinuerlig strategiprosess, påfølgende nedbemanning, avløst av andre kriser og konflikter, kombinert med to omfattende flytteprosesser.

- Når får dere en vanlig dag på jobb?

- Det har vært litt slik at unntaktilstanden blir det normale. Samtidig tror jeg ikke at den «vanlige dagen» kommer i TV 2. Det er alltid høyt tempo, mye som skjer og spennende utfordringer helt i front.

- Så skal vi ikke glemme at det er nettopp slike miljøer som tiltrekker seg flinke folk. Miljøer der det er høyt tempo, men ikke minst, hvor det skal knekkes nøtter som er mye vanskeligere å knekke enn andre steder. TV blir av og til dømt til døden. Det trigger de flinkeste folka, som vil løse de tøffeste utfordringene, noe som i seg selv skaper en utrolig spennende arbeidsplass og dynamikk. 

- Men for egen del: Innboksen din har aldri gått tom i løpet av disse årene?

- Nei, du må velge bort noe. Jeg tror det handler om å ikke la innboksen kontrollere deg, men du må kontrollere innboksen. Og så må du ta kontroll over hverdagen - slik at du også kan ta en padletur en kveld eller stå på ski ned et fjell i helgene, eller bare være med ungene og familien.

- Samtidig er det vanskelig for folk som meg, som er glad i å jobbe, å si stopp. Og jeg skal være så ærlig å si at slik det har vært de siste to årene, slik kan det ikke være i lengden, erkjenner Willand.

Kort tid etter at hun kom til jobben fra Egmont Publishing, startet mediehuset prosjektet «TV 2 i 2020». Det begynte som en omorganisering og ny strategi, men fra høsten 2016 og et drøyt år fram i tid handlet det i stor grad om nedbemanning. Før nyttår ble siste kapittel der skrevet, boka var lukket og de siste rettstvistene ble løst med forlik.

 

I samme periode kom også nyheten om at TV 2 Sumo skulle ansette 35 personer. Etter omorganisering og nedbemanning var man «tilbake» hvor prosessen startet: Strategien om å skape et medieselskap for fremtiden.

- Vi gjorde en tøff nedbemanning for å kunne investere på nye områder. Skal vi lykkes i framtida, var det nødvendig med ny kompetanse. Og i disse dager lukker vi daglig avtaler med nyansettelser i TV 2 Sumo.

- Vil det si at dere nå er i mål med omorganiseringen?

- Kommer man noen gang i mål med en slik omorganisering? Jeg vet ikke. I tråd med det vi har sagt i 2020-prosjektet er vi det. Men det kommer til å bli små justeringer hele tida. Og det er ikke nødvendigvis én modell eller struktur som er svaret på alle spørsmål, sier Willand.

- Men det kommer ingen store endringer eller nye prosesser i høst?

- Ett av målene med TV 2 i 2020-strategien var at vi ikke skulle gjennom tilsvarende store omorganiseringer fremover. Men selvsagt må vi gjøre nødvendige justeringer underveis, og garantier kan vi aldri gi.

- Det eneste som er sikkert er jo at vi vil fortsette å endre oss, siden rammevilkårene er under så store endringer. TV 2 er ikke lenger et tankskip som skal bruke to år på å snu oss rundt dersom de skjer noe i markedet. Det er en tanke som preger både organiseringen og de nye lokalene våre.

 

Erkjennelse 1: Det tok for lang tid

Vinteren 2016 ble det kjent at TV 2 jobbet med en ny strategi. Det ble tidlig klart at det gikk mot nedbemanning. I mai samme år ble hovedlinjene i strategien kjent. Så kom september, og beskjeden om kutt på opp mot 177 årsverk. Og den nedbemanningen varte og rakk i praksis nesten ut hele 2017.

- Tok det for lang tid?

- Det spørsmålet har vi stilt oss selv også. Jeg tror nok at vi hadde gjort det på en litt annen måte i dag, sier Sarah Willand.

- Hvis du ser på TV 2s historie, så handler det om 25 år med vekst. Vi har sett på omstillingene i bransjen som om vi var en stillehavsøy. Vi måtte få med organisasjonen inn på et behov for omstilling, og da var vi opptatt av å være ærlige, åpne og inkluderende.

- Også eksternt?

- Ja, du kan si: Det kommer av seg selv!

- Dere kan ikke skrive noe i en e-post eller melding på intranettet som ikke kan tåle å stå på trykk i Dagens Næringsliv og Medier24?

- Nei, og i slike prosesser får vi et sterkt søkelys på oss. Og vi var nok ikke godt nok forberedt på det enorme, eksterne trykket fra dag 1. Det ga også en ekstrabelastning på alle ansatte. Den åpenheten gir noen fordeler, men også noen kostnader, sier Willand.

Det har ikke manglet på harde beskrivelser fra internmeldinger som har kommet på trykk. Misnøyen har tidvis vært sterk. Men i god TV 2-ånd har alle likevel blødd for drakta. Sendingene har gått, hele døgnet, hver dag, året rundt. Også gjennom to omfattende flytteprosesser, som fortsatt ikke er i mål.

- Det er klart det påvirker en organisasjon å gå gjennom så mye. Men det som nesten er utrolig opp i alt dette: TV 2 skal på, koste hva det koste vil. Og det har vi fått til. Men det har nesten vært som å oppgrader en gammel Volvo, mens vi kjører i full fart på Autobahn, og alt bare skal fungere til en hver tid...

- Husk at midt opp i alt dette hr vi levert store mesterskap, tidenes seriesuksess, vi har flyttet i to byer - og ikke vært av lufta en eneste dag, sier Willand.

 

Erkjennelse 2: Snublet i lønnsforhandlingene

I det ligger det både mellom linjene og klart uttalt mye skryt av alle de ansatte i selskapet. Lagfølelsen er viktig for TV 2.

Men på ett punkt holdt det på å gå galt. 2. november 2017 førte et lønnsdiktat til full splid mellom ledelsen og ansatte. Det ble raslet med overtidsnekt og reaksjoner som ville truet selve sendingene, midt i en komplisert flytteprosess i Brgen.

Så gikk det 24 timer, ledelsen snudde og de ansatte fikk 3000 kroner mer i flatt tillegg.

- Det viktige her er ikke summen, men at bedriften anerkjenner verdien av samarbeid, uttalte klubbleder Henrikke Helland.

Fire måneder senere er det ikke vanskelig for Sarah Willand å erkjenne:

- Ja, vi snublet. Så evnet vi å gå tilbake og rydde opp i det. Det skal også kjennetegne TV 2: Her er det lov å feile, og det er lov å innrømme feilene. Vi kommer helt sikkert til å trå feil framover også. Men har vi en grunnleggende respekt for at vi kan finne løsninger sammen, skal vi klare å komme gjennom de neste gangene også.

Sammen med TV 2-sjef Olav Sandnes er det organisasjonsdirektør Willand selv som har stått fremst i mange av stormene de siste to åra. Hun har frontet både nedbemanninger, lønnsforhandlinger, MeToo og andre saker.

- Dine to første år har ikke akkurat vært noen popularitetskonkurranse?

- Det er selvsagt tøft til tider. Men som jeg sa det nylig på et internseminar: Den dagen jeg skal lede en nedbemanning og går gjennom det uten å kjenne det i magen, så er jeg ikke menneske igjen, jeg heller, sier Sarah.

- Men samtidig må du som leder ta noen tøffe valg. Vi måtte kutte kostnader i fjor. Og vi måtte bytte ut kompetanse. Hadde vi ikke gjort det, ville vi ikke gjort jobben vår, understreker hun. 

Tøffe valg gir også tøffe tilbakemeldinger. Slik revolusjonen ikke var noe teselskap, er heller ikke TV 2 noe sted for «viljeløse glassmaneter», slik sportssjef Vegard Jansen Hagen formulerte det i fjor.

Organisasjonsdirektør Willand fikk tidlig merke det:

- To uker etter at jeg begynte hadde vi innført en ny reisepolicy. Jeg skulle innom Sporten og snakke om noe helt annet. Men det var som å møte en flokk galopperende ville hester - om denne reisepolicyen, altså..., forteller hun - som en munter historie.

- Den typen temperatur skal vi også tåle. Så lenge vi har en gjenstidig respekt og tillit til hverandre, legger hun til.

 

Ny organisasjon og ny ledelseskultur

I to år har TV 2 vært i unntakstilstand. Men det er ikke omorganisering, nedbemanninger og varslingsrutiner en organisasjonsdirektør brenner mest for. Det er ikke det hun drømmer om overskrifter for.

Når sant skal sies: Organisasjonsutvikling, kompetanseheving og utvikling av en arbeidsplass på nye lokaler er kanskje heller ikke det som når de tabloide vinklingen.

Men det er ikke desto mindre viktig, understreker Sarah Willand. Særlig når man leder et selskap gjennom et volatilt marked med store endringer.

- Organisasjonen er helt avgjørende. La meg bruke #MeToo som eksempel: Det handler om å skape en kultur og et klima i en organisasjon for at her er det helt ok å si fra. Hvor det er tillit til at din leder tar deg i mot på en ordentlig måte. Varslingsrutiner og prosedyrer er ikke det viktigste her, det handler aller mest om kultur og ledelse, sier hun.

Ledelse og kanskje særlig mellomledelse har fått mye fokus i kjølvannet av MeToo. Mediebransjen er da også kjent for å være et sted hvor ledelse har vært litt sånn at den beste spissen har fått ansvar for å være spillende trener på sin avdeling. Her mener Willand at TV 2 har kommet lengre det siste året:

- Vi har gjennomført en «stille revolusjon» når det gjelder ledelse. Dette er temaer som knapt nok har vært på agendaen, som å snakke om hvilke forventninger vi stiller til våre ledere, og hvilken type atferd en leder bør bli kjent for. Jeg husker godt første mellomledersamling da vi skulle snakke om dette, og hvordan det rett og slett ble uvant og ubehagelig for mange.

- Dette er sånt som jeg brenner for, og som vi ikke har vært vant nok til å snakke om. For eksempel er det et privilegium å være leder. Hvis du ikke kan håndtere det, skal man heller ikke være sjef, sier Willand.

- Dere har jobbet mye med lederutvikling. Har det gjort lederne i TV 2 bedre?

- Det er vanskelig å svare bastant på. Men vi har i hvert fall fått mye mer bevisste ledere.

 

Vil framsnakke bransjen

I disse dager holder TV 2 på å lukke ansettelser i den nevnte rekrutteringen til Sumo. Sarah Willand er glad for at det kom mange kompetente søkere. Merkevaren og selskapet er fortsatt en attraktiv arbeidsplass.

Men i jakten på ny kompetanse, og kanskje særlig den tunge og teknologiske, er det ikke gitt at tradisjonelle mediehus vil vinne kampen, mener hun:

- Her har vi helt klart et forbedringspotensiale. Vi kommer fra en situasjon hvor alle ville på TV og bli noe i media. Jeg tror bransjen må jobbe mye mer systematisk på å sikre at vi oppleves som attraktive i arbeidsmarkedet. Mange år med nedbemanninger og nyheter om kutt kan også ha skremt folk, noe vi til en viss grad ser på utdanningsinstitusjonene.

- Hva konkret kan man bli bedre på?

- Vi har all grunn til å ha god selvtillit. De flinkeste folka tiltrekkes av de største utfordringene. En bransje som folk hele tiden forsøker å ta livet av, er en slik utfordring. Og hvilken annen arbeidsplass gir deg mulighet til å ta del i slike øyeblikk som vi kan hos oss?

- Når nyhetene dekker valget, når programavdelingen gir hele nasjonen Farmen-feber, eller når Sporten gir hele verden sykkel-VM fra Bergen så tar alle ansatte i TV 2 del i det. De er med på det laget som skaper disse øyeblikkene. 

- Vi må tørre å fortelle historiene, vise fram at dette er en bransje hvor vi fortsatt satser. I tilfellet med Sumo nå var det viktig å markedsføre bredt at vi skal ansette 35 personer, som et signal i seg selv, sier Willand. 

Disse 35 er blant dem som skal bygge framtida i TV 2. Og til tross for usikre rammevilkår, fallende seertall, global konkurranse og dyre rettigheter: Organisasjonsdirektør Willand er optimist:

- Framtida er spennende! Vi har bygd en viktig posisjon gjennom 25 år som allmennkringkaster. Og har selvtillit på at vi skal bygge videre på den.

- Hvor avhengig er den framtida av at Kulturdepartementet snart bestemmer seg for å betale dere for produksjon av nyheter?

- Vi har vært veldig tydelig på hva vi ønsker, og det jobber vi mot. Og så venter vi fortsatt i spenning på den endelige avgjørelsen, svarer Willand. Hun slår over i det som for dette intervjuet har vært unntaket; en litt mer formell modus med svar fra manus.

Slike svar som TV 2-sjef Olav Sandnes har måttet gi en rekke ganger de siste årene. På spørsmål om hvorfor det bare er én kvinne blant sju direktører i en av de to toppledergruppene.

- Ja, hvor viktig er det for den framtida at du ikke blir eneste kvinne i den gruppa?

- Når jeg snakker om at vi skal være en moderne medievirksomhet, så er mangfold en del av det. Her har vi ikke vært gode nok. Vi skal bli bedre. Kall det en slags fase to av generaloppgjøret, sier Willand. 

Hun viser samtidig til at nyhetsredaktør Karianne Solbrække er en del av redaktørgruppa, som også er en del av toppledelsen. På mellomledernivå er det også bedre.

Skal det bli flere kvinner på topp, handler det om tydelige mål, strukturer og gode prosesser.

Men samtidig:

- Det handler også bare om å bestemme seg. Og så får vi det til!