TV 2-sjef Olav Sandnes og organisasjonsdirektør Sarah Willand - her på TV 2s nye kontorer i Oslo.

Debatt

TV 2-spillet: Hvorfor skal staten gi 675 millioner kroner til et medieselskap som viser fingeren tilbake?

- TV 2s vilje til å tvære og krangle om tall, funksjoner og ansatte er provoserende, skriver Frode Bjerkestrand.

Denne artikkelen er over to år gammel.

I fjor høst ble det klart at TV 2 er eneste søker til den statlige konsesjonen for riksdekkende, kommersiell kringkaster i Norge. TV 2 har hatt den siden 1992, og har bygget et stort og lønnsomt konsern på å sende reklame med statens velsignelse.

Det har selskapet klart med hovedkontor i Bergen, som konsesjonen hele tiden har krevd.

Men forholdet mellom TV 2 og Kulturdepartementet har surnet. Blant annet på grunn av Bergens-kravet. TV 2 hevder de har sine fleste redaksjonelt ansatte i Bergen. Kulturdepartementet tviler på tallene.

Så absurd er dette spillet blitt. 

Konsesjonen skulle ha løpt fra nyttår. Men nå skriver vi snart mai, og saken er ennå ikke avklart. Siden konsesjonsteksten er enklere enn noen gang, er dette vanskelig å forstå.

Kravene er kokt ned til at hovedredaksjonen skal befinne seg minst 100 km fra Oslo, og at selskapet skal produsere daglige nyheter fra Bergen, drama på norsk og ha innhold for barn og unge.

Likevel har prosessen nesten gått i stå, og kulturminister Trine Skei Grande (V) sier det «vil ta litt mer tid».

Det er TV 2s vilje til å tvære og krangle om tall, funksjoner og ansatte som er så provoserende.

TV 2 har fått akkurat det selskapet ønsket seg, etter å ha truet politikerne med å flytte fra Bergen: Et statlig løfte om å få kompensert en del av kostnadene ved å være sentral nyhetsformidler fra Bergen.

Likevel forfaller prosessen i krangel om tall og figurer.

TV 2 hevder de har vist at de fleste som skal produsere såkalt «allmennkringkasting» skal sitte i Bergen.

Kulturdepartementet mener tydeligvis selskapets ledelse pumper opp tallene med personale som ikke akkurat har journalistiske oppgaver.

Tvekampen burde være unødvendig. Og TV 2 burde være mer opptatt av politikernes intensjon med konsesjonsavtalen.

Den er at selskapet skal ha et betydelig og selvstendig redaksjonsmiljø i Bergen, og at toppledelsen bør ha sine funksjoner der. Dette er tydeligvis tungt for TV 2-sjef Olav T. Sandnes å svelge.

To faktorer tilsier dette. Den første handler om den famøse sladden. Da BT fikk tak i dokumentet som viser fordelingen av TV 2-ansatte i Bergen og Oslo, var det sladdet.

TV 2 mente tallene måtte være hemmelige, på grunn av «konkurransehensyn». Noe som var et merkelig argument, så lenge TV 2 var eneste søker til konsesjonen.

At TV 2 senere fjernet sladden selv, viser at ledelsen erkjenner at argumentet ikke holdt vann. Sånt skaper tvil om selskapets utregninger tåler dagens lys, og om TV 2 egentlig ønsker å komme Kulturdepartementet i møte.

Den andre faktoren handler om TV 2s «nye planer». Først den 10. april forteller nyhetsredaktør Karianne Solbrække at TV 2 vil øke bemanningen i Bergen dersom de får en avtale med staten om kommersiell kringkasting.

Forklaringen hennes er at «det har vært et veldig høyt press på Bergen de siste månedene». TV 2 mener det er et spørsmål om selskapet har nok folk til å gjøre jobben, rett og slett.

Utspillet fra nyhetsredaktøren ser ut til å ha en funksjon: Å blidgjøre de stadig mer irriterte byråkratene i Kulturdepartementet. Alle som måtte gå i TV 2s forrige kuttrunde, blir neppe blidgjort av utspillet.

TV 2-ledelsen kan ikke ri to hester samtidig. Den kan ikke bedrive aktiv flytting av ressursene fra Bergen til Oslo, og samtidig be om flere hundre millioner kroner i en prosess der staten krever at de skal gjøre det motsatte.

Dette ser uansett ut til å ha vært den rådende strategien i TV 2s ledelse i konsesjonsprosessen, noe de siste ukenes nyheter fra selskapet viser.

Mange kaller TV 2-konsesjonen for en slags overgangsstønad. TV-reklame er et fallende marked. Seerne forsvinner til Netflix og andre strømmetjenester, og TV 2 må bygge en ny forretningsmodell de neste årene. Konsesjonen kan bidra til å gi TV 2 pustehjelp i en vanskelig overgangsfase.

Men hva man kaller det, er uinteressant. Når politikerne vedtar å gi et privat selskap 675 millioner av statskassens penger, tror jeg de fleste forventer at det spilles med åpne kort. Og at de beskjedne konsesjonskravene overholdes, uten for mye spetakkel.

Jeg antar at både byrådsleder Harald Schjelderup (Ap), kulturbyråd Julie Andersland (V) og en samlet kulturkomite på Stortinget er frustrert over TV 2s spill, men så langt har de gått forbausende stille i dørene.

Misforstå meg rett. Jeg ønsker at TV 2 skal ha konsesjon for kommersiell kringkasting de neste fem årene, og at selskapet skal satse på redaksjonen i Bergen, slik at den blir værende en god stund.

Det er ikke av lokalpatriotiske eller andre banale grunner. Det er fordi Norge er et lite land, som trenger en riksdekkende redaksjon, som motvekt til andre tunge og Oslo-orienterte medier.

Når medieøkonomien fortsetter å svikte, øker faren for at mediene løper i flokk, eller trekker seg tilbake til sine hjemsteder og regioner. Det gjør noe med perspektivet, kunnskapen og den kritiske sansen i hele befolkningen.

Å kreve at TV 2 har en stor og veletablert hovedredaksjon i Bergen, er derfor ikke et kjipt distriktspolitisk grep eller sysselsettingstiltak.

Det er bra for demokratiet.

Powered by Labrador CMS