«Som leder kjempet Egil og hele avdelingen mange kamper og fikk til mye. Egil brant for Skolefjernsynet. Også som leder fortsatte han å lage programmer.»
KirstenBråthen
Publisert
Egil Eikvil døde 23. april og ble 87 år.
Det var med Hans Julius Birkrem som leder, Skolefjernsynet startet prøvesendinger i 1962. Birkrem hadde vært i USA, Egil kom inn med litt lærer- og journalisterfaring fra NTB. Egil var den som Hans Julius satset på blant flere interesserte unge menn som fikk prøve seg med regi tidlig i det nystartede Fjernsynet. Birkrem ønsket Egil som sin nære medarbeider og partner, til å være leder av avdelingen i hans fravær. Egil lærte og lærte bort.
Jeg begynte i 1967, og den skolen gikk jeg. Den har preget meg siden. Egil har betydd mye for meg. Jeg har hatt de viktigste årene i arbeidslivet i Skolefjernsynet og Undervisnings-avdelingen. Det gir meg en mulighet til å reflektere bakover, hva som hendte i og rundt Skolefjernsynet.
Foran Egil Eikvil, bak Eva Reiss Abrahamsen, Tale Tveters, Eivind Aaeng, ukjent, ukjen, Helge TorsenBarbara Halden
Hvordan skulle så det norske skolefjernsynet være? Det var det vi skulle bygge, den lille gjengen med disse to lederne. Det skjedde gjennom dialog, men også med klar ledelse. Det vi alle var enige om, var at en allmennkringkaster måtte ha Skolefjernsyn. Ikke bare i Norge, men i hele Europa var det slik på 1960 og 1970-tallet. Foreldrene skulle ha full mulighet til å følge med på programmene for å lære selv og å vite hva barna lærte av Skolefjernsynet.
Det springende punktet i Europa og i Norge, ble formulert ganske enkelt, men det var komplisert. Skulle det være: Fjernsyn i Undervisningen eller Undervisning i Fjernsyn?
Dette ble diskutert heftig på konferanser i EBU, Den Europeiske kringkastingsunionen og i Norden. Egil var blant dem som deltok med innlegg og synspunkter både i EBU og i det nordiske samarbeidet. Fjernsyn i Undervisningen kontra Undervisning i Fjernsyn vant fram i Norden og BBC. Egils tidlige engelskprogrammer, krimserier med engelske skuespillere, er tydelige eksempler på det.
Det at fjernsynet skulle være der ute i virkeligheten hvor læreren ikke kunne ta elevene med, men vi kunne presentere i skolestua, ble viktig.
Det er et faktum at det ble stillingsstopp i Skolefjernsynet mens vi ventet på at Kirke- og undervisningsdepartementet oppnevnte den såkalte Bargemkomiteen. Den skulle se på undervisningens plass i fjernsyn og radio allerede tidlig på 70-tallet. Dermed ble det stillstand i rekrutteringen til Skolefjernsynet i den perioden da de andre avdelingene i fjernsynet virkelig utviklet seg og vokste. Vi måtte vente på NOU´en fra regjeringen og den politiske behandlingen.
På 70-tallet hadde vi både arbeiderpartistyrte og borgerlige regjeringer. Jeg husker at Bjartmar Gjerde som Kirke- og undervisningsminister ønsket at Skolefjernsynet skulle flytte til Volda. Det ble heldigvis ikke aktuelt. Resultatet ble at Skolefjernsynets stilling i NRK var nærmest den samme etter stortingsmeldinger og politisk behandling, men vi hadde tapt noen år der vi hadde stillstand. Det var tilsvarende debatter i Sverige og Danmark. I Sveriges Televisjon er fortsatt UR – Undervisningsradioen, en viktig aktør.
Som leder kjempet Egil og hele avdelingen mange kamper og fikk til mye. Egil brant for Skolefjernsynet. Også som leder fortsatte han å lage programmer.
Skolefjernsynets kataloger og undervisningsavdelingens program viser bredden i avdelingen og hans engasjement.
Med årene ble vi til Undervisningsavdelingen og utvidet repertoaret, ble slått sammen med Skoleradioen og også dekke voksenundervisning.
Egil skrev ofte og i flere sammenhenger om hva som har vært motto for Skolefjernsynets programmer. To sentrale begreper: Vi skulle være et vindu mot verden og i alle sammenhenger, vise respekt for forskjeller. De står som mantra for programarbeidet under Egils ledelse. Skolefjernsynet ble tidlig et vindu mot verden i skolestua. Allerede i 1972 besøkte vi en flyktningleir i Zambia og møtte flyktninger fra Angola, da en portugisisk koloni.
Tidlig ble Skolefjernsynets programmer et instrument for forståelse, toleranse og demokrati. Den irske fredsprisvinneren i 1998 John Hume uttalte ”Respect for difference must start in the classroom.” Titlene på mange programserier viser at det har vært viktig. Da Norge etter hvert ble et flerkulturelt land, laget vi programmer fra flere av landene innvandrerne kom fra, og program med innvandrerbarn i Norge blant annet fra Pakistan, India og Tyrkia.
Skolefjernsynet var tidlig ute med å tekste program på samisk. Det første programmet ble sendt på våren 1996. Det aller siste programmet som ble sendt i Skolefjernsynet var et samisk program.
Ikke alle var enige i at NRK skulle produsere undervisningsprogram selv.
5. desember 2001 i det første styremøtet da Jon Bernander ble kringkastingssjef vedtok styret at Undervisningsavdelingen med Skolefjernsynet ble lagt ned. Det var vi uenige i.
