VG har sopet inn SKUP-diplomer med han på laget. Nå skal Lars Håkon Grønning sørge for at E24 lykkes med gravingen

– Jeg klarer ikke å kjenne på den helt store dramatikken ennå. Jeg flytter bare 50 meter fra den pulten jeg har nå, sier Lars Håkon Grønning til Medier24 med et smil.

Tidligere denne uken ble han presentert som ny nyhetsredaktør i E24. Og selv om han rett nok bare flytter rundt hjørnet i Schibsted-bygget i Oslo – ettersom E24 og VG sitter på samme etasje – så blir det like fullt en stor forandring.

– Det har vært 15 fantastiske år

For Grønning har vært 15 år hos VG. Blant annet som journalist, leder for økonomi og politikk, reportasjeleder og de seneste årene som nyhetssjef på dagsorden.

– Det hadde føltes mer dramatisk hvis jeg hadde byttet jobb og gått til et annet mediehus. Men det er klart, det er naturlig å reflektere litt. Jeg sier farvel til kollegaer jeg er fryktelig glad i. Jeg kjenner på det. Men først og fremst så gleder jeg meg, sier Grønning. 

De 15 årene i VG-systemet har vært innholdsrike. Både på godt og vondt.

– Først og fremst har det vært utrolig gøy. Det har vært 15 fantastiske år, preget av mange oppturer, men også noen krevende perioder, sier han.

Og utdyper:

– Jeg begynte i VG omtrent da opplaget var på topp. Etter det har jeg vært med på flere nedbemanningsrunder som alle har vært krevende.

– På disse 15 årene har nesten alt blitt bedre i pressenorge. Vi leverer journalistikk på et høyere nivå, vi forteller det på en bedre måte og arbeidsmiljøet er blitt bedre. Men én ting som ikke er blitt bedre er at vi er blitt færre. Det har vært flere runder hvor man har vært nødt til å si ha det til flere gode kollegaer. Det har ikke vært noen fine opplevelser, sier Grønning.

– Giske-saken skulle vi selvsagt vært foruten

En annen lite hyggelig opplevelse var den store Trond Giske/Bar Vulkan-saken i vinter. Der spilte Grønning en viktig rolle i den interne VG-rapporten og tiltaksarbeidet som ble iverksatt i etterkant. 

VG måtte først beklage – og ble også felt i PFU tidligere i høst: VG på fem punkter i Vær varsom-plakaten, mens granskningsrapporten ble felt på to punkter.

Grønning medgir at prosessen var svært krevende. 

– Det er selvsagt ikke en situasjon man ønsker å havne i. Men det gjorde vi, og jeg prøvde å løse det på en så samvittighetsfull og grundig måte som mulig. Jeg har også vært så heldig at jeg har fått jobbet fulltid med å følge dette opp internt nå i etterkant. Det har vært et privilegium å bruke all tiden på å dukke ned i interessante presseetiske problemstillinger, forteller han.

Sentralt i tiltaksarbeidet var den mye omtalte endringsloggen som VG implementerte i mai. 

– Det er et grep jeg er glad for å ha vært med å ta. Vi har også fått en egen kildemanual. Dette har vært de gode tingene som har kommet ut av denne saken. Men vi skulle selvsagt vært den foruten, sier Grønning innstendig. 

Han mener VG har tatt mange lærdommer av skandalen.

– Mange av de feilene som ble gjort i Giske-saken er selvsagt ikke unike. Det er feil som er blitt gjort i norsk presse før. Men det var likevel en viktig påminnelse om at det er viktig å gjøre håndverket godt, sier Grønning.

– Det som står sterkest igjen hos meg er viktigheten av å stille åpne spørsmål. Det var noe av det sentrale som sviktet i denne saken. En erfaring hos VG i perioden etterpå – der andre mediers søkelys var på oss – var at det kom mange spørsmål hvor det ble lagt mange premisser, og noen ganger uriktige premisser. Det gjorde det vanskelig å svare på. Det var en viktig lærdom, og den kommer til å sitte igjen hos meg i lang tid, sier Grønning.

– SKUP-prisen er den største oppturen

Inntrykk gjorde også en helgetur til SKUP-konferansen i Tønsberg i 2017. Men da av det positive slaget.

For på spørsmål om hva som er den største oppturen i sin VG-karriere, er Grønning krystallklar: 

– Den største oppturen i VG er definitivt 1. april 2017, da vi vant SKUP-pris og tre diplomer. Det var ufattelig gøy, og noe jeg er veldig stolt av. Det var viktig både for VG, reporterne og meg personlig, sier Grønning.

– Da jeg begynte i VG tidlig på 2000-tallet så drømte jeg om å jobbe der nettopp fordi VG var ledende på undersøkende journalistikk. De var best i klassen. Men etter jeg kom inn var det en lang periode der vi ikke klarte å levere slik vi skulle. Men i 2017 kom vi tilbake dit jeg mener VG skal være. Det var utrolig gøy, sier han.

Da VG og Grønning tok nesten rent bord i 2017 hadde ikke avisen vunnet en SKUP-pris siden 2003. 

Grønnings rolle i VGs forvandling til et SKUP-monster har vært sentral, og i 2017 avslørte han overfor Medier24 at noen av nøkkelordene var tilrettelegging, tillit og koordinering i gravegruppa. 

Nå blir imidlertid Grønning nyhetsredaktør for en E24-redaksjon som aldri har vunnet noen SKUP-pris, og heller ikke har markert seg med undersøkende journalistikk de siste årene.

Det ønsker Grønning å endre.

Vil hente hjem SKUP-pris til E24

– Jeg har lært veldig mye av min nåværende sjef, Gard Steiro, men det viktigste er et mantra han har som jeg veldig enig i: En redaksjon som ikke driver med undersøkende journalistikk er ikke en ordentlig redaksjon.

– Det betyr ikke primært de lange og omfattende prosjektene som skal vinne SKUP-priser, men det handler om et tankesett og en måte å jobbe på i hverdagen. Det handler om en undersøkende tilnærming til journalistikken hele veien, stille gode spørsmål og hente inn dokumentasjon og belyse problemstillinger fra flere sider. Hvis man gjør det over tid, så kommer man også over saker det er verdt å bruke mer tid på og jobbe lenge med, sier Grønning.

– Så da er målsettingen å hente hjem en SKUP-pris til E24?

– Det er mindre redaksjoner enn E24 som har vunnet SKUP-diplom og den store journalistprisen, så jeg ser ikke noe strukturelt i veien for at E24 ikke skal kunne klare det, sier Grønning med et smil.

– Men det er ikke noe hovedfokus for meg nå. Det viktigste er at E24 skal bli bedre på den undersøkende journalistikken i hverdagen. Jeg skal først bruke tid på å bli kjent med folkene og organisasjonen der. Så blir min hovedoppgave å sørge for at journalistene får rammebetingelser til å levere så gode saker som mulig. Det er et uttalt mål om levere mer egen journalistikk, sier Grønning.

Og legger til med et smil: 

– Men ingenting ville gledet meg mer enn om vi kom oss til en SKUP-pris på sikt, sier han.

 Skal gjøre økonomijournalistikken mer tilgjengelig

Forutsetningene for de gode avsløringene er i hvert fall til stede innen økonomi og finans, ifølge Grønning. 

– Dette er ett av de aller viktigste områdene i Norge å gjøre undersøkende journalistikk på, fordi det er i denne sektoren det forvaltes mest makt. Det er også hovedmotivasjonen til at jeg ønsket meg denne utfordringen her, sier Grønning.

– Det er også viktig å sørge for at journalistikken innenfor økonomi og næringsliv når ut så bredt som mulig. Det skjer fort at det blir journalistikk som leses av enkelte grupper. 

– Men i et demokratisk perspektiv er det viktig at flest mulig engasjerer seg i disse problemstillingene. Derfor er det viktig for meg å gjøre dette stoffet mer tilgjengelig, slår han fast.

– Hva med ditt eget forhold til økonomi- og næringslivsjournalistikk?

– Jeg tror ikke det var børskompetansen min som gjorde at Gard L. Michalsen ansatte meg. For det er ikke noe jeg har jobbet veldig mye med, selv om jeg i VG også har hatt ansvaret for økonomi og politikk. Jeg er med andre ord ikke helt blank.

– Det er primært den journalistikkfaglige kompetansen jeg skal tilføre, og ikke ny fagkompetanse på børs og finans. Det er E24 godt forspent med allerede, sier Grønning.

– Må bli flinkere til å stille krav til maktkilder

37-åringen mener også pressenorge er godt forspent med dyktige journalister i 2019.

– Norsk presse holder et høyt nivå. Sammenlignet med for eksempel 15 år siden, så slipper man i dag i mindre grad unna omtrentligheter, og man blir lettere tatt på faktafeil. Men det er også utfordringer, sier Grønning.

Og utdyper:

– Da jeg begynte som journalist så var det verdens mest naturlige ting å ringe til en saksbehandler i et departement eller et tilsyn, for å kunne prate om en sak. Nå opplever man stadig oftere å nesten bli beskyldt for trakassering, hvis vi ikke har ringt til informasjonsavdelingen først. Vi har i mindre grad mulighet til å snakke direkte med dem som kan noe om sakene. Det er en utfordring det er viktig å stå imot, sier han. 

Oppfordringen til kollegaer over hele landet er derfor klar:

– Vi må bli flinkere til å stille krav til maktkilder på en høflig, saklig og dannet måte. Vi skal ikke nødvendigvis alltid innfinne oss med at det er infoavdelingen vi må forholde oss til. Vi bør i større grad søke primærkildene for informasjonen, sier Grønning.

En av de norske journalistene han for øvrig blir ekstra begeistret over jobber hos konkurrenten NRK.

– Jeg er veldig imponert over den viktige jobben som Vegard Venli har gjort for å få åpnet aksjonærregisteret. Det har gitt et helt nytt og viktig verktøy til norsk presse.

– Da han vant den store journalistprisen (i 2016, journ.anm.) var det kanskje den mest fortjente prisen som er blitt delt ut, avslutter Grønning.

Eksakt dato for når han bytter ut VG med E24 er ikke satt, men vil skje i løpet av noen få uker.