E24-journalister har aksjer i Schibsted - skriver likevel om selskapets milliardhandel: – Et grått felt

Det Schibsted-eide økonominettstedet E24 har tirsdag skrevet flere saker om det Schibsted-kontrollerte selskapet Adevintas oppkjøp av Ebays rubrikksatsing for svimlende 85 milliarder kroner. 

I dekningen opplyser E24 om at det er en mulighet for at noen av deres redaksjonelle medarbeidere eier aksjer i Adevinta.

Se skjermdump av fotnoten lenger ned i saken!

Redaktør Gard L. Michalsen forteller at E24 har brukt formuleringer som den som er nevnt i sakene deres i flere år. 

Han begrunner bruken og praksisen slik:

– Det har vært, og er fortsatt slik at de ansatte i Schibsted, også i E24, kan delta i et aksjespareprogram i Schibsted. Og gjennom dette kan noen ha noen få aksjer i Adevinta etter splitten høsten 2018, sier Michalsen til Medier24.

Samtidig understreker han:

– Størrelsen og antall aksjer de ansatte kan få gjennom spareprogrammet er begrenset, og det er ingen redaksjonelle medarbeidere som har store aksjeposter i selskapet.

– Et grått felt i presseetikken

Presseetiker Trygve Aas Olsen mener at tilfellet med E24s ansatte og Adevinta er en interessant sak.

Han mener saken berører et «grått felt» innenfor presseetikken, og vil dermed ikke slå fast at avisen har gjort noe galt i denne saken. 

– Jeg tenker at dette er et spesialtilfelle. Her har ikke journalistene kjøpt aksjene på normal måte på børsen, men blitt invitert til å eie deler av bedriften de jobber i, sier han til Medier24 og legger til:

– Så kan man si at de journalistene som skriver om disse aksjene, burde solgt seg ut eller ikke vært en del av denne avtalen. 

For å illustrere forskjellen mellom dette og det å kjøpe børsnoterte aksjer, tegner han opp et tenkt eksempel: 

– Hadde journalistene eksempelvis kjøpt aksjer i Norwegian på børsen, og så skrevet en sak om hvor bra flyselskapet gjorde det, så hadde det nærmest vært oppsigelsesgrunn, sier han.

Aas Olsen tror ikke at en slik praksis finner sted i E24.

– Om E24s journalister aktivt handler på børsen, noe jeg ikke tror de gjør, er det åpenbart i strid med presseetikken, sier han.

– Unngå problematiske bindinger 

Postdoktor ved Institutt for mediefag ved Universitetet i Stavanger, Nina Kvalheim, ønsker ikke å kommentere denne saken direkte, men deler likevel noen generelle betraktninger om journalisters bindinger og presseetikk. 

– Man bør unngå å ha problematiske bindinger, og jeg er opptatt av at journalistikken skal være så uavhengig som mulig, sier Kvalheim til Medier24. 

Hun er også klar på at det er viktig at journalistene utviser åpenhet om sine egne bindinger.

– Dette må kanskje vurderes fra tilfelle til tilfelle, men man bør uansett være åpen og tydelig om bindinger som journalist. Det er ønskelig at leseren skal være sikker på at journalisten ikke har noen annen agenda enn å opplyse om saken, sier hun.

– Kan ikke handle på børsen

E24-redaktør Michalsen understreker  at de redaksjonelt ansatte i E24 har et klart regelverk å forholde seg til når det gjelder aksjehandel og børsvirksomhet.

– Ifølge regelverket vårt kan ikke de redaksjonelt ansatte i E24 handle aksjer på hovedlisten på Oslo Børs eller i andre markeder knyttet til børsen, sier han.

Det eneste unntaket ved denne regelen, er aksjene de ansatte kan kjøpe gjennom spareprogrammet, ifølge Michalsen.

– De ansatte får da overført aksjer fire ganger i året, og har ingen påvirkning på når, eller til hvilken kurs de får disse aksjene til. Om de ønsker å selge disse aksjene, må de også varsle dette til en leder i forkant, sier han. 

– Helt naturlig å dekke kjøpet tett

Michalsen minner samtidig om at E24 tradisjonelt sett ikke har publisert mye egen journalistikk om Schibsted.

I dette tilfellet var det derimot riktig å gjøre det, mener han: 

– Slik som nyhetsbildet har vært de tre siste dagene, har det vært helt naturlig for oss å dekke kjøpet tett. Det er jo en av de største historiene på Oslo Børs i nyere tid, sier han.

Michalsen understreker også at han synes det er bra at dette presseetiske temaet blir tatt opp og diskutert.

– Den praksisen og fotnoten vi bruker i dag, har vi som sagt hatt lenge. Så kan dette selvsagt være en anledning til å diskutere hvorvidt vi burde hatt andre formuleringer, opplyse hvem som eier aksjer - og om de det gjelder ikke bør kunne skrive om Schibsted i det hele tatt, sier han avslutningsvis.