Tirsdag gikk fristen for å levere høringsinnspill om forslaget til ny E-tjenestelov ut. Norsk Presseforbund har levert et knallhardt høringsinnspill, hvor de tar til orde for å forkaste hele lovforslaget.
«Forslag til ny lov om Etteretningstjenesten er så problematisk, at det bør forkastes. Bare vissheten om at kommunikasjon kan bli lagret, vil føre til at kilder ikke tør ta kontakt med mediene. Forslaget utgjør et inngrep i ytringsfriheten som gjør at samfunnet kan gå glipp av viktig informasjon», skriver de på sine nettsider.
– Overvåkingsregime
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, mener forslaget fra departementet ikke er gjennomarbeidet nok, og at man ikke har sett grundig nok på konsekvensene forslaget kan få.
– Jeg blir oppgitt over at det er gjort så lite vurderinger knytta til ytringsfrihet, kildevern og retten til privatliv, når man foreslår å innføre det største overvåkingsregimet Norge noen gang har sett, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, til Medier24.
Floberghagen mener dette er en sak hvor det er viktig å si klart ifra at de mener forslaget ikke holder vann, bryter med både grunnloven og den europeiske menneskerettskommisjonen og understreker at konsekvensene av forslaget for nordmenn flest kan bli alvorlige.
– Det som foreslås her er en enorm «håv» når det gjelder innsamling av metadata og åpner også for en mulighet til søk i hva personer kommuniserer om. Så sies det at dette er begrenset til kommunikasjon mellom personer i ulike land, men man innrømmer samtidig at det kommer til å innebære innsamling av en del kommunikasjon mellom nordmenn, sier Floberghagen.
Hun understreker samtidig at hun har respekt for E-tjenesten og departementets intensjon bak forslaget, som er å stoppe og avdekke potensielle terrorforsøk, eller andre former for alvorlige trusler mot sikkerheten i Norge.
– Et viktig ledd i lovarbeidet
Flere har tidligere tatt til orde for at det nye lovforslaget kan svekke kildevernet, om det skulle bli vedtatt slik det står i forslaget.
– Problemet er at E-tenesta sjølv skal vurdere vilkåra for å gjere unntak for kjeldevernet, sa Wessel-Aas til Medier24 før jul, og viste til §9-6 Nødvendighetskrav for behandling av fortrolig kommunikasjon med særlige yrkesutøvere.
Departementet skriver at «Etterretningstenesta skal ikke behandle opplysninger som er fortrolig kommunikasjon mellom (…) journalist og kilde eller tilsvarende fortrolig kommunikasjon som nyter særlig menneskerettslig vern, med mindre vektige samfunnshensyn gjør behandlinga strengt nødvendig».
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Tone Skogen, skriver i en e-post til Medier24 at det er bra at det er stor interesse rundt forslaget.
«Regjeringen har lagt opp til en grundig, demokratisk prosess. Høringsfristen gikk ut i går, 12. februar. Forsvarsdepartementet har mottatt over 80 høringssvar fra ulike samfunnsaktører, og det er bra at lovforslaget skaper stor interesse. Etterretningstjenesten jobber for å beskytte Norge og vår demokratiske styreform mot utenlandske trusler. Lovverket må legge til rette for at oppdraget kan utføres på en måte som er i tråd med våre grunnleggende samfunnsverdier og menneskerettigheter. Nå skal vi bruke tid på å lese og vurdere synspunktene, før vi fremmer en proposisjon til Stortinget. Høringen er et viktig ledd i lovarbeidet, og vi tar på alvor de kritiske merknadene vi har mottatt», skriver hun.
– Vesentlige mangler
Det har kommet inn over 80 høringsinnspill til utkastet til ny lov for Etteretningstjenesten, blant annet fra en rekke av presseorganisasjonene, NRK, Datatilsynet og Advokatforeningen.
I sitt eget høringsinnspill tar Norsk Presseforbund til orde for å utsette vedtak av loven til man har mer informasjon på bordet om konsekvensene av forslaget slik det står i dag.
«Vi mener høringsnotatet har vesentlige mangler, ved at det ikke anskueliggjør hvilke samfunnsmessige konsekvenser inngrepene vil ha, og da særlig betydningen for samfunnets kildevern. Dessuten er det – som vi kommer tilbake til under – ikke foreslått kontrollmekanismer som veier opp for de alvorlige inngrepene tiltakene utgjør. Forslaget bør derfor utsettes til vi har et mer opplyst grunnlag til å gjøre gode vurderinger og avveininger», skriver Norsk Presseforbund i sin uttalelse.
Forsvarsdepartementet har tidligere avvist at de vil utsette høringsfristen, slik blant annet advokat Jon Wessel Aas har tatt til orde for.
«Nedkjølende effekt på samfunnsdebatten»
Også Norsk Redaktørforening er kritisk til forslaget, og skriver i sin høringsuttalelse at det er «reell grunn til å frykte at forslaget vil svekke kildevernet».
I oppsummeringen av uttalelsen sin har de lagt inn følgende seks punkter:
- Det foreliggende forslag på flere punkter bryter med gjeldende rettstilstand og våre nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser.
- Konsesjonene til etterretningstjenesten og kriteriene for innsamling av metadata er alt for vide.
- Domstolskontrollen med søk i metadata og innsamling og søk i innholdsdata er for svakt utviklet.
- Verken reglene for innhenting eller domstolsgodkjenning inneholder tilstrekkelige mekanismer for å beskytte kildesensitivt materiale i tråd med internasjonale standarder eller vår nasjonale rettspraksis.
- Det er reell grunn til å frykte at forslaget vil svekke kildevernet og føre til en nedkjølende effekt på nyhetsformidlingen og samfunnsdebatten.
- Vi mener forslaget må gjøres til gjenstand for en langt grundigere utredning og debatt enn hva denne altfor korte høringsrunden gir muligheter for.
– Tar kildevern på alvor
Kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet, Lisa Nordøen, understreket for kort tid siden overfor Medier24 at departementet tar kildevern på alvor.
«Forsvarsdepartementet tar kildevernet på alvor. Kildevernet er en grunnleggende verdi i vår demokratiske rettsstat, og det er viktig for departementet å foreslå lovgivning som er i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser på området.
Vi setter pris på at Norsk Journalistlag har skrevet høringsuttalelse, og vil lese og vurdere alle innspillene nøye i det videre lovarbeidet», skrev hun i en e-post.
Statssekretær Tone Skogen, sa til Medier24 før jul at hensynet til kildevernet står høyt i det nye lovforslaget.
«Hensynet til kildevernet står høyt. I lovforslaget har vi derfor innført som hovedregel at Etterretningstjenesten ikke kan behandle slik informasjon og unntaket er svært strengt. Unntak må godkjennes av etterretningssjefen personlig og vil bli særskilt merket. EOS-utvalget vil kontrollere bruken nøye», sa hun i en e-post til Medier24.
– Tar ikke kildevernet på alvor
Også Norsk Journalistlag har vært ute og kritisert det nye lovforslaget, og har levert en krass høringsuttalelse.
NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud har vært ute og kritisert regjeringen for å ikke ta kildevernet på alvor.
– Dette forslaget, i kombinasjon med forslaget til nye kjeldevernreglar frå Justisdepartementet, viser at regjeringa ikkje tek kjeldevernet på alvor. Her må dei, i begge høver, gå tilbake og sjå kva krav EMD steller, sa hun til Medier24 i forrige uke.
I høringsuttalelsen sin skriver NJ at de mener deler av forslaget er i strid med artikkel 10 i EMK.
«Vårt hovedpoeng i uttalelsen er at forslaget om et digitalt grenseforsvar, er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 sitt vern av anonyme kjelder. Et slikt overvåkingssystem vil utvilsomt gi journalister vanskeligere arbeidsvilkår. Utkastet strider mot flere sider av våre menneskerettslige forpliktelser, men NJs hovedinnvending er at forslaget mangler tilstrekkelige og uavhengige kontrollmekanismer mot misbruk og vilkårlighet av fortrolig kommunikasjon mellom journalist og kilde», skriver NJ i uttalelsen.
– Et større inngrep enn departementet gir uttrykk for
Også Datatilsynet er kritiske til lovforslaget, og trekker blant annet fram trusler mot retten til privatliv, blant annet slått fast i artikkel 8 i EMK.
I sin høringsuttalelse skriver de:
«Vi mener at lovforslaget ikke er i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og at det derfor ikke kan vedtas i sin nåværende form.
Ifølge Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) art. 8 må et inngrep være i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn. EMD har etablert en rekke minimumskrav som må være oppfylt for at bulkinnhenting av kommunikasjonsdata skal være i tråd med menneskerettighetene. Etter vårt syn fyller ikke lovforslaget disse kravene.
Vi mener forslaget utgjør et mye større inngrep i norske borgerens privatliv enn det departementet gir uttrykk for, og at det vil innebære et skadepotensial for vårt demokratiske samfunn».
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var på NRK Dagsrevyen tidligere denne uken og kommentere innspillene fra blant annet Datatilsynet. Han understreket at det ikke er aktuelt å legge bort forslaget, på tross av kritiske innspill og ønsker om utsettelser.
«Nei. Det er ikke aktuelt å legge den bort. Jeg mener også at Datatilsynet bør respektere at vi lever i et demokrati, og at det er på denne måten vi utvikler lovgivningen vår», sa han i sendingen, ifølge Aftenposten.
